Hijab brer om seg i Europa

Slør på vei ut eller forbudt i flere muslimske land.

DEN ITALIENSKE journalisten og senere biske islamkritikeren Oriana Fallaci intervjuet Khomeini hjemme hos ham i Qom i 1979. Det var et skup. Hun hadde chadoren på, det iranske, heldekkende plagget som ble innført etter den islamske revolusjonen. Midt i intervjuet, etter en rekke spørsmål om slørbruk, skjedde dette:

- Hvordan svømmer man i en chador, spurte Fallaci.

- Våre skikker har du ingenting med. Om du ikke liker muslimske klær er du ikke forpliktet til å gå i dem, for muslimske klær passer for en god og skikkelig, ung dame, sa Khomeini.

- Det er svært snilt av deg. Og siden du sier det, jeg skal ta av meg denne dumme, middelalderske fillen akkurat nå, svarte Fallaci.

Hun rev sløret av seg. Khomeini spratt opp og gikk ut av rommet uten et ord. Han gikk imidlertid med på å møte henne neste dag. I følge Khomeinis sønn var dette en av de få gangene han så sin far le.

Fallaci, som turte å stille spørsmål vanlige journalister bare drømte om, er ikke den eneste som er opprørt over at kvinner i islam må dekke seg til. I Europa er en variant, hijaben, blitt svært populær. Og alle snakker om den.

Aslak Nore varsler i siste utgave av Samtiden at hijabporno er det neste nye for soldater i Afghanistan. I Danmark finnes det designerburkaer, mens IKEA har designet en egen arbeidsuniform med hijab, noe Ullevål sykehus har tatt etter. Over hele verden selges sportsabayaen, og den barbiedukkelignende dukken «Fulla» med hijab og bønneteppe er en salgssuksess. På gatene i Paris og Amsterdam ser man slør i alle varianter, farger og stiler.

HIJABEN skjuler ikke bare håret. Halsen er vel så viktig.

Hijab brer om seg i Europa

En del norske debattanter ser på ulike former for slør som et tegn på kvinnens underkastelse, og mener kvinner må få kle seg som de vil. De understreker at det ofte er brødre eller andre familiemedlemmer som utøver press eller tvang til å bære hijab, som ses på som et symbol på at kvinnen er underordnet mannen.

Blant dem som forsvarer retten til slørbruk er det også et vanlig argument at kvinner skal ha rett til å kle seg i akkurat hva de vil og at vi ikke har for vane å forby klesdrakt i våre europeiske demokratier. Det påpekes at hijab ofte er frivillig, en motesak og at en del muslimske kvinner oppfatter sløret som frigjørende fra mannens seksualiserte blikk. Blant argumentene vises det gjerne til at unge kvinner tar på seg hijaben selv om mødrene deres aldri har brukt den, altså at det er frivillig.

Nettopp det samme argumentet bruker de som går inn for hijabforud, de påpeker at hijabbruken øker, og at dette er et tegn på islamisering av samfunnet.

FLERE TAR PÅ SEG HIJABEN fordi deres «hjemland» er islam, mener den danske forskeren Kristine Sinclair som forsker på muslimske grupperinger i Danmark og Storbritannia. Forklaringen er at ungdommen er stolte over å være muslimer, de vil heller identifiseres som det, enn som innvandrer eller norskpakistaner.

Religionssosiolog Tallat Shakoor mener islam er blitt et sted der mange føler seg symbolsk hjemme, og særlig er religiøsiteten kommet på dagsorden etter 11. september. Ungdommene identifiserer seg ikke med foreldrene hjemland eller det nye hjemlandet, men med hverandre. Islam går på tvers av opprinnelseslandene.

- I pakistanske familier kan man oppleve opphetet diskusjon med de unge når de skal gifte seg. Det holder ikke lenger å følge tradisjonen. Den går lengre, sier de unge, det skal foregå etter boken, islams bok, sier Tallat Shakoor til Weekendavisen.

Og på samme måte henviser jenter til hjemlandets tradisjoner når de forklarer hvorfor de går med slør.

- Islam er en kilde til stolthet. I omverdenens øyne er vi bare en flokk arbeidsløse tapere. Gjennom islam kan man knytte seg til hverandre og en felles historie, hvor de islamske samfunn var dem som styrte verden, sier Negieb Khaja, redaktøren i magasinet Döner, til Weekendavisen.

NYMOTENS. Ifølge Sosialantropolog Unni Wikan er hijaben et helt spesifikt plagg som ble utviklet og kom på moten med fundamentalismens fremmarsj etter den iranske revolusjonen i 1979. Hun forteller at ingen brukte hijab da hun bodde i Egypt på 60-tallet.

