Hesteløp så hatten passer

Hester, hatter og 150 000 flasker champagne. Her er historien bak den kongelige Ascot-galoppen. Se bildeserien «Hattefint»!

150 000 FLASKER CHAMPAGNE. Så mye sprudlevann regner arrangørene går med i løpet av fem galoppdager på Ascot-banen. I tillegg til 94 000 vinflasker og 15 000 flasker av den gin-baserte drikken Pimms. Alkoholen serveres fra 110 barer, og får følge av 3,5 tonn laks, 7500 hummere og 6 tonn jordbær. Den britiske overklassen spytter ikke i verken glass eller asjett når de kommer sammen til veddeløp. I år ble det tradisjonelle Royal Ascot-løpet utvidet med en ekstra dag i anledning dronningjubileet. Startskuddet gikk forrige tirsdag, og inntil lørdag kunne kongelige, adelige og resten av sosieten vise seg fram med galopperende hester i bakgrunnen. Veddeløpsdagene er galoppsportens høytid i England, og er merket røde i sositetskalenderen. Dette er årets beste anledning til å vise fram både hatt og tittel. DET HELE BEGYNTE i 1711. Ifølge arrangørene var det den daværende dronning Anne (1665-1714) som først så mulighetene for å arrangere veddeløp på det som i dag er Royal Ascot-banen. På en tur i hestekjerre kom dronningen over noen langstrakte sletter ved landsbyen East Cote ikke langt fra Windsor Castle. Området var ideelt for å slippe hestene løs i full galopp, og ble kjøpt for et beløp tilsvarende 6500 kroner. DET FØRSTE VEDDELØPET gikk av stabelen den 11. august 1711. Løpet var åpent for alle som kunne betale «Her Majesty\'s Plate» - tilsvarende 100 guineas - i kontigent, og som hadde ei merr eller en vallak over seks år. Hestene var av rasen engelsk jakthest, langt unna de topptrente avlshestene som brukes i dag. Hver hest måtte konkurrere med ei tilleggsvakt på oppunder 6 kilo. Løpet var delt inn i tre separate heat på hele seks og en halv kilometer, og til sammen sju deltakere stilte til start. Det finnes ingen kilder til hvem som vant det aller første Ascot-løpet. DA ANNE DØDE i 1714 tok hannoveraneren kong Georg I (1660-1727) over septeret. I motsetning til forgjengeren var han ikke glad i sportslige gleder, og la ned veddeløpene på den kongelige banen. Ryktene om løpets død var imidlertid betydelig overdrevet, og i 1720 ble de gjenopptatt. På få år ble Ascot-banen en av øyrikets viktigste veddeløpsbaner. Den første permanente bygningen på området ble reist i 1794, og kunne huse 1650 tilskuere. Den var i bruk inntil 1838. MEDLEMMER AV KONGEFAMILIEN har alltid vært til stede under arrangementet. Spesielt mye blått blod finner veien til åpningsløpet «Queen Anne Stakes». Festen rundt løpet er Ascot-dagenes mest populære arrangement, og fikk tidlig navnet «the Royal Meeting». «Kongemøtet» slik vi kjenner det i dag fant sin form under etaleringen av Gull-cupen i 1807. Da fikk også de kongelige sin egen tumleplass - «The Royal Enclosure». Kong Georg IV (1762-1830) fikk laget en toetasjes tribune med orkesterplass til det fire kilometer lange cup-løpet. Hit fikk kun de kongelige og deres venner slippe inn, vel å merke dersom de ikke var fraskilte. Samme konge etablerte Den kongelige prosesjon som Ascot-tradisjon i 1825. Ved ankomst kjørte han forbi folkemassene og inn til sentrum sammen med fire andre vogner fra kongefamilien. Tradisjonen lever i beste velgående, og gjentas hvert år før åpningsløpet. PÅ GRUNN AV DEN KONGELIGE rammen rundt arrangementet ble Ascot-dagene i løpet av kort tid et like stort sosialt som sportslig høydepunkt. Adel og øverst sjikt av et gryende borgerskap stimlet til veddeløpsbanen, og det vokste fram strenge krav til antrekk og etikette. Det kongelige området tiltrakk seg ekstra mange