Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Her er Norges 167 ukjente miljøbomber

Miljøvernere vil fjerne gasskraftverkene som har eksistert siden 70-tallet.

PÅ OLJEPLATTFORMEN EKOFISK J durer til enhver tid seks små gasskraftverk. De forsyner plattformen med elektrisitet. Kraftverkene er fra 1998 og virkningsgraden (effektiviteten) er på lave 35 prosent.

Eldfisk B har de to gasskraftverk med gassturbin fra 1979. Rundt 40 prosent av kapasiteten til kraftverkene benyttes.

Tor finner vi de eldste nåværende norske gasskraftverkene Oljedirektoratet har registrert, installasjonene er fra 1976. Hele lista over gasskraftverk kan du lese på deres nettsider.

Til sammen finnes det 167 gasskraftverk i Nordsjøen. De har gått i snart 40 år. Gasskraftverk på plattformen var en forutsetning da den første plattformen Ekofisk ble åpnet i 1971.

- Gassturbiner har vært der så lenge vi har hatt olje- og gassvirksomhet i Norge.

Dette er den vanlige måten å få kraft på. Det er normalt flere gassturbiner per innretning, og de drives på forskjellig måte. Noen går hele tiden, mens andre sjelden brukes. I dag er Ormen Lange-feltet og Troll A-innretningen elektrifisert. I tillegg er Gjøa og Valhall besluttet utbygget med kraft fra land. Det gjøres en helhetsvurdering av kraftløsningen ved alle nye utbygginger, sier prosjektleder for kraft fra land-studien Bjørnar Andreas Kvinge i Oljedirektoratet, til Dagbladet.no.

GASSKRAFTVERKENE ER BLANT Norges største miljøproblemer med store utslipp av både karbondioksid og nitrogendioksider.

I forrige uke kom rapporten «Kraft fra land til norsk sokkel», der statlige organer har regnet på hvor mye det koster å kvitte seg med gasskraftverkene på sokkelen og erstatte dem med strøm fra fastlandet.

Her er Norges 167 ukjente miljøbomber

Konklusjonen var nedslående. Det blir forferdelig dyrt, og vil koste fra 1500 kroner per tonn karbondioksid og opp til 4000 kroner. Det er altså mye billigere å kjøpe klimakvoter, som i dag koster i underkant av 200 kroner per kvote. En kvote fjerner ett tonn karbondioksid et annet sted i verden.

- Hovedårsaken til at vi nå har kommet fram til høyere tiltakskostnader enn ved tidligere beregninger er at prisveksten offshore har vært cirka 40 prosent i løpet av noen få år. Dessuten går oljebrønnene tomme på et tidspunkt. Nå er det gått seks år siden sist vi regnet på dette. Det betyr at de kostnadene ved elektrifisering skal fordeles på færre år. Jo lenger man venter jo mer kostbart blir det per tonn CO2 man fjerner, sier assisterende direktør i SFT Trond Syversen til Dagbladet.no.

GASSKRAFTVERKENE på kontinentalsokkelen står for rundt ti prosent av Norges totale utslipp av klimagasser.

Hvert år slippes det ut rundt 10 millioner tonn karbondioksid fra de ineffektive gasskraftverkene. I tillegg står de for nesten en fjerdedel av Norges utslipp av NOx.

Til sammen er hele CO2-utslippet fra kontinentalsokkelen 25 prosent av det nasjonale utslippet per år.

DISKUSJONEN OM GASSKRAFTVERK i Norge har felt regjeringer og splittet miljøvernere, politikere og velgere. Diskusjonene har i mindre grad dreid seg om gasskraftverkene i Nordsjøen.

Det er de store gasskraftverkene på land striden har stått om de siste årene.

1. november i fjor åpnet StatoilHydro og Statkraft Norges første kommersielle gasskraftverk på Kårstø i Rogaland.


Først i 2011
kan det monteres fangstanlegg for CO2 på gasskraftverket.

GASSKRAFTVERKENE PÅ PLATTFORMENE består av gassturbiner som produserer kraft til komprimering av gass for transport og injeksjon, samt til vanninjeksjon.