- Hijaben er relativt ny, den kom i forbindelse med en fundamentalistisk oppblomstring i Midt-Østen etter Khomeini. Den symboliserer en muslimsk identitet. I islam har man hatt ulike former for hodebekledning og slør i århundre og variasjonen har vært stor. Mange av dem som begynte å gå med hijaben på 80-tallet hadde tidligere gått utildekket eller de brukte skaut som viste deler av håret og halsen, sier Unni Wikan til Dagbladet.no.

Den Islamske Informasjonsforeningen, som står bak Islam.no, er ikke enig:

- Hijab har alltid vært en del av islam. Vi har jo både mødre og svigermødre som har båret hijab for mye mer enn 25 år siden, og deres mødre, bestemødre og tipp-tipp oldemødre har også båret sløret i mange år, står det på nettsiden som svarer på spørsmål fra leserne.


I TEOLOGIEN
finnes det ikke noe direkte krav om at kvinner skal gå med hodeskjerf. Koranen har en regel om at både kvinner og menn skal kle seg anstendig, men hva som menes med det presiseres ikke nærmere. Koranen 24:30 - 31 sier at man skal:

Dra sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd.

Kvinner oppfordres videre til å «svøpe kappen om seg» (sure 33,59; sure 24,30-31)

Et annet vers sier at man skal dra sin jilbab til seg. Det er uenighet om hva dette ordet betyr. Det oversettes ofte med ytterplagg.

Ordet hijab er ikke brukt i Koranen i betydningen vi bruker det i dag. Hijab nevnes flere steder, og omtaler forheng, gardin, skille, men uten direkte referanse til kvinners klesdrakt.

Hodeplagg er ikke nevnt spesielt. I hadith og fiqh er det kommet til tekster om hvordan man skal dekke til hele kroppen, bortsett fra hender, føtter og ansikt, men reglene varierer fra kultur til kultur. 

For mange troende ses ulike typer slør på som noe islam påbyr kvinner å gå med når de viser seg for menn de ikke er i familie med. Islamsk råd, som representerer i underkant av 60 000 norske muslimer, er ikke i tvil.

- Hijab er obligatorisk, det er et minimumskrav for en voksen kvinne. Også muslimske ledere i Norge er enige om dette, det er det ingen diskusjon om, sier imam Senaid Kobilica, nestleder i Islamsk råd, til Dagbladet.no. Og fortsetter:

- Det er litt meningsforskjell om hvor vidt niqab er obligatorisk, der et mindretall mener at man bør bruke niqab. Men også denne minoriteten mener at man har andre normer og verdier å forholde seg til når man bor i Vesten. Og i Norge er det ytterst få som mener niqab bør brukes, og dermed er problemstillingen helt uaktuell i Norge. Når det gjelder forbud er det ofte slik at til og med de som ikke går inn for niqab likevel er prinsipielt motstandere av et forbud.

Islam.no skriver:

Hijab er obligatorisk fra det øyeblikket en jente kommer i puberteten, problemet med å forby hijab i barneskolen er at mange jenter får sin første menstruasjon allerede rundt 8-9års alder, og et forbud vil hindre de som ønsker å følge dette påbudet i å praktisere sin religion.

SKIKKEN om at kvinnene skal dekke til håret, halsen og eventuelt ansiktet, har trolig vokst frem kulturelt, det har vært en før-islamsk tradisjon som ble videreført i muslimske samfunn.

I Midtøsten kunne også ofte jødiske og kristne kvinner bære slør som tegn på gift stand, ærbarhet og høy sosial status. Klesdrakter som i dag ses på som «islamske» varierer med geografi og kultur.

Burkaen, som dekker hele kroppen, har vært typisk i Afghanistan, og finnes også i på den arabiske halvøya. Chadoren som Fallaci dro av seg i raseri, er alltid svart og dekker hår og hals. Det finnes også drakter som har en maske eller gitter foran ansiktet, andre bærer slør løst over håret. Alle disse draktene er tradisjonelle. Chadoren ble for eksempel brukt i Mesopotamia av ærbare kvinner, mens prostituerte ikke fikk gå med den. 

Til forskjell hijaben er et nyreligiøst plagg.

- Hijaben er mer ukvinnelig for den skjuler både hals og hår. Det er et spesielt plagg, sier Unni Wikan

Når man bruker hijab markerer bæreren at hun har tatt et religiøst standpunkt. Den blir gjerne brukt av yngre kvinner fra middelklassen og oppover. Ifølge Knut S. Vikørs faktabok om islam, har hijaben vært et merke på sosial rang og antakelig urbanitet, et plagg som har vært mindre i bruk på landbygda enn i byene.

Den norsk-irakiske skribenten Walid al Kubaisi har sett på hijabens historie, og skriver at det var Muslimbrødrene i Egypt som brukte hijaben aller første gang for å skille seg ut fra andre muslimer. Den fikk ikke gjennomslag.

