Hilsen fra Oslo

Magasinet dro på ferie i hovedstaden blant prostituerte og tiggere.

DEN KJØLIGE KVELDSLUFTA begynner å slippe taket i neseborene. Det er tidlig torsdag kveld og langhelg i Oslo. For ett minutt siden gikk vi gjennom en skrikende oransje gang og opp ei knirkende trapp. Nå står vi i resepsjonen på Sentrum Pensjonat, vårt nye «hjem» for de neste par nettene. Treverket er mørkt og linoleumsgulvet knirker. Det henger en ubestemmelig lukt i lokalet, en svak eim av røyk og et hint av udusjet menneskehud.

-  Vil dere betale med én gang? spør resepsjonisten med rødlig smultringskjegg.

Vi vurderer å spørre om vi har noe valg, men legger i stedet 800 kroner på den skulderhøye disken. To netter i et rom med utsikt.

Sentrum Pensjonat ligger bare noen få kvartaler fra Oslo S, i krysset mellom Tollbugata og Skippergata. Tradisjonelt to av Oslos mest belastede asfaltstriper. Pensjonatet ser anonymt og ufarlig ut fra gata, et slikt sted en intetanende turist kan komme til å velge. Ei billig seng å sove i, midt i Oslo sentrum, beliggende mellom to sentrale turistpunkter: Oslo S og Akershus festning. Det er denne strekningen vi går i kveld.

EN DRØY TIME tidligere: Vi har nettopp inntatt rollen som turister. Vi tar på oss ryggsekkene og setter oss på flytoget fra Gardermoen til Oslo. Vi går de få kvartalene fra Jernbanetorget, opp Karl Johan og i retning pensjonatet. Plata - den gamle samleplassen for stoffmisbrukere - er tømt for krokryggede silhuetter. Boblejakkene i pastell er borte. De har flyttet til det første lyskrysset på Karl Johan, der de er enda mer synlige. En tigger spør stammende om «noen kroner til toget hjem». Ikke langt unna støtter en kortvokst kar seg skjelvende til ei krykke. Foran ham ligger en hvit papptallerken. Mannen sier ikke et ord, ber ikke om noe, han står bare og skjelver uavbrutt. Noen skritt oppover i gågata står et titall jenter med afrikansk utseende, rosa leppestift og trange bukser. Ved Kirkeristen skuer Falken-vaktene olmt ned på gatas løse fugler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi er på sightseeing i Oslo.

Så hvis du er turist,

dra heller til Bergen

eller Jotunheimen.

Men jeg vil være her

for her er mye som skjer

som ikke skjer der.

- deLillos - «Stakkars Oslo»

RUNDT TO MILLIONER turister vil besøke hovedstaden i løpet av året, halvannen million bare i sommersesongen fra mai til september, opplyser Oslos turistsjef Tor Sannerud. Og denne sommeren vil det komme flere enn noen gang. Samtidig ruller debatten om den organiserte prostitusjonen og tiggingen som har blomstret opp i byen den siste tida. Bare på Karl Johan er det rundt 400 nigerianske prostituerte, skriver magasinet Memo. Oslo har flere gateprostituerte enn noen av de andre hovedstedene i Norden. Og tiggerne har for lengst inntatt byen. Dagbladet og flere andre medier har vist hvordan tiggerbander bor sammen og reiser i samlet tropp til og fra sentrum. Pengene som samles inn, hentes av en «tiggermamma» som går rundt og kontrollerer virksomheten.

-  Fordi Oslo er så liten og kompakt, blir både tigging og prostitusjon veldig synlig. I andre byer er disse problemene gjerne avgrenset til bydeler der turistene ikke går så mye. Strøget i København (byens mest kjente handlegate, red. anm.) framstår på en annen måte enn Karl Johan, der er det ikke det samme innslaget av tiggere og prostituerte som i Norges hovedgate, sier turistsjef Tor Sannerud.

PÅ PENSJONATET har vi fått tildelt en romnøkkel og et elektronisk nøkkelkort til døra ut mot gata. Pensjonatet viser seg ikke å være noe rottereir. Sykelig oransje vegger er verken pent eller trendy, men de smale gangene ser nymalte og reine ut. Kanskje pensjonatet er blitt renovert etter politiets bordellrazzia høsten 2004. Da ble de to eierne og to av resepsjonistene dømt til fengsel for å ha leid ut lokaler til prostituerte.

Rom 302 ser overraskende fint ut. Selv om det er et enkeltrom, er senga bred og har to puter og to dyner. Sengetrekket er riktignok Ikeas billigste variant, men det lukter reint. Til og med en velkomstgave på puta har pensjonatet tatt seg råd til: En liten pose vingummi som bærer navnet «Happy Cola». Kanskje er det engelskklingende snopet myntet på de utenlandske gjestene?