Gasskraftverkene bruker naturgass til å lage den elektriske energien. Det kan gjøres på flere måter. Den enkleste er å sette opp et gassturbinverk hvor avgassen fra turbinen slippes ut i friluft. Det er slike kraftverk vi har på kontinentalsokkelen.

Slike kraftverk kan startes og stoppes på kort tid, gjerne automatisk uten bemanning. Gassturbinverk koster og veier minst, men virkningsgraden er lavest, mellom 36 og 38 prosent, fordi en stor del av energien går tapt i avgassene som slippes ut i lufta.

Effektiviteten er høyere for gasskraftverk på land, Naturkraft skryter av 58 - 59 prosent virkningsgrad for sitt toppmoderne anlegg på Kårstø.

Årsaken til forskjellen er at gassturbinene på kontinentalsokkelen produserer en bestemt mengde kraft når de går for fullt. Om det ikke er behov for så mye elektrisitet, kjører de på for eksempel halv maskin og dermed blir de selvsagt mindre effektive. Turbinene går ikke på full kapasitet. Det er heller ikke hensiktsmessig, siden det ikke finnes lagringsmulighet. Dermed får vi det som heter lav virkningsgrad.

Kraftverk på land kan ikke bare lage elektrisitet, men de kan utnytte varmen som skapes, slik at effektiviteten øker. På noen plattformer kan man også bruke varmen som utvikles fra gassturbinen, og der blir effekten høyere. Men dette varierer fra plattform til plattform. Nye turbiner er mer effektive enn gamle.


MILJØVERNORGANISASJONER SOM
BELLONA har lenge vært blant forkjemperne for å fjerne gasskraftverkene til havs.

I forrige uke kom imidlertid den nedslående rapporten fra Statens forurensningstilsyn, Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Petroleumstilsynet som varslet om skyhøye kostnader.

Det ekspertene har regnet på er muligheten for å del-elektrifisere kontinentalsokkelen. Det betyr at man kan kvitte seg med rundt halvparten av det totale utslippet av klimagasser ved å bruke strøm fra land. Man kan uansett ikke erstatte alt, for eksempel er det nødvendig å drive med blant annet fakling. Hel-elektrifisering er ansett som så dyrt og komplisert at det ikke er regnet på det.

- Man bytter altså ikke ut alle turbinene, men de som produserer elektrisk kraft på sokkelen. Det er det denne rapporten har regnet på, sier Syversen.

Kraften man bruker i disse scenarioene, kommer enten fra nybygde gasskraftverk på land med CO2-håndtering - eller man kjøper den fra utlandet. Miljøgevinsten avhenger da av hvordan utlendingene fremstiller sin kraft.

Tiltakene er aktuelle fra tidligst 2015, og uansett hvilket scenario man regner på, blir det svært dyrt eller man ender opp med at miljøvinninga går opp i spinninga, for eksempel om man kjøper kullkraft fra utlandet.

Best kommer tiltakene ut dersom klimaforpliktelsene internasjonalt blir vesentlig høyere i åra framover. Da blir kostnadene ved elektrifisering trolig noe lavere samtidig som disse kostnadene bør sammenliknes med en kvotepris for karbondioksid på for eksempel 800 kroner per tonn.

Det som koster ved å elektrifisere er blant annet å legge kabel ut til installasjonene og kostnaden for kraften fra land. Det er også liten plass på plattformene, og nytt utstyr trengs for å ta i bruk kraft fra land. Dermed må man fjerne noe av det gamle utstyret, og da må man antakelig stoppe produksjonen en periode, og det er dyrt. Å skifte ut turbiner er også kostbart. Det er hele tiden en balanse for hva som lønner seg å gjøre.

HÅPET FOR TILHENGERNE er at ny teknologi kan presse prisen ned.

Men det er også et spørsmål om tid, og elektrifisering skulle antakelig vært innført for mange år siden. Nå jobber tida imot miljøtiltaket. Oljeproduksjonen i Nordsjøen kommer til å falle før elektrifisering kan være realisert. Det er åpenbart at det per i dag finnes billigere måter å redusere CO2 på i Norge i dag.

- Vårt utredningsarbeid presenterer tiltakskostnader for ulike elektrifiseringsløsninger. Det har ikke vært vår oppgave å vurdere om tiltakene bør gjennomføres eller ikke, sier Syversen.