Sløret ble oppfattet som et merke på kvinners underlegne status. Og allerede på 1920-tallet gjorde egyptiske feminister opprør. De krevde å få gå barhodet, og både tradisjon og religion ble utfordret.

Først på 80-tallet begynte unge kvinner igjen å ta opp skikken med å dekke til håret og halsen i religionens navn. Vikør skriver at det var blitt skapt et syn om at dette var et religiøst krav til kvinnene, et krav som ikke var kjent tidligere. Med å ta på seg slør markerte de at de ville la religionen få en større plass.

I DAG ER BRUK AV HIJAB eller ansiktsslør forbudt i en rekke muslimske land, som Tyrkia og Tunisa.

TV-kanaler i Egypt, Syria, Libanon og Irak følger samme praksis. Grunnen er ifølge Kubaisi at hijaben knyttes til politisk islam. Kubaisi mener det er årsaken til at en rekke fremtredende muslimer støttet hijabforbudet da det ble innført i Frankrike, og at det bare var islamistene som protesterte. 

I Iran er det fortsatt påbudt å dekke seg til for kvinner. En kvinne som ikke gjør det blir straffet med 15 dagers fengsel og 75 offentlige piskeslag.

I EGYPT ER HIJABEN PÅ VEI UT. De siste to årene har egyptiske kvinner i deler av landet kastet den og for eksempel gått tilbake til løsere skaut som viser deler av håret.

Unni Wikan har bodd blant muslimske kvinner i lange perioder av sitt liv. Hun husker da den kom i Egypt tidlig på 80-tallet.

- Kvinner jeg kjente som tidligere ikke ville ha drømt om å bruke et slikt plagg, begynte med det. Det var siste skrik. I begynnelsen gikk de i de litt triste grå og brune. Så ble de lei av dem, og det kom sterkere farger. I dag er den på vei ut i folkelige områder i Egypt. Kvinnene vil være mer moderne, og går med skaut som viser mer av håret. Men slik er det ikke i Europa, sier professor Unni Wikan til Dagbladet.no.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

ORIANA FALLACI:</B> Den italienske journalisten rev av seg chadoren under et intervju med Khomeini i 1979.
<B>EN PLIKT I ISLAM:</B> De lærde er ikke i tvil, hijab er påbudt i islam. En rekke vers i Koranen kan brukes til å argumentere for dette kravet.
OPPRØRT OVER ANSIKTSSLØR:</B> Den britiske tabloiden Daily Express forside 21. oktober i år. <a href= http://en.wikipedia.org/wiki/Islamic_dress_controversy_in_Europe>Debatten om slør</A> pågår i hele Europa.
- ET SPESIELT PLAGG:</B > Professor Unni Wikan har levd i muslimske land når hijaben har vært helt uvanlig, men også når den har vært siste skrik.
KVINNER KJEMPER FOR HIJABEN:</B> Innvandrerungdom i Europa finner i større grad sammen i islam. Nyreligiøsiteten har blomstret etter 11. september, mener danske forskere.
<B>STARTEN PÅ EN FUNDAMENTALISTISK BØLGE:</B> Khomeini tok makta i Iran i 1979. Med ham sveipet en fundamentalistisk bølge over Midt-Østen, som blant annet brakte nyreligiøsitet og hijab med seg.
NÅR SKAL HIJABEN PÅ?</B> I følge nettstedet Islam.no fra 8 - 9 årsalderen.
BURKA:</B> Ulike typer slør som dekker håret har vært vanlig i Midt-Østen i hundrevis av år, det er en før-islamsk skikk.
EGYPT:</B> Ulike former for hodeplagg i bydelen Shubra el-Kheima i Kairo.
HVEM ER DEN UNDERTRYKTE?</B> Virker hijaben frigjørende fra menns seksualiserte blikk eller er den et våpen for å holde kvinner nede? Det er delte meninger om det muslimske hodeplagget som ble introdusert på 1980-tallet.
HIJAB OBLIGATORISK:</B> Senaid Kobilica, nestleder i Islamk råd, forteller at norske muslimske lærde er samstemte om hijabkravet.
MANGE SLAGS SLØR:</B> Bildet er fra en motevisning i New York i fjor.
DENNE UKA</B> gikk fire kjente norske debattanter ut i <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article2424142.ece">Dagsavisen</a> med nye krav til bruk av slør. Mange ønsker å forby denne typen slør, og i Osloskolen er niqab forbudt fordi det fører til dårlig kommunikasjon med elevene.
<B>MODERNE I EUROPA:</B> Ut i Egypt. Hijaben er blitt mer vanlig å se på muslimske kvinner i Europa, mens bruken går ned i andre deler av verden. Det handler mye om mote.