Her er Nord-Europas eldste hus

5500 år gamle vegger, seng og skap står fortsatt.

ORKNØYENE, øygruppa nord i Skottland, er et arkeologisk skattkammer.

Tettheten av jomfruelige fornminner er stor på de 70 øyene. Arkeologene har vært her mye med sine skalpeller og tannbørster. Men fortsatt ligger det meste i jorda.

Vinden gjør noe av arbeidet for dem. Det var den som avdekket det som antakelig er Nord-Europas eldste bolighus, Knap of Howar. Huset ligger på den bittelille øya Papa Westray i Orknøyene, og ble bygget rundt 3500 f.Kr.


Keops-pyramiden
i Egypt var ikke påbgynt da de som bygde Knap of Howar satte i gang (pyramiden tok 20 år å bygge, og sto ferdig 2560 f.Kr.). Den kinesiske mur var på ingen måte påtenkt. Byggingen av den startet rundt 600 f. Kr. Og det kjente Stonehenge-monumentet i Storbritannia kom først tusen år etter huset på Orknøyene, omkring 2500 f.Kr.

- Dette er det eldste huset i Nord-Europa som fortsatt står. Det er her på Orknøyene de finnes, de eldste husene man fortsatt kan gå inn i, sier arkeologiprofessor Mark Edmonds ved Universitetet i York til Dagbladet.no. Han forteller om en fortid da mye så annerledes ut. For eksempel lå Knap of Howar i innlandet den gangen det ble bygget. Nå står vi nær strandkanten og ser på gamle steinvegger.


EN RUNDTTUR PÅ ORKNØYENE
gir ny innsikt i hvordan folk levde i riktig gamle dager.

Det synes merkelig at det er her, på disse så usentrale øyene, man finner så mange historiske skatter. Årsaken er at det har fått stå i fred. I byer med kontinuerlig bebyggelse har man alltid revet og bygget på nytt, nye hus står på ruinene av gamle. 

Vi er utenfor allfarvei etter dagens verdenskart. Det bor 70 stykker på den lille øya hvor bolighuset fra steinalderen står. Har du uflaks kan det ta deg over et døgn å reise hit fra Oslo.

STORFAMILIEBOLIG: Knap of Howar består av to bygninger, der den til høyre har blitt ansett som et arbeidsrom, mens det største rommet kanskje var oppholdsrom. Foto: ASTRID MELAND
STORFAMILIEBOLIG: Knap of Howar består av to bygninger, der den til høyre har blitt ansett som et arbeidsrom, mens det største rommet kanskje var oppholdsrom. Foto: ASTRID MELAND Vis mer

I gamle dager gikk turen over sjøen, som var overlegent raskeste framkomstmåte.

- Det er lett å reise over sjøen, og mye mer slit å reise over land. Det var mye kontakt mellom folk også i steinalderen, selv om det nok var helt annerledes enn i dag. Keramikkfunn på dette stedet har direkte paralleller til Shetland, Hebridene og andre steder på Orknøyene, sier Edmonds. 

Vikingene, som kom hit mange tusen år etter de første bosetterne, brukte også sjøveien. Havet er fortsatt den raskeste veien på mange av disse øyene, hvor bilene humper av gårde på dårlige kjerreveier i 10 km/t.

DET VAR ALTSÅ IKKE SÅ AVSIDES som man føler det i dag, da folk for 5500 år siden bygde dette huset, som ligger på vestsida av øya. Husets vegger står fortsatt, og noe av inventaret er bevart.

Du kan gå inn den lave døråpningen, som ikke er mer enn en meter høy. Det var ikke slik fordi menneskene var lavere, men for å holde vinden ute. Arkeologene anslår at gjennomsnittskvinnen var rundt 1.60 på den tida, mennene noe høyere. Veggene som står igjen er 1.60 høye, men de har vært høyere. 

Barn fikk de kanskje allerede i 12 - 15 årsalderen. Man tror folk levde til de ble 20 - 30 år, noen lenger, men mange døde mye før.

I de to rommene som utgjør Knap of Howar kan det ha bodd en storfamilie, kanskje så mange som 10. Vi vet ikke sikkert. Det er i det hele tatt svært lite vi vet om hvordan folk levde i steinalderen. Teorier finnes det mange av.

Kvernsteinen står ved veggen, den brukte de til å produsere mel av kornet som de dyrket.

Her er Nord-Europas eldste hus

Sengene deres står igjen, i dag er det bare stein, men den gang var de nok fylt med halm og skinn. Over sengene er det tydelige hyller i veggene. Hva de ble brukt til vet vi heller ikke.

Ildstedene står sentralt i huset. Men her kan det ikke ha blitt fyrt mye med ved. Orknøyene har ingen trær, og antakelig tente folket opp med torv og siv. Drivved vet vi de hadde, det kom så langt som fra andre siden av Atlanteren. Det dyrebare treet sparte de kanskje til andre ting, som til takkonstruksjon.

FOR RUNDT 10 000 år siden trakk isen seg tilbake fra det europeiske kontinentet. Kanskje kom det folk til Orknøyene for 8500 år siden, vi vet ikke sikkert. Kunnskap om jordbruksteknikker mener ekspertene kom omtrent for 5500 år siden.

På Orknøyene, som andre steder i Europa, gikk folk dermed over fra en nomadisk tilværelse til å bli bofaste i yngre steinalder. Dette huset var nok bare ett av mange gårdsbruk i området.

Funnene i jordlagene som arkeologene har undersøkt viser at de hadde kyr, griser og sauer. Avlsjorda var god her. De dyrket bygg og hvete. Det ser ikke ut til at de har fisket i særlig grad.

