Her dør drømmen

Flyktninger skytes, dumpes og drukner mens Europa bygger gjerdene stadig høyere.

PÅ EN KLAR DAG kan man se Spanias kyst fra det nordlige Marokko. Hundrevis av flyktninger har druknet i forsøket på å komme seg inn i Europa ved å krysse Middelhavet, ofte i svært dårlige båter.

De siste ukene har presset mot Europas sørlige grense fått et annet sentrum: De spanske enklavene Ceuta og Melilla i Marokko.

Spansk politi har registrert mer enn 11 000 forsøk på å krysse grensen bare i Melilla mellom januar og september i år, melder The Times. Før det har det bare vært noen hundre forsøk i året.

I flere omganger har mange hundre flykninger stormet mot gjerdene ved grensen samtidig. Med provisoriske stiger har de overveldet grensevaktene, og noen har klart å komme seg inn i enklavene, mens andre har måttet gi opp. Flere er blitt drept, og tusenvis av flyktninger oppholder seg i Marokko, mens de venter på en sjanse til å prøve igjen.

SVÆRT MANGE av de afrikanske flyktningene har reist i måneder, noen ganger år, for å komme til grensen.

- De kommer fra veldig mange land. Ghana, Nigeria, Sierra Leone, Senegal, Guinea, Mali og Kamerun er de viktigste, sier forsker Jørgen Carling ved Institutt for fredsforskning (PRIO) til Dagbladet.no.

Ofte har familiene brukt alt de hadde for å sende en av sine unge menn til Europa, og desperasjonen blant flyktningene er stor.

- Jeg er 19 år gammel og forlot Kamerun i mai. Jeg kom til Melilla for en uke siden. Jeg bodde to måneder i skogen. Jeg dro fordi vi er fattige, vi har ingenting. Jeg ville bli et bedre menneske og gjøre fremtiden lysere for oss. Familien min solgte jorden de eide for å gi meg pengene til å reise til Europa. Pengene fikk meg til Marokko, forteller Simon Fortu til BBC.

BBC møter ham i en flykningeleir i Melilla. Han er en av de heldige som har kommet seg inn.

- Jeg vet jeg må sove her i et telt, men en dag vil jeg komme til det store Spania. Jeg vil gjøre hva som helst der, ta hvilken jobb som helst. Jeg kan ikke dra hjem tomhendt. I så fall ville jeg sett mindre ut enn en maur. Familien ville si at jeg kastet bort pengene deres på ingenting. Det ville vært utrolig trist og vondt, sier Fortu.

Det er lite sannsynlig at han får bli i Spania.

MINST ELLEVE ARFRIKANSKE flyktninger ble drept sent i september og i begynnelsen av oktober i de desperate forsøkene på å komme seg inn i de små spanske territoriene.

Fem peroner ble skutt, sannsynligvis av marokkanske sikkerhetsstyrker, da de forsøkte å komme seg over sikkerhetsgjerdet rundt Ceuta 29. september.

Urolighetene førte til opprør blant flyktningene som bor under svært dårlige forhold på den marokkanske siden av grensegjerdet.

I dagene etter denne hendelsen ble forsøkene på å komme seg over gjerdet stadig gjentatt, og i 3. oktober prøvde 700 flyktninger å storme gjerdet i Melilla. 200 av dem klarte det. De påfølgende dagene ble det gjort flere desperate forøk fra store grupper å komme seg over, og 4. oktober ble seks mennesker til drept i sammenstøt med marokkansk politi.

- Europeiske myndighet må gjøre noe. Situasjonen til disse menneskene er forferdelig, de har ingenting. De som ankommer grensen er bare ti prosent av de som starter den lange reisen for å komme til Europa. Mange dør på veien, uttaler Xavier Casero fra Leger uten grenser til BBC.

SPANSKE MYNDIGHETER har nå blåst støvet av en gammel avtale fra 1992 som gir dem rett til å sende flyktninger som kommer inn i Spania via Marokko, tilbake til Marokko igjen.

Dermed blir det opp til Marokko å avgjøre skjebnen til de mange tusen afrikanerne på vei mot Europa.

- Vi har hindret over 25 000 illegale innvandrere i å ta seg til Europa de siste tre årene, men vi kan ikke være Europas politi, sier marokkanske myndigheter ifølge BBC.

Denne helgen meldte frigjøringsbevegelsen i det marokkansk-okkuperte Vest-Sahara Polisario at de hadde funnet hundrevis av afrikanske flyktninger forlatt i ørkenen. Flyktningene skal ha blitt dumpet der av marokkanske sikkerhetsstyrker, og står i fare for å dø av sult og tørst.

FN har uttrykt dyp bekymring over flyktningenes skjebne, mens marokkanske myndigheter benekter at de dumper mennesker i ørkenen.