skuelystne, og her ble det innført en spesielt streng kleskodeks. For eksempel måtte «menn av eleganse» gå i svarte innsvingete frakker, hvitt halstørkle og trekvart lange bukser - pantaloons. Med åra har elegante menn trukket i morgendress, mens kvinnelige galopptilskuere må ikle seg like respektable klær og obligatorisk hatt. Kravene er like strenge i dag. En som hadde glemt dette under årets løp var rockestjerna Rod Stewart, som sammen med kjæresten Penny Lancaster ble nektet adgang til dronningens område på grunn av klesdrakten. Vår egen dronning Sonja og hennes nederlandske kollega Beatrix hadde derimot ingen problemer med å slippe inn da de ankom onsdagens løp i hest og kjerre. Sonja for anledningen iført mønstrete drakt, blått sjal, solbriller og svart pilleeskehatt. DET VAR IKKE FØR I 1813 at vanlige folk fikk adgang til Ascot-løpet. Da vedtok parlamentet en lov som sa at området skulle være brukes som galoppbane for offentligheten, og Royal Ascot var sikret sin eksistens. 26 år seinere ble den første folketribunen bygget, plassert ved siden av den kongelige. Nederste del hadde plass til 3000 tilskuere og en hall for kjøp av veddeløpsbonger. I DAG KAN HVEM SOM HELST betale seg inn på Ascot-anleggets tre åpne deler. De kongelige galoppsirkler er imidlertid utilgjengelige uten slektstavle eller andre kongelige forbindelser, til tross for en oppmykning av Ascot-reglene i 1955. I dag må nye søkere bli støttet av et eksisterende medlem av den kongelige tribunen, og dette medlemmet må ha vært med på moroa minst fire ganger før. Med de nye reglene ble det lettere for blant andre fraskilte å komme inn på den kongelige tribunen. Men like før de trådte i kraft fikk dronning Elizabeth II anlagt et nytt område forbeholdt blått blod - Dronningens Plen. Her har kun spesielt inviterte adgang, og området er i tillegg underlagt egne regler for skilsmisse og andre sosiale forhold. HELT SKANDALEFRIE er ikke galoppdagene. Fjorårets løp ble overskygget av at narkotikaetterforskere fant spor spor av kokain i kongelosjen. - Dessverre er dette slikt som skjer i dagens samfunn, sa en fortvilet talsmann for selskapet som driver banen. Et annet problem er nyrike oppkomlinger som finner veien inn i den kongelige innhegnngen. - For noen år siden visste man når man gikk dit at man kunne slappe av sammen med 15 eller 20 gamle venner, men nå kan man knapt bevege seg på grunn av alt pakket som breier seg og prøver å komme på forsida av Telegraph, lød hjertesukket fra grevinne Jennifer Guerrini-Maraldi i avisa Observer for tre år siden. Var det noen som sa folkefest? (Kilder: Royal Ascots hjemmeside, BBC, Dagbladets tekstarkiv, Det britiske monarkiets offisielle hjemmeside, Britannia.com) solvi.glendrange@dagbladet.no Se bildeserien «Hattefint»!

<HLF>Baneeier:</HLF> Britiske dronning Elizabeth II er den formelle eieren av veddeløpsbanen Royal Ascot i Berkshire tre mil sørvest for London.
<HLF>Var der:</HLF> Dronning Sonja og Nederlands dronning Breatrix idet de ankommer Ascot-løpet på onsdag.
<HLF>Var også der:</HLF> Danmarks dronning margrethe (til venstre) og svenskenes dronning Silvia fant veien til sine europeiske kolleger på Ascot-banen.
<HLF>Det var dette Ascot egentlig dreide seg om...</HLF> ...men galopphestene har en tendens til å komme i bakgrunnen for de tobeinte.
<HLF>Elegant?</HLF> Nedenfor følger et knippe kvinner fotografert på torsdagens «Ladie\'s Day» - der det er om å gjøre å ta på seg dine mest synlige klær. Og negler, for den saks skyld.
<HLF>Holdt varmen?</HLF> En besøkende kvinne speider etter noe, kanskje det er kameralinsene? For dette er et se-og-bli-sett-arrangement.