NORSK KRAFT er i all hovedsak miljøvennlig, fordi vi benytter oss av vannkraft. Før Kårstø ble åpnet i fjor var 99,7 prosent av Norges energiproduksjon utslippsfri, ifølge Forskning.no.

Men utslippene fra industri og olje- og gassproduksjon drar oss inn i verstingklassen når vi ser på klimagassutslipp per innbygger.

Forbrenning av naturgass er likevel mer miljøvennlig enn forbrenning av annet fossilt materiale, som olje og kull.

De største menneskeskapte utslippene i verden kommer fra kraftverk med fossilt brensel, altså kull, olje eller gass.

Prognosene fra det internasjonale energibyrået IEA viser at i 2030 vil CO2-utslipp fra industri og kraftverk stå for nesten 62 prosent av alle menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

EKOFISK:</B> Norges første oljefelt ble åpnet av statsminister Trygve Bratteli i 1971. Dette var verdens største petroleumsfelt til havs da det ble oppdaget i 1969.
FØRTE TIL REGJERINGSKRISE: Statsminister Kjell Magne Bondevik måtte gå av i 2000 etter at han stilte kabinettspørsmål i gasskraftsaken.
FORURENSER SVÆRT MYE:</B> Kullkraftverk er en av de verste miljøsynderne. Men det kan bli alternativet om vi skal importere kraft for å erstatte gasskraftverkene i Nordsjøen.
<B>NYBYGGING:</B> Gjøa/Vega er StatoilHydros største pågående offshore feltutbygging på norsk sokkel. Nye tekniske løsninger bidrar til at klimagassutslippene reduseres tilsvarende 100 000 biler årlig i forhold til tradisjonelle løsninger.
<B>FÅR STRØM FRA LAND:</B> Kraft fra land til Gjøa-feltet reduserer utslippene med 240 000 tonn CO2 i året, som tilsvarer utslippene fra 100 000 biler i året.
TOTALE KLIMAGASSUTSLIPP I NORGE: Petroleumssektoren står for 25 prosent av totalutslippet i Norge per år.
<B>ENORME UTSLIPP:</B> Petroleumssektoren står for 24 prosent av klimagassutslippene i Norge.
MOBILE GASSKRAFTVERK: To stykker står klare til å settes igang i Møre og Romsdal. De slipper ut større mengder klimagasser enn vanlige, stasjonære gasskraftverk. De skal sørge for reservekraft om det oppstår en kritisk kraftsitusjon, og de er så upopulære at oljeminister Haga nær sagt har lovet at de aldri skal brukes, selv om prislappen for staten kan bli nærmere to milliarder kroner.
UTSLIPP FRA PETROLEUMSVIRKSOMHETEN I NORGE:</B> Gasskraftverkene står som vi ser for brorparten av utslippene på norsk sokkel.
KAN BLI MER MILJØVENNLIG:</B> Ved en eventuell elektrifisering av plattformene kan halvparten av klimagassutslippene fjernes.
GASSKRAFTVERK EN FORUTSETNING:</B> Helt siden Ekofiskfeltet åpnet som det første på norsk sokkel har gasskraftverk på plattformene forsynt installasjonene med kraft.
SÅRBART BARENTSHAV:</B> Og økte utslipp av CO2 er årsaken til motstanden mot utbyggingen av gasskraftverk.
<B>RENE NORGE:</B> Vi får svært mye av elektrisiteten vår fra vannkraft. Her Vemork kraftstasjon ved Rjukan i Telemark. Lokalene huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum.
<B>SNORRE A-PLATTFORMEN:</B> Har fire gasskraftverk som forsyner den med strøm. Avgassene sendes ut i friluft og er et stort miljøproblem. Derfor ønsker mange å erstatte gassturbinene på plattformene med strømforsyning fra land.
ELEKTRIFISERING</B>: Kraft fra land kan redusere CO2-utslippene fra oljeplattformene. Noen nye plattformer er elektrifisert, men de fleste bruker gass og diesel til produksjon av elektrisitet og til drift av kompressorer og pumper. Dette er Statfjord A-plattformen.
MELKØYA: Snøhvit-gassfeltet ble oppdaget i 1984, og produksjonen startet i fjor høst. Miljøverngrupper har protestert heftig mot utbyggingen.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling