Her kastrerte de leiransatte homofile

Nazistene slapp 32-årige Friedrich ut av konsentrasjonsleiren da han gikk med på kastrering.

I JANUAR 1937 arresterte nazistenes spesialenhet SS 230 menn i Lübeck. De brukte den tyske straffelovens paragraf 175, som forbød homoseksualitet.

- Jeg ble fengslet i 10 måneder. I 1938 ble jeg arrestert på nytt, ydmyket og torturert. Nazistene løslot meg til slutt, men bare på det vilkåret at jeg gikk med på kastrering. Jeg gjennomgikk operasjonen.

Homofile Friedrich-Paul von Groszheim (født i Lübeck i 1906) forteller om hvordan han ble behandlet av nazistene. Han overlevde oppholdet i konsentrasjonsleir og bosatte seg i Hamburg etter krigen. Det tok mange år før han fortalte om sin skjebne. 

Det anslås at flere hundre tyske menn

gjenomgikk lignende overgrep og

ble kastrert av nazistene fordi de var homofile.

DET ER DETTE SOM ER TEMAET for utstillingen «Nazi Persecution of Homosexuals 1933-1945» som er satt opp av Holocaust Memorial Museum og nylig omtalt av nyhetsbyrået Associated Press.

Fotografier, dokumenter og kunst viser hvordan nazistene arresterte titusenvis av homofile i en tolvårsperiode. Utstillingen henger for tiden på Universitetet i Rhode Island i USA. 

Utstillingen finnes også på nettet.

I tiden før nazistene kom til makta blomstret homokulturen, særlig i de tyske byene. Det fantes nattklubber og kafeer hvor homofile møttes.

STRAFFARBEID I KONSENTRASJONSLEIR: Bildet viser fanger  i konsentrasjonsleiren Mauthausen. Fra 1943 var homofile blant dem som døde i slikt arbeid i det SS-støttede programmet «utrydning gjennom arbeid.» Foto:  Nederlands Instituut voor Oorlogsdocumentatie/.U.S. Holocaust Memorial Museum
STRAFFARBEID I KONSENTRASJONSLEIR: Bildet viser fanger i konsentrasjonsleiren Mauthausen. Fra 1943 var homofile blant dem som døde i slikt arbeid i det SS-støttede programmet «utrydning gjennom arbeid.» Foto: Nederlands Instituut voor Oorlogsdocumentatie/.U.S. Holocaust Memorial Museum Vis mer

Det anslås i utstillingen at det var rundt 1,2 millioner homofile menn som levde i Tyskland i mellomkrigstiden.

HOMOFILI VAR FORBUDT I TYSKLAND, som i mange andre land på denne tiden, men nazistene gikk mye lengre enn alle andre. 

Etter at Hitler tok makta ble samlingssteder for homofile stengt. I 1934 ba Gestapo lokale politikamre om å sette opp lister over menn de trodde var homofile.

Gestapo og kriminalpolitiet avhørte både folk de mistenkte var homofile og mulige vitner. Vitnene ble ofte tvunget til å oppgi navn på venner og bekjente.

Homofile Karl Gorath ble for eksempel angitt av en sjalu elsker. I Auschwitz møtte han for øvrig Zbigniew som ble hans polske elsker.

Josef Meisinger, lederen av Sentralkontoret for bekjempelse av homoseksualitet og abort sa stolt i april 1937:

- Vi må naturligvis regne med at den økte viljen til å rapportere homoseksualitet kommer som et resultat av den nasjonalsosialistiske utdannelse.

I KONSENTRASJONS-LEIRENE BLE HOMOFILE skilt ut med et rosa, triangelformet merke. De ble satt til hardt arbeid, og som så mange andre døde en rekke homofile av tvangsarbeid, sult, vold, utmattelse - eller de ble henrettet.

I den tyske straffelovens paragraf 175 var det opprinnelig «unaturlig uanstendighet» mellom menn som var forbudt.

Tolkningen av hva som var uanstendig ble kraftig utvidet i 1935 da nazistene omgjorde loven. I 1938 var det farlig bare å ta på en annen mann eller se på ham på en måte som ble lagt merke til. Hvis dette ble tolket som noe uanstendig, kunne man bli stilt for retten.

Nazistene hadde ikke som mål å drepe alle homofile, men forfulgte dem aktivt. Mange ble skremt og truet til å leve heterofile liv. Noen flyktet fra landet, andre tok sitt eget liv.

