Herr Rehman

Og der sitter Dagfinn Nordbø (46) i hagen og venter på inspirasjon. Men hvor er kona Shabana?

- JEG MÅ JO BARE LE. Her om dagen fikk vi en telefon fra Aftenposten som ville presentere oss som Nordens mektigste par, sa Dagfinn Nordbø og klukklo med lukket munn. Hi-hi-hi snøftet han i lys falsett. - Unnskyld meg, altså: Nordens mektigste par? Hadde de røyket sokkene sine, eller? Han satt i hagen utenfor den store leide trevillaen langt mot vest i Oslo. Det kvitret i fugler og suste i storby. På et grått, værbitt bord hadde han dekket på, barnevernpedagogen med røtter fra Sunnmøre og Ryfylke, reklamemannen med oppvekst i Oslo og Lørenskog og ektemannen med kone fra Karachi. Han hadde dekket med tørre vafler som mora hadde stekt og kaffe han selv hadde kokt. Så kom regnet. - Neiss, blåste Dagfinn Nordbø, kikket opp mot de truende, svarte skyene. I samme sekund begynte det å hagle. Innendørs lette han lenge rundt før han fant sigarettene og så la han seg på sofaen. Der ligger han, altså. Ektemannen fra helvete, som han ble kalt. Mannen bak Shabana Rehman. Mannen som trekker i trådene, mannen som skriver alt hun sier. - Det er det dummeste jeg hører. Helt idiotisk. Enhver som snakker med Shabana i mer enn to sekunder, vet at hun er en av Norges mest intelligente damer. Hvor kommer sånn dritt fra? - På hjemmesiden har du selv skrevet følgende om deg som tekstforfatter: «Så hvis du tror det er komikerne som er morsomme, tar du feil:)». - Ja, men så står det en smiley der, sier han og tegner et smilefjes med sigaretten. - Det er ironisk! Skjønte du ikke det? De fleste komikere er mennesker med enorm humor, men de tjener likevel på å jobbe med tekstforfattere. Alle komikere i verden som har drevet det til noe, har tekstforfattere. Bob Hope hadde 180 tekstforfattere. Til enhver tid hadde han tekstforfattere boende hjemme hos seg. - Det har Shabana Rehman også?- Men Bob Hope hadde tre-fire, hi. DAGFINN NORDBØ ER UTDANNET barnevernpedagog og for om lag 20 år siden jobbet han som det. - Det ble jeg fryktelig fort lei av, du. De satset for lite på kreativitet og forebyggende, og altfor mye på å reparere. Nei, det var ikke noe for meg. Så Nordbø begynte med reklame. - Reklamebransjen er en god skole, men du blir lei premisset at det hele tida skal selge. Jeg hatet det etter hvert. Det ble for endimensjonalt. Så Nordbø begynte med humor. Han hadde for så vidt holdt på med det hele tida, men nå ble han tekstforfatter på heltid og har siden skrevet tekster med humor og snert for blant andre Rune Andersen, Dennis Storhøi, Anne-Marit Jakobsen, Nils Vogt, Rigmor Galtung. Og selvsagt Shabana Rehman. - Men det er radio som er melk og brød, sier Nordbø. Han er mannen bak Wenche Foss-parodien «Wenche møter menn på Theatercaféen». Og så har han skrevet for satireprogrammet «Hallo i uken» siden starten i 1989. - Jeg har levert hver eneste uke i 15 år. Bortsett fra uka etter løftet. Da måtte jeg melde pass, det ble så mye pes, hi, sier han og legger til : - Det var jo utrolig morsomt at det måtte en mulla til for å få norske menn til å snakke om følelser.DAGFINN OG SHABANA traff hverandre på en standupklubb, der hun fortalte at hun trengte en tekst hun skulle framføre på TV. - Alt det der står for så vidt i en reportasje i Henne, sier Nordbø fra sofaen. - Hva? - Hvordan vi møttes og alt det der, kan du finne i Henne. Vi skrev det der. Først var det gærent at vi var sammen, så var det gærent at vi var samboere og så var det gærent at vi giftet oss. Så vi skrev hver vår versjon av hvordan det er. I Henne står i grunnen all romantikken. - Men du kan kanskje gjenfortelle noe nå?