Hillary Clinton har tapt nominasjonsvalget

Det er bare det at media ikke har bragt nyheten ut til folk flest.

FLERE POLITISKE observatører i USA har gjort regnestykket over delegatfordelingen, mest nylig Karl Rove i hans nye rolle som skribent. Rove anslår at Clinton trenger 98 prosent av stemmene til de 535 delegatene fra primærvalgene som gjenstår.

Etter at millioner av stemmer er avgitt har nominasjonsprosessen ført til seier for Barack Obama.

Men Rove har også gjort regnestykket for Obamas del og trekker konklusjonen alle er enig om: Obama vil heller ikke klare å skaffe de 2025 delegatene som trenges for å vinne nominasjon automatisk. Derfor er begge avhengige av de såkalte superdelegatene - partiets elite - for å avgjøre det hele.

Om de bestemmer seg for Clinton til tross for Obamas ledelse i avgitte stemmer og delegater, kan hele nominasjonsprosessen bli gjort meningsløs og føre til stor uro i partiet. Likevel er det nettopp dette vinnerscenariet Clintonkampanjen satser på, særlig når de superdelegatene som ikke har kunngjort hvem de støtter virker uvillige til å omfavne Obama før prosessen er ferdig.

Flere av partitoppene tviler på Obamas evne til å slå McCain i november og peker på hans svake resultater i viktige store delstater som Ohio, New York og California. Om Clinton fortsetter å vinne kan det tolkes som misnøye med Obamas kandidatur. En liten mulighet eksisterer fremdeles for en dramatisk avslutning. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

MEN HVORFOR OPPFATTER folk flest fremdeles nominasjonskampen som svært jevn hvis Clintons eneste mulighet er en udemokratisk og relativt usannsynlig løsning på landsmøtet i august? 

Nettsiden Politico kaller det Clinton-myten. I en artikkel skriver Jim VendeHei og Mike Allen at amerikanske medier dekker nominasjonskampen som innspurten mellom to gode kandidater der den ene har en liten fordel på landsmøtet.

Dette gjør i realiteten at mediene blir en uoffisiell partner i Clintons kampanje.

UMULIG SEIER: Clinton trenger 98 prosent av stemmene til de 535 delegatene fra primærvalgene som gjenstår hvis hun skal slå Obama. Foto: Charles Dharapak/AP
UMULIG SEIER: Clinton trenger 98 prosent av stemmene til de 535 delegatene fra primærvalgene som gjenstår hvis hun skal slå Obama. Foto: Charles Dharapak/AP Vis mer


MEDIEDEKNINGEN
av nominasjonsprosessen har ofte dreid seg om valgkampens taktikk fremfor det politiske saksinnholdet. Observatører legger vekt på hvordan en kandidats uttalelser, debattprestasjon, eller bruk av kampanjemidler kan påvirke velgeratferd og dermed valgutfallet. Kommentator Paul Krugman klaget over dette fenomenet i et innlegg i New York Times i september i fjor. Krugman påstår at medias fokus på kappløpet («horse race journalism») betyr at informasjon om kandidatenes synspunkter og politiske ideer ikke blir formidlet.

Tittelen på en artikkel av Jay Rosen på Salon.com oppsummerer denne argumentasjon: «Hvorfor valgkamp-dekningen suger: Hesteløps-journalistikken funker for mediene men ikke for folket». Spekulasjonspreget mediedekning av den politiske prosessen har bygget opp en selvdrivende industri rundt prediksjonen av valgresultater.

Journalister rapporterer om ting som muligens kommer til å skje, like gjerne som de objektivt omtaler det som faktisk skjer.

DA HILLARY CLINTON var overlegen på meningsmålingene i fjor, ble det raskt populært blant ekspertene å tolke en middelmådig debattprestasjon som et tegn på svakhet. Dermed kunne de fortsette historien ved å skrive om hennes comeback i påfølgende debatter. Mediedekningen dreide seg mer om denne konstruerte fortellingen enn om å formidle debattens saklige innhold til velgere.

Eric Alterman i The Nation bruker et eksempel: medias fokus på John Edwards hårklipp til 400 dollar. Man brukte dette for å underbygge en forestilling om at en rik politiker som Edwards ikke kunne tale de fattiges sak på en troverdig måte. Alterman påstår at journalister ofte ser hendelser gjennom en forhåndsbestemt linse og sliter med å erkjenne en forandret dynamikk.

Nettsiden Politico var svært selvkritisk etter at det overraskende resultatet i New Hampshire sto i sterk kontrast til ekspertenes spådommer om et tap for Clinton. Redaksjonen pekte også på tre andre saker som media selv hadde skapt som viste seg å være feil: At McCain var «ute» av valgkampen, Huckabees mangel på organisasjon i Iowa og at Barack Obamas politisk budskap ikke fanget tidsånden.

De peker på tre faktorer som spiller en rolle når kommentatorer skaper feilaktige fortellinger før selve valget: Konkurransepress for å komme først med en nyhetssak gjør at mange skriver artikler før resultatet er kjent. I tillegg leser og snakker reporterne med de samme menneskene slik at det blir en slags ekkoeffekt der alle svarer på det andre i denne lille gruppen har skrevet.

Den siste faktoren er enkelt sagt personlig forutinntatthet blant reporterne. Politicos artikkel refererer til en NBC-korrespondent som erkjente at det var vanskelig for ham å holde seg objektiv når han dekket Obamas kampanje. Noen journalister foretrekker visse type artikler både ut fra personlige preferanser og fordi det skaper en bedre nyhetssak.

Hillary Clinton har tapt nominasjonsvalget

I Rosens artikkel blir nettopp kravet om objektivitet sett som grunnen til den åpenbare overrepresentasjonen av hesteløpsartikler. Det er enklere å skrive nøytralt om prosessrelaterte saker i valgkampen enn å rapportere om politiske saker der journalistenes private syn kan påvirke dekningen. En Pew-undersøkelse i fjor om medias dekning av valgkampen viste at hele 77 prosent av amerikanere ville ha mer saksorienterte artikler. Det dreier seg om å finne en balanse mellom prosesshistorier og politisk substans.

MEDIAS HESTELØPSDEKNING av valgkampens prosesser viser seg ofte å være relevante. Selv om velgerne ser ut til å ha formulert et bestemt standpunkt om en kandidat, er det fremdeles mulig å bli påvirket av tidlige valgresultater.

At Clinton nå ikke har mulighet til å overgå Obama i antall delegater er en virkelighet velgerne i Pennsylvania og North Carolina ikke kommer unna.

Men her ligger også ironien.

Tidlig i nominasjonsprosessen var mediedekningen preget av analyser der en av kandidatene virket dominerende. Nå når Obama praktisk talt har vunnet har mediedekningen vært fokusert på hvor jevn konkurransen er blitt. I dette tilfellet har journalistene et ønske om å beholde spenningen i konkurransen, skriver Politico.

New Hampshires overraskende utfall har fått noen journalister til å reflektere over måten pressekorpset dekker valgkamper, men lite tyder på at mediene kommer til å endre sin tilnærming. Prosesshistorier og personlige konflikter som den mellom Clinton og Obama fascinerer publikum.

OM DENNE MÅTEN å praktisere demokrati på er hensiktsmessig, er en annen sak.

Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på

epost.

LEDER STORT: Hvorfor oppfatter folk flest fremdeles nominasjonskampen som jevn hvis Clintons eneste mulighet er en udemokratisk løsning på landsmøtet i august, spør Dagbladets USA-ekspert Michael Mayer.
UTE AV VALGKAMPEN? I don\'t think so.