Den store majoriteten giftet seg.


DET VAR MANNLIGE HOMOFILE
det gikk ut over. Kvinner som hadde forhold til andre kvinner ble ikke forfulgt i særlig grad og lesbiske ble generelt sett på som mindre truende for kulturen. De ble fortsatt ansett som kapable til å bære fram barn, som var den viktigste kvaliteten til kvinner.

Nazistene så på mannlige homofile som degenererte avvikere. I propagandaen ble de kalt antisosiale parasitter eller statsfiender. De var andrerangs borgere som truet elitene og den maskuline, ariske rasen.

Homofile fikk skylda for synkende fødselstall og ble til og med betraktet en trussel mot nasjonens evne til å være selvforsynt. Myndighetene trodde de homofile kunne organisere grupper som var selvforsynte, og at de kunne skape en stat i staten.

Det ble også sagt at homofili var smittsomt, det kunne oppstå en epidemi, særlig blant Tysklands sårbare ungdommer. Konklusjonen var at homofili måtte utryddes.


RUNDT HALVPARTEN
av de 100 000 som ble arrestert av nazistene ble dømt og sonet fengselsstraffer, ifølge utstillingen.

Mellom 5000 og 15000 ble sendt i konsentrasjonsleire. Her fikk de nesten alltid det tyngste og farligste arbeidet, lengre arbeidsdager og mindre rasjoner. Et ukjent antall ble sendt på sinnsykehus. Antallet som ble kastrert er ukjent, men ustillingen antyder altså flere hundre.

I 1943 BEORDRET SS-sjef Heinrich Himmler igangsettingen av de medisinske eksperimentene som skulle kurere homofile menn.

Det besto blant annet av innsetting av testosteronkapsler i lysken på 12 fanger ved Buchenwald.

To menn døde som følge av komplikasjoner som oppsto etter inngrepene.

DE HOMOFILE OFRENE for nazistenes herjinger ble oversett i en årrekke. I etterkrigsårene fikk mange problemer med jobb og privatliv når det ble kjent at de var dømt etter paragraf 175. I 1965 ble det klart at homofile som hadde vært i konsentrasjonsleir ikke hadde rett til erstatning.

Først i 1985 fikk ofrene og deres pårørende gehør. Da ble overgrepene mot homofile formelt anerkjent i en tale den av vesttyske presidenten Richard von Weizsäcker.

Naziversjonen av paragraf 175 ble fjernet fra den vesttyske straffeloven i 1969, da homofili ble avkriminalisert.

I dag står en rekke minnesmerker rundt om i Europa til minne om de homofile ofrene, ett av dem i Berlin.

I 2002 fullførte det tyske parlamentet en ny lovgivning for å sikre at alle menn som var dømt etter paragrafen 175 under nazitiden ble renvasket.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.

OPERASJONSSAL:</B> Brakke R1 i sykestuene i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Fra november 1942 fikk leirkommandanten rett til å utstede ordre om kastrasjon av fanger i «spesielle tilfeller». Det rammet homofile.
BLE ARRESTERT: Den homofile kunstneren Richard Grune ble arrestert i 1934 og sendt til Sachsenhausen i 1937. Han overlevde, og laget litografier som viste utslitte, torturerte, skjelettlignende konsentrasjonsleirfanger. Dette litografiet heter «Solidaritet.»
KJEMPET FOR HOMOFILES RETTIGHETER:</B> Legen <a href=http://en.wikipedia.org/wiki/Magnus_Hirschfeld>Magnus Hirschfeld</A> startet i 1897 den første organisasjonen som kjempet for homofiles retter i verden. Han måtte forlate Tyskland etter at nazistene tok over i 1933. Fram til det var han det viktigste symbolet på kampen for homofiles rettigheter i Europa.
<B>HEINRICH HIMMLER:</B> SS-sjefen var sentral i nazistenes kamp mot homofili. Han igangsatte medisinske eksperimenter som skulle kurere forsøkspersonene for legningen de hadde.
BLE ARRESTERT FOR BRUDD PÅ PARAGRAF 175:</B> Denne mannen ble arrestert i oktober 1937. Myndighetene mistenkte ham for å være homofil.
HOMOMAGASIN:</B> Magasinet Øya fra 1931. Martin Radzuweit redigerte bladet, som var ulovlig. Selv om homofili var ulovlig også før nazistene tok over makta i Tyskland, var det til en viss grad akseptert, særlig i byområder, hvor homopublikasjonene florerte.