Spanske humanitære organisasjoner melder at så mange som 1000 flyktninger er deportert til Vest-Sahara den siste tiden, og at åtte allerede er drept.

Men Vest-Sahara er ikke det eneste stedet flyktningene er strandet. Jørgen Carling anslår at mange tusen afrikanere er fanget i transit sør for Europas yttergrenser.

- De oppholder seg utenfor de Spanske enklavene, i Vest-Sahara, Libya og Tyrkia. Det blir venterom for folk som har reist i mange måneder - og så møter veggen. Dette er nytt, forklarer Carling.

DE SISTE 15 årene har presset på Europas sørlige grense blitt stadig sterkere. Afrikanere som lever i nød og fattigdom har lite å tape på å begi seg ut på den lange reisen til Europa. De fleste prøver å komme seg inn via transittlandene Libya og Marokko og det marokkansk-okkuperterte Vest-Sahara.

Mange drar med båt fra Vest-Sahara til Kanariøyene. Innvandringen i sør er egentlig et problem helt fra Kanariøyene i vest til Egeerhavet i øst. Det har gått i bølger hvor trykket har vært størst.

Den spanske kystvakten er kraftig rustet opp, dermed er det vanskeligere for båter å ikke bli oppdaget. Mens flyktninger og menneskesmuglere tidligere krysset det smale Gibraltarstredet, legger de nå oftere ut på reisen lenger inn i Middelhavet, der strekningen er lenger. At reisen er lenger, øker også farene:

- Vi kjenner til flere tilfeller der båter har fått motorstopp, og drevet i havet til passasjerene har dødd av sult og tørst, forteller Carling.

SAMTIDIG MED DEN økende flyktningestrømmen, øker Europa kontrollen og ruster opp grensene.

- Det er blitt mer fokus på samarbeidet med transittland som Marokko og Libya, forteller Carling.

EU vil at disse i større grad skal stoppe flyktningene før de kommer til Europa.

Spania og Marokko har hatt en lang rekke pågående konflikter seg imellom. Blant annet vil Marokko at Spania skal overlate enklavene og noen ubebodde øyer til dem. Spania har på sin side protestert mot den marokkanske okkupasjonen av Vest-Sahara.

Nå kan Marokko bruke flyktningene som pressmiddel.

Spania har tonet ned kritikken, mot at Marokko setter i verk strengere tiltak for å stanse flyktninger. Det samme har foregått i Europas forhold til Libya.

- Italia presset på for å få opphevet den internasjonale våpenboikotten mot Libya, fordi de ville utstyre den libyske kystvakten med våpen. Det har de gjort, opplyser Carling til Dagbladet.no.

FOR Å LETTE PRESSET har EU også krevd at Marokko skal innføre visumplikt for afrikanere, men mange har fremdeles adgang til å komme visumfritt inn i landet.

Med Schengenavtalen fikk EU og EØS-landene felles yttergrense, og innvandringspolitikken skulle koordineres. I og med at man kan reise visum- og passfritt innenfor Schengen-området, vil en flyktning som kommer seg inn i Spania kunne reise over hele området.

SPANSKE MYNDIGHETER har flere ganger uttalt at resten av Europa ikke tar problemene deres på alvor. Det regnes at en million illegale immigranter lever i Spania. En spansk lov tillater myndighetene å internere flyktninger i 40 dager, men dersom man ikke da har funnet ut hvor de kommer fra, så de kan sendes tilbake, er de nødt til å slippe flyktningene fri.

De fleste afrikanere kommer uten pass og papirer.

Tidligere i år ga spanske myndigheter et generelt amnesti til illegale immigranter som hadde arbeid. I en periode kunne disse få arbeids- og oppholdstillatelse dersom de registrerte seg. Flere hundre tusen fikk lovlig opphold på denne måten.

Samtidig fortsetter arbeidet med å stoppe flyktningene.

Akkurat nå pågår arbeider for å gjøre gjerdet rundt Melilla dobbelt så høyt. 

Samtidig øker kritikken mot spanske og marokkanske myndigheter:

- Jeg er dypt bekymret for flyktningenes skjebne. Hendelsene i enklavene peker på et mye større problem: Den nødvendige forflytningen av mennesker på tvers av landegrenser, sa FNs generalsekretær Kofi Annan ifølge BBC.

Leger uten grenser har uttrykt dyp bekymring i forhold til flyktningene i leirene i Melilla:

- det oppsto panikk blandt 700 mennesker i de midlertidige leirene, uttalte organisasjonen etter raidene mot gjerdene.

DET FINNES TROLIG ingen løsning på flyktningproblemet langs Europas sørlige grense. Når EU og de søreuropeiske landene skjerper sikkerheten, overvåkningen og immigrasjonsreglene, kommer rapportene fra menneskerettighets-organisasjonene om desperate forhold og overgrep mot flyktninger og uverdige forhold de fattigste av de fattige. Og dersom man åpner for at flere får innreise, øker strømmen av mennesker som vil inn.