- Ja, altså, jeg traff henne der på standupklubben. Og så laget vi en tekst til den der «Dyrene i Afrika». Like etter ba Shabana om å få låne barbermaskinen min og uka etter sto det flaggbildet i Magasinet. Det berømmelige flaggbildet var fra da Shabana kroppsmalte seg med det norske flagget. - Har du spurt om hva hun brukte barbermaskina til?- Nei, altså, jeg bare hørte at det dura, jeg. Fire år seinere giftet de seg. Bilder og det hele står altså i Henne. Hun i gullkjole, han i et indisk festantrekk.- Min mor gråt jo nesten blod da hun skjønte at jeg ikke skulle gifte meg i bunad: «Har du gjort pakistaner av deg?» fleipet hun. Mens han snakker om antrekket, kommer hans unge kone feiende ned fra etasjen over. Kvitrende blid og på vei ut i regnet spør vi om Nordbø har gjort pakistaner av seg. - Om Dagfinn er blitt pakistaner? Hm... Hun stiller seg ved peisen, tenker. Nordbø sitter i sofaen og uttrykker uvilje mot det som er i ferd med å skje. - Han er ikke den norskeste mannen jeg har vært sammen med, for å si det sånn. - Har han noen pakistanske trekk? - Du er blitt mer typisk unorsk. Du har jo begynt å besøke moren din mer og...- Nå kan du gå, Shabana!- Ja, men det har du da, Dagfinn. Han er pakistaner light. Han vil ikke integreres helt, kvitrer Shabana Rehman og forsvinner ut i en ventende taxi. Nordbø blir liggende på sofaen og røyke. Han sprudler ikke, akkurat. - Hva vi har felles? Vi har flere berøringspunkter: humor, mat, vin, musikk. Alt som du kan kalle det gode livet. Vi har en humoristisk holdning til tilværelsen. Vi er direkte og ærlige med hverandre, men det er ikke noe mønsterekteskap. Vi krangler så det suser. - Det er hele 19 års aldersforskjell?- Ja, men utover musikksmak har det ikke så mye å si. - Hvordan er det å jobbe så tett sammen? - Det er klart det er fallgruver. Men heldigvis kan vi snakke sammen. Vi er ikke et sånt ferdigsnakket par som du ser i Syden. De som sitter på plaststoler og forsøker å slippe å se inn i det samma trynet de har sett på i 20 år. Som ikke har noe å snakke om lenger. Vi har alltid noe å prate eller krangle om. VI SKAL TA BILDER. Det har sluttet å regne og Nordbø har trukket på seg bryllupsantrekket og sitter barføtt i hagen. - Hvordan er det å bli dratt inn i en pakistansk storfamilie?- Det kan anbefales. Norske familier er blitt mer eller mindre transport og cateringbedrifter. Nordmenn har mye å lære der. - Hvordan da? - Den norske kjernefamilien er en praktisk, økonomisk foranstaltning der alle medlemmene er individualister. Bare se hvordan en norsk familie bruker teknologi: Barna sitter foran hver sin PC, mor ser TV og far sitter med øreklokker og hører musikk. Den norske familien er tømt for emosjonelt innhold. - Hvordan er det hos pakistanerne? - Det er vel litt forskjellig, men der jeg hører til er det en langt større emosjonell samhørighet. De har en større vi-følelse. - Og du kommer godt overens med din pakistanske svigermor? - Ja, det er veldig ålreit. Vi er tross alt jevn-aldrende. hallgeir.opedal@dagbladet.no

<B>Dagfinn Nordbø</B>