Redskapene de hadde var av dyrebein, stein eller tre, de hadde ikke metall. Hvalbein (som kan ha kommet fra strandet hval) og flint er funnet på stedet.


FOLKENE BRUKTE STORE
ressurser på å sette opp grandiose, religiøse monumenter. 

Like i nærheten av Knap of Howar, på Holm of Papa Westray, finnes et 20 meter langt gravkammer med eldgamle inskripsjoner og skjelettrester fra mennesker. Dette kammeret ble bygget 3500 f.Kr, altså samtidig som Knap of Howar var bebodd. Beinrestene er også fra samme tid.

Andre steder på Orknøyene står lignende religiøse monumenter, som steinsirkelen Ring of Brodgar og Steinene på Stenness. Gravkammeret Maes Howe på Orknøyene er en av de største, arkitektoniske prestasjonene vi kjenner til fra steinalderen. 30 tonn tunge steiner ble fraktet over stor avstander med ren muskelkraft. De hellige stedene må ha blitt bygget for å imponere.

- I neolittisk tid (red.anm: yngre steinalder) brukte de mer tid på å bygge monumenter for de døde enn på hus. Vi finner ikke mange bygninger der folk bodde, sier Edmonds.

SAMTIDIG SOM FOLK flyttet inn i husene i Knap of Howar bodde det folk i det som senere skulle bli til Norge.

I Norge finnes rester etter bosteder så gamle som 8000 år, men det dreier seg om stolpehull i bakken. Og de var nok ikke bønder, fortsatt bodde de i telt og levde som jegere og sankere.

Også i andre land, som Ukraina, Israel, Frankrike og Italia, finnes spor etter langt eldre bosteder.

Ingen av dem står i dag, og permanente hus var det nok heller ikke snakk om dem. Restene etter dem må man være arkeolog for å se. Knap of Howar derimot, finnes fortsatt i dag. Like gamle hus som man kan gå inn i kan folk på jakt etter fortida også finne i Tyrkia den dag i dag.

PÅ EN AV DE ANDRE  Orknøyene finnes det mer kjente bostedet Skara Brae, som også er en ansamling gamle hus man fortsatt kan gå inn i (om det hadde vært lov). Den lille landsbyen, som i dag består av sju hus, ble antakelig påbegynt rundt 2700 f.Kr, og er altså av noe nyere dato enn Knap of Howar.

De heftige vinterstormene på Orknøyene har på et eller annet tidspunkt begravd både Knap of Howar og Skara Brae i sand.

Knap of Howar ble funnet i 1929, da den samme vinden tok med seg sand og jord vekk igjen. Plutselig var gamle husvegger blitt synlige nede ved havet.

Man trodde først huset stammet fra jernalderen. C14-datering, som først ble mulig på 50-tallet, ble gjort her på 70-tallet.

Da viste det seg av Knap of Howar hadde vært bebodd fra ca. 3500 f.Kr. Det var Nord-Europas eldste, bevarte hus.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

LAVT INNGANGSPARTI: Man må bøye seg for å komme inn i Knap of Howar. Døra har forsvunnet, men merker etter oppheng står igjen.
VAR DEKKET AV JORD: Opprinnelig så nok Knap of Howar ut som gresstuer i landskapet. Huset ble dekket av jord på toppen. Inni må det ha vært mørkt. Bare ildstedet lyste opp. Husene må ha vært røykfulle, da det var lite ventilasjon.
STEINALDERLANDSBY: Skara Brae på Orknøyene er fra rundt 2700 f.Kr. Sju hus står igjen i dag. De er så godt bevart fordi de ble bygget omgitt av jord og ble begravet i sand, antakelig etter en sterk storm.
OPPDAGET I 1929:</B> Dette bildet fra 50-tallet ble tatt før arkeologiske utgravninger ble satt igang og dateringen var klar.
SENG:</B> Steinene står igjen i Knap of Howar. En gang var nok denne senga fylt av halm eller annet materiale, og saueskinn eller andre typer dyreskinn ble brukt som dyne.
HYLLER I VEGGEN: Hva disse ble brukt til i Knap of Howar kan arkelogene bare gjette seg fram til. Noen mener det var til oppbevaring av personlige eiendeler.
GRAVKAMMER:</B> Inne i denne haugen står steinalderens største arkitektoniske prestasjon. Maeshowe er et gravkammer bygget i stein, deretter dekket med jord.
STEINENE PÅ STENNESS:</B> Dette var et viktig samlingssted for seremonier og møter i yngre steinalder. Navnet Stenness er av mye yngre dato, det kom med vikingene. Det norrøne ordet var «steinnes.»
RELIGIØST SAMLINGSSTED:</B> Ring of Brogdar på Orknøyene ble også fraktet hit og satt opp i yngre steinalder. Det er knapt gjort arkeologiske utgravninger ved disse steinene, til tross for at de 36 steinene i sirkel er det mest spektakulære før-historiske fornminnet i Storbritannia.
SLIK KAN DET HA SETT UT:</B> Tegning av slik Knap of Howar kunne ha sett ut den gangen det var i bruk.
DYRKET KORN: I denne innretningen av stein ble kornet kvernet til mel. Vi vet at steinaldermenneskene dyrket bygg og hvete. De kan ha bakt brød. Små ovner fra yngre steinalder er blitt funnet andre steder på Orknøyene.
- VI VET LITE OM LIVET DERES: Arkeologiprofessor Mark Edmonds skulle gjerne visst mer om hvordan steinalderfolk levde, men bevisene er få.