Det er EUs store frykt.

Det er liten grunn til å tro at problemet forsvinner så lenge nøden i Afrika er så stor, og den europeiske velstanden så uendelig mye større.

- Det er ikke politisk vilje i Europa til å slippe flyktningene inn. Nå er det sånn at krig og forfølgelse gir lettere opphold enn ren nød og fattigdom. Det er en uløselig knute. Men man må prøve, innenfor rammene av en definert politikk, å begrense de menneskelige lidelsene, sier Carling til Dagbladet.no.

Han mener man for eksempel bør koble kontroll og overvåkning tettere til redningstjenester. Mange flyktninger har druknet rett foran øynene på kystvakten, selv om disse gjør så godt de kan. Han mener dessuten man må jobbe mot en raskere saksbehandling, det er både forebyggende, og bedre for de som venter på å få avgjort sin skjebne.

GJERDENE LANGS enklavene Ceuta og Melilla er bare et stillbilde av et mye større problem, som ikke har noen enkel fysisk løsning.

Den spanske statsministeren Jose Louis Zapatero ga nylig sin diagnose av problemet:

- Titusener flykter fra tørke, borgerkrig, sult og ekstrem fattigdom. Dette vil fortsette å være et problem i årene som kommer, så lenge EU ikke gjør en spesiell innsats for å hjelpe de afrikanske landene flyktningene kommer fra, sa han ifølge BBC. 

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

LEVER I SKOGENE I MAROKKO: Kamerunske flyktninger forbereder et måltid i skogen i Marokko, nær grensen til Melilla. Mange bruker måneder og år på å komme seg til Europas yttergrense, og de prøver ofte mange ganger å ta seg inn, uten å lykkes.
SENDES TILBAKE: En gruppe flyktninger på flyplassen i Ouxda i Marokko venter på å bli sendt hjem til Senegal 10. oktober.
PÅGREPET OG SENDT TILBAKE: En afrikansk flyktning roper på vann fra bussen som skal frakte ham til den marokkanske interneringsleiren.
PROTESTERER: Omlag 100 mennesker demonstrerte for å få spanske myndigheter til å gi de afrikanske flyktningene opphold i Spania. Her er demonstrantene foran det spanske konsulatet i Hamburg i Tyskland fredag 14. oktober.
DØDELIG VANDING: En gruppe flyktninger fra Senegal på vei til Oujda i Marokko etter å ha blitt dumpet av marokkansk politi sør i Marokko. I løpet av gruppens 10 dager lange vandring døde seks av flyktningene.
INGEN ENKLE LØSNINGER: - Det er ikke politisk vilje i Europa til å slippe flyktningene inn. Men man må prøve, innenfor rammene av en definert politikk, å begrense de menneskelige lidelsene, sier forsker Jørgen Carling ved PRIO.
STILLE ETTER STORMEN: To spanske soldater vokter grensen mellom Melilla og Marokko 15. oktober. Etter flere uker med voldsom uro og kamper er det relativt stille ved grensegjerdet.
DOBBELT SÅ HØYT GJERDE: Akkurat nå pågår arbeider for å gjøre gjerdet rundt Melilla dobbelt så høyt. Samtidig øker kritikken mot spanske og marokkanske myndigheter for brudd på menneskerettighetene.
EU MÅ TA AFFÆRE: - Så lenge EU ikke gjør en spesiell innsats for å hjelpe de afrikanske landene flyktningene kommer fra, får man ikke bukt med den voldsomme strømmen av flyktninger til Spania, mener den spanske statsministeren Jose Louis Zapatero.
UTEN HÅP: De afrikanske flyktningene som prøver å komme seg inn i Europa kommer hovedsaklig fra Ghana, Nigeria, Sierra Leone, Senegal, Guinea, Mali og Kamerun. Mange lever nå under svært dårlige forhold i flyktningeleire i Ceuta, Melilla og i Marokko.
SÅRET: En afrikansk flyktning har bandasjerte hender etter å ha forsøkt å forsere piggtrådgjerdet i Melilla.
UTTRYKKER URO: - Jeg er dypt bekymret for flyktningenes skjebne, sa FNs generalsekretær Kofi Annan om situasjonen ved de spanske enklavene Ceuta og Melilla.
BLIR SENDT TILBAKE: En ung mann i den midlertidige flyktningeleiren i Melilla. Nå har spanske myndigheter blåst støv av en gammel avtale som gjør at de kan sende de afrikanske flyktningene tilbake til Marokko.
FESTNING EUROPA: Spanske soldater patruljerer gjerdet som skiller Europa fra Afrika i den spanske enklaven Ceuta på det marokkanske fastlandet. De siste ukene har 11 flyktninger blitt drept og mange flere skadet i forsøkene på å ta seg inn i Europa via enklavene.