Her er EU-Tube

Europakommisjonen prøver å nå ungdommen via nettet. Men de har neppe skjønt poenget.

BRÜSSEL (Dagbladet.no):
DET ER TENÅRINGER
som Numa Numa-gutten og hyperaktive Lasse Gjertsen som gjorde YouTube kjent og uunnværlig for millionvis av tenåringer verden over.

Men de kreative tenåringene med videokamera har fått selskap av flere og flere store medie- og politiske institusjoner som vil surfe på samme store nettvideo-bølge.

I dag lanserer Europakommisjonen sin side på YouTube, som et ledd i planen «Connecting With Citizens».

- Fra nå av må vi tenke i YouTube-baner, sier Joe Hannon til Dagbladet.no.

Hannon er pressetalsmann for EU-kommissær for kommunikasjon Margot Wallstöm, og forteller at de vil følge nøye med på hva som blir sett på EUtube. De vil vurdere å legge om stilen dersom videoene slår dårlig an.

Det kan de trygt gjøre med det samme.

«Turn down. Switch off. Recycle. Walk» er budskapet fra den mest sette EU-videoen, en 41 sekunder lang animasjon som heter Everyone Can Save The Planet.

Bare 3486 ganger har videoen blitt sett.

MAN SKAL VÆRE være mer enn EU-entusiast for å sette seg ned i ni minutter og se en video om for eksempel OLAF (EUs Økokrim) eller «Reformen av det indre marked for sukker».

Men nå har det iallfall blitt lettere for eventuelle EU-nerder å finne de lange informasjonsvideoene.

- Hensikten med å være på YouTube er den gode distribusjonen, sier Hannon.

- Når kanalen allerede er der, kan vi like gjerne benytte oss av den. Det koster ikke noe for oss, vi gjør bare bedre nytte av det materialet vi allerede har.

- Prøver dere å nå et yngre publikum ved å legge EU-materiale ut på YouTube?

- Man kan ikke anta at bare unge folk er på YouTube, alle er der, det er en veldig fleksibel kanal som appellerer til alle aldre, sier Hannon.

Brukerne har ikke vært sene med å reagere på EUtube. En YouTube-bruker, redje64, legger ingenting imellom når han kritiserer at man ikke kan kommentere EUs videoer:

«Europa har ikke skjønt poenget med YouTube. YouTube handler ikke bare om å poste videoer og dele dem. Det handler om å poste en video som en respons eller kommentar. Den funksjonen er ikke tilgjengelig her. Får deg til å tenke at Brussel er ikke interessert i å se folks reaksjoner.»

EU ER IKKE de eneste som ønsker seg inn på denne gigantiske distribusjonsplattformen. Med 100 millioner videovisninger og 65 000 nye opplastede videoer daglig, er ikke spørsmålet om man skal være på YouTube, men når.

Også BBC, Universal Music, Al Jazeera, det britiske partiet Labour, National Geographic, Pulitzer Center og Sky News har sine egne sider på YouTube.

Da BBC annonserte samarbeidet i mars i år, ble det fortalt at de to kanalene BBC og BBC Worldwide skulle levere korte videoer, spesialtilpasset YouTube. Hensikten er å nå nye målgrupper.

Ikke så rart siden 50 prosent av YouTubes brukere er under 20 år, ifølge EUobserver.

- Dette innovative partnerskapet mellom BBC og YouTube er en fantastisk nyhet for vårt publikum, sa BBC-sjef Mark Thompson ved lanseringen.

- YouTube er den sentrale portalen for å engasjere nye seere i Storbritannia og i utlandet.

DE KLART MEST profilerte politiske aktørene på YouTube så langt er de amerikanske presidentkandidatene. Alle har lagt ut mange videoer allerede, men den forholdsvis ukjente republikaneren Mitt Romney slår alle med sine 192 videoer, og som Vanity Fair skriver i artikkelen The YouTube Election : «That may be more Mitt than anyone needs».

I disse dager kan du og jeg sende inn spørsmål til debattene mellom presidentkandidatene på CNN/YouTube.

23. juli møtes de demokratiske presidentkandidatene for å debattere på CNN, og for første gang i historien skal kandidatene svare på spørsmål fra seerne, lastet opp via videoer på YouTube.

17. september gjentar de republikanske kandidatene den samme øvelsen.

299 videoer er lastet opp når dette blir skrevet, og et av de interessante spørsmålene kommer fra 17 år gamle Daniel Brown som er førstegangsvelger i 2008. Han er demokrat og bryr seg ikke så mye om hvem av dem som vinner, bare en av dem gjør det.

Han spør hvilke egenskaper kandidatene har som skiller dem fra de andre. For å få svaret, må vi slå på tv-en 23. juli.

For tv-en er ikke død - ennå - selv om det neste amerikanske presidentvalget blir et YouTube-valg.

I APRIL I ÅR ble Tony Blair den første statslederen med en egen kanal på nettstedet. Det var ikke så lenge den daværende statsministeren i Storbritannia rakk å bruke den, men mest oppsikt vakte det da han sendte en gratulasjonshilsen på fransk til Frankrikes nyvalgte presidenten, Nikolas Sarkozy.

Bloggeren Simon Dickinson skriver om hvorfor Blair gjør et slikt stunt: Kanskje vil han sikre seg at han er den første som omfavner «narrowcasting» (tv-sending rettet mot et bestemt publikum, journ.anm.) som dette.

Men det kan også være en sjanse til å kommunisere direkte med det franske publikum.

Selvsagt ligger det en video ute fra Gordon Browns første kabinett-møte (vel og merke bare 30 sekunder lang).

GREG ELMER, leder for Infoscape Lab ved Ryerson University i Toronto, forteller at YouTube har blitt politikernes foretrukne nettside for deling av politiske videoer. Han forsker blant annet på sosial og politisk nettverksbygging på internett.

- Vi ser at politikere og supporterne deres bruker YouTube til å eksperimentere med nye typer negative annonser. Mange politiske partier har en YouTube-profil bare av den grunn. YouTube-tilstedeværelse indikerer også overfor det mer internett-kyndige publikummet at politikeren er moderne og oppdatert på ny informasjonsteknologi, sier Elmer til Dagbladet.no.

- Ser du noen problemer som kan oppstå når EU eller Downing Street gjør seg gjeldende på YouTube?

- Av og til er det ikke i institusjonens interesse å dele sine videoer åpent, særlig ikke dersom de ikke har blitt ordentlig undersøkt og analysert før de blir lansert på YouTube. Noen videoer kan være upassende og pinlige. Ofte er videoene til politiske partier for blankpolerte sammenlignet med amatørvideoer. Det kan forsterke velgernes inntrykk av politikerne som «glatte».

- Et annet problem er at mange ofte tenker på YouTube som et uformelt sted. Men dersom man forteller om politiske strategier på YouTube, kan opponenter stjele ideer i forkant av et valg, sier Elmer.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

POPULÆR: EU kan neppe konkurrere med Lonelygirl 15.
FÅR KRITIKK:</B> - Europa har ikke skjønt poenget med YouTube, sier bloggere.
VIL NÅ DE UNGE: - Fra nå av må vi tenke i YouTube-baner, sier pressetalsmann Joe Hannon i EU-kommisjonen.