Ute i gangen står det flere lettkledde jenter som snakker fremmede språk seg imellom. Noen er mørke i huden, andre lyse i håret. De utfordrende klærne forener dem. Vårt nye hjem er strategisk plassert mellom strippeklubben Diamond og tippekiosken Vegas. Tvers over gata ligger naboene Kirkens Bymisjon og Arkan Digitaltrykk. Hjelp til trengende og pengelense på den ene siden, på den andre et trykkeri med begrenset innsyn og navn etter en krigsforbryter fra Balkan. Ellers byr området på billig hårklipp, lunkne pølser og telesexplakater. Og det mye omdiskuterte sprøyterommet.

Til vår overraskelse ligger det eksklusive franske konditoriet Pascal midt blant alt dette. Pascal, den forvillete franske turisten som lurer på hva slags by han har kommet til, tenker vi når vi går forbi.

-  I ANDRE BYER er de strengere på hva de tillater i det offentlige rom, særlig i hovedgatene der det ferdes mange, sier Oslos byrådsleder Erling Lae (H).

-  Du ser aldri pågående prostituerte eller tiggere på Oxford Street i London eller på Champs-Élysées i Paris. Vi har hatt en høyere grense for hva vi tolererer i Oslo. Det henger sammen med at den organiserte tiggingen og prostitusjonen er ganske ny hos oss.

Etter at tigging ble avkriminalisert 1. januar i år, har han mottatt en strøm av klager fra næringslivet. Restaurant- og hotelleiere har hisset seg kraftig opp over pågående prostituerte som tilbyr sex til gjestene. Noe må gjøres, mener Lae, som blant annet har tatt til orde for at utenlandske tiggere skal kunne utvises fordi personer som kommer til Norge på turistvisum ikke har lov til å «etablere erverv».

-  Byen skal være for alle. Jeg er redd for at det kan bli en form for menneskelig renovasjon i hovedstaden. Samtidig frykter jeg at turister holder seg unna eller ikke kommer tilbake etter sitt første besøk i Oslo.

-  Er vi der nå?

-  Nei, men vi er veldig nær.

SEINERE SAMME KVELD: Med øyne og ører åpne tar vi en tur ut i området rundt pensjonatet. Det begynner å bli mørkt, og det stille museumsstrøket våkner sakte til liv. Vi har ikke gått femti skritt før den første tiggeren dukker opp. En langhåret mann - slående lik skøytetrener Peter Mueller - spør om vi kan være snille og hjelpe ham med noen småpenger. Det kan vi dessverre ikke, og mannen tusler molefonken bort. I speilbildet fra et butikkvindu ser vi at tiggeren hilser på en litt mer vindskeiv kollega. Så gir han seg til å sparke borti en søppelsekk som ligger på fortauet og gyter matrester ut i gata. Kollegaen med knekk i knærne er bare noen centimeter fra å bli påkjørt når en trikk settes i bevegelse på den siste stoppen før Oslo S.

LA OSS SI at du kommer til Oslo med danskebåten eller et cruiseskip i sommer. Hvis du vil spasere inn for å se nærmere på den lille bykjernen og paradegata Karl Johan, er det to veier du kan gå. Enten kan du stavre deg gjennom en enorm byggeplass med gravemaskiner, støv og sølepytter langs festningskaia, forbi Børsen og ned mot det halvferdige operabygget. Eller du kan gå gjennom de verste horegatene i Oslo: Langs Akershusstranda bak Akershus festning, og bortover Kirkegata eller Skippergata mot Karl Johan. I guidebøkene og reklamebrosjyrene som lokker turister til hovedstaden, anbefales et besøk i nettopp dette området - Kvadraturen.

-  Jeg ville nok ikke anbefalt noen å ta en tur i Skippergata eller nedre del av Kvadraturen etter mørkets frambrudd, men på dagtid ville jeg ha gjort det. Jo flere vanlige folk som ferdes der, jo tryggere blir det, sier byrådsleder Lae.

I sommer vil ferjeselskapet DFDS Seaways frakte mellom 1500 og 2000 passasjerer daglig fra København til Oslo. Halvparten av dem er utenlandske turister, og mange av dem vil nærme seg Oslo sentrum nettopp til fots gjennom Skippergata og Kvadraturen.

-  Vi er egentlig heldige, siden vi kommer til kai klokka ni om morgenen. Så tidlig på dagen er ikke området så belastet. Men det er klart det er et tøft strøk å passere. Derfor prøver vi å lede passasjerene andre veier mot sentrum, gjerne over Akershuskaia, mot Aker Brygge og så forbi Rådhuset, sier Morten Torp, administrerende direktør i DFDS Seaways Norge.

