- Her er det ingen overklasse

Hundre stortingspolitikere om svette, tårer og klasse.

DINE FORELDRES INNTEKT avgjør om du blir uføretrygdet, skrev Magasinet på nett denne uka i artikkelen Rike barn leker best. I vår serie om klasse har vi spurt samtlige stortingspolitikerne om hvilken klasse de mener at de tilhører.

100 av 169 har svart.

MOREN TIL stortingsrepresentant Jørund H. Rytman (Frp, født 1977) slet seg fra jobb til jobb som dagmamma og renholder. Familien måtte snu på hver eneste krone. Rytman skriver at han vokste opp i «den lavere klassen».

- Jeg la merke til at mine venner fikk kulere og dyrere leker enn det jeg hadde. Spesielt husker jeg de gangene kristne venner av min mor kom på besøk med mat. Da husker jeg gledestårer fra min mor, og at dette var noe man takket for og ba om i aftenbønnene. Dette gjorde inntrykk, skriver Rytman til Dagbladet.no.

HVER FJERDE som har svart Dagbladet.no mener de tilhører arbeiderklassen. Og det er kanskje ikke så overraskende at ingen mener de tilhører overklassen.

Mange forteller at de har vokst opp i trange kår. En av dem er Aps Terje Klungland. (Født 1963)

- Jeg kommer fra et hjem med seks unger der min far var i arbeid i anleggssektoren. Mine foreldre hadde det tøft. Anleggssektoren og trygdemulighetene på den tiden var ikke som i dag, ikke lønnen heller. Jeg husker godt da jeg fikk de første lær-fotballskoene mine. Da var jeg vel ca. 10 år. Jeg var så stolt at jeg sov med dem den første natten. Bare til sammenlikning tror jeg min sønn hadde seks-sju par før han startet på skolen, forteller Klungland.

FOR ARBEIDERPARTIET har det naturlig nok vært viktig å knytte seg til en arbeideridentitet. Og selv om mange vil påstå at dette har forandret seg, står fortsatt dette sterkt blant Ap-representantene.

- Jeg tilhører «grunnstammen» i folket. Min bakgrunn er en solid utdannelse i Posten. Jeg har tjent folket som det heter, skriver Aps stortingsrepresentant Torny Pedersen, født 1946, til Dagbladet.no.

Hun forteller at han opplevd klasseskille mens han levde 35 år i gruvesamfunnet Sulitjelma i Nordland.

- For øvrig var jeg glad for ikke å tilhøre «sossen». De hadde det ikke bra og visste ikke helt hvem de skulle tørre å snakke med, skriver Pedersen.

Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet (35) skriver at på både mors- og farssida av slekta er det utelukkende arbeidsfolk og småbrukere.

- Far min jobbet hele sitt yrkesaktive liv i NSB, mens mor for det meste var hjemmeværende. Etter hvert tok hun seg deltidsarbeid som hjemmehjelper i kommunen, skriver Myrli.

Aps Sigvald Oppebøen Hansen (46) skriver at foreldrene ikke hadde råd til å gi alle barna den utdannelsen de ønsket. Torgeir Micaelsen, født 1979, skriver at det gjør noe med klassetilhørigheten din når du har opplevd at man rett og slett må vente på neste lønning før avveiningen om kjøp av ting kommer på bordet.

- Jeg tilhører den delen av representantene på Stortinget som har skitt under neglene og jeg er stolt av å være industriarbeider, sier Ap-representanten Tor Arne Strøm (født 1952) til Dagbladet.no.

HELLER IKKE FRP liker å identifisere seg med «fiffen».

- Jeg er som folk flest. Oppvokst på bensinstasjon, militærtjeneste, utdannelse og arbeid, skriver Ketil Solvik-Olsen, som er 34.

Men ifølge flere av stortingspolitikerne går ikke skillelinjen lenger først og fremst mellom arbeideren og de som eier produksjonsmidlene, men snarere mellom den såkalte intellektuelle elite og folk flest.

- I det perspektivet befinner jeg meg godt plassert blant folk flest, skriver Frps Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, 35.

Frps partiformann Siv Jensen (1969) mener også at den gamle klassinndelingen ikke gjelder lengre.

- Jeg mener klassebegrepet er en marxistisk idè som ikke kan benyttes på dagens samfunn. Derfor mener jeg det er både umulig og meningsløst å plassere meg eller andre i noen klasse. For øvrig anser jeg meg selv som en blant folk flest, skriver Jensen til Dagbladet.no.

For det er mange blant Frp-representantene som gjerne vil plasser seg blant «folk flest» og mot «fiffen».

- Jeg er for mye individualist til å tilhøre arbeiderklassen, å alt for mye motstander av «de som tror de er noe» til å mene at jeg tilhører «høyere» oppe, skriver Åse Schmidt, (46)

BARNA BLE OPPDRATT til å spare da de var små, forteller FrPs Kari Kjønaas Kjos, (1962).

- Jeg er vokst opp i en leilighet på Majorstua i Oslo. Vi var tre søsken og vi levde på en inntekt, da mamma var hjemmeværende til vi alle hadde begynt på skolen. Det betyr at vi hadde alt vi trengte, men svært enkelt. Mamma sydde alle klærne våre. Dyre merker fant du ikke i vårt hjem, skriver Kjos.

Vigdis Giltun (1952, FrP) sier at hun vet hvordan det er å slite for å få endene til å møtes.

- Mitt arbeidsliv startet allerede da jeg var 16 år, og mange av årene har også kveldene vært tatt i bruk, enten til ekstra skolegang, eller til ekstrajobbing for å opprettholde en tilfredstillende levestandard. Jeg har vært eneforsørger, og var også arbeidsledig en tid, så jeg vet hvordan det er å slite for å få endene til å møtes, skriver Giltun.

Flere av Frp-representantene regner seg også som en del av arbeiderklassen.

- Av mine 50 år så har jeg arbeidet i nesten 30 og da må jeg vel gå inn i industriarbeiderklassen, skriver Jan-Henrik Fredriksen, født 1946.

Han får støtte fra Frps forsvarspolitiske talsmann, Per Ove Width, (1939).

- Min ene bestefar var anleggsarbeider, den andre var maskinist i likhet med min far. Min mor var husmor, som mine bestemødre. Jeg føler derfor at jeg kommer fra vanlige arbeidsfolk, i likhet med hva jeg mener jeg selv er, skriver Width.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.