PÅ PENSJONATETS ROM 302 er lyset kunstig. Mørket har senket seg over Oslo sentrum denne torsdagskvelden. Det skravles høylytt på et fremmed språk lenger bort i gangen. Vi tenker at det er en slags fellesstue, og sikter oss inn mot lysstripa som avtegnes gjennom den åpne døra. Vi skal til å gå inn, men bråsnur når vi oppdager at vi er i ferd med å gå inn på et helt vanlig enkeltrom. Der inne sitter det to ferme damer med filippinsk utseende og en litt mindre mann. Alle tre i rommets eneste seng. På rommet ved siden av står døra på vidt gap. Der er det helt stille. I øyekroken ser vi ei jente med østeuropeiske trekk sitte og se ut i lufta. Hun ser ensom ut. En time seinere hører vi høyhælte skritt utenfor romdøra vår. To ting slår oss når vi kommer ut i gangen for andre gang. De to dørene som var vidåpne en time tidligere, er nå lukket og låst. Og det lukter sterkt av parfyme i gangen. Ute på gata ser vi en gjeng berusede menn utenfor Diamond Go Go Bar. På hjørnet ved Bymisjonen står to mørke jenter med rastafletter. Det har begynt å regne, en sur og kald vårskur som får fotgjengerne til å søke ly på kafé. Jentene som holder stand på gata, søker ly under paraplyene sine.

MIDT PÅ NATTA, regnbygene nekter å gi seg. Nå kommer den ensomme østeuropeiske jenta, hun fra naborommet med den åpne døra, inn på pensjonatet. I resepsjonen henter hun et reint håndkle i hylla før hun marsjerer målrettet opp på rommet sitt i tredje etasje. Vi følger henne opp trappa, noen små trinn bak. Den trange dongerishortsen dekker så vidt rumpa, under har hun nettingstrømper med grove masker. Hun forsvinner inn på rommet sitt, vi går ut.

På Karl Johan holder de mest pågående nigerianske jentene ut til tross for pøsregnet. Noen engelske verb ropes ut. «Come! You wanna come? You wanna go with me, darling?» Det er ikke oss jenta griper tak i, men armen til en mann som triller en sykkel ved siden av seg. Kanskje er han på vei hjem fra fest.

«You want a good time?»

PENSJONATET VÅKNER til solskinn fredag morgen. Vi tør ikke prøve oss på frokosten som serveres i første etasje, men tusler rundt i gangene for å se hvem av beboerne som viser seg om morgenen. Svar: ingen av dem. I resepsjonen henger et ark med tittelen «Steder hvor du kan få deg noe å spise». Her er verken Bølgen, Moi eller Ronald McDonald representert. I stedet listes det opp tilbud som Blå Kors, Marita-kafeen og Frelsesarmeens Suppebuss.

En pike står og ser mot Akershus.

Så møtes de i Kongens gate. Lyset skifter gult.

Ved Vippetangen er de to blitt dus.

Ved Egertorget står et par og snakker nokså stille.

Den svarte-hvite Volvo\'n har de sett.

Så må de begge flytte seg for siste Sinsen-trikken.

Og Freia-uret blinker: kvart på ett.

God natt, kjære Oslo! God natt. God natt.

God natt, kjære Oslo! Sov godt i natt!


- Lillebjørn Nielsen - «Bysommer»

Om bord i en helt annen buss - den toetasjes, røde guidebussen som kjører betalende turister til Bygdøy og Holmenkollen - sitter tre godt voksne, tyske kompiser. De har vært i Oslo i under et døgn, men har allerede rukket å gjøre seg opp et visst inntrykk av Norges ansikt utad.

-  Det første som møtte oss da vi kom ut av sentralstasjonen, var en tigger som ville bomme sigaretter og penger, forteller Rainer Klodt.

-  Vi ble overrasket over at det er tiggere i et land som Norge. Dere er jo så rike!

Stefan Braun smiler oppgitt.

Hilde Solheim, kommunikasjonsdirektør i Reiselivsbedriftenes Landsforening, mener tiggerne skaper et utrivelig inntrykk av Oslo.

-  Vi har importert et større problem med tigging og prostitusjon enn vi trenger å ha. Legaliseringen av tigging har ført til at Oslo er blitt et fristed for utenlandske tiggere. Det bør være av rikspolitisk interesse at vi er i ferd med å skape et dårlig inntrykk av byen, mener hun.

-  Er det verre i Oslo enn i andre europeiske hovedsteder?

-  Ja, faktisk. Omfanget av synlig prostitusjon i Oslo er større enn i Stockholm og København, til tross for at dette er større byer. Og fordi Oslo er en liten og kompakt by, lever prostitusjonen side om side med noen av våre fineste områder.

-  Litt fleipete sagt så skal du være veldig ung og sprek for å skjelve så lenge som noen av tiggerne i Oslo gjør. Den organiserte tiggingen lurer folk. En del av tiggerne spiller sykere enn de egentlig er, sier byrådsleder Lae.

-  Hva tror du turistene tenker når de ser alle tiggerne og de prostituerte?

-  De kan nok få en feil oppfatning av at

her lider mange nød, enda vi har et velferds-

system som er bedre enn de fleste.

DEN RØDE KOLOSSEN av en turistbuss manøvreres av kyndige hender gjennom trange sentrumsgater. Forsommersola skinner gjennom de store vinduene idet doningen styres inn i Kvadraturen.

-  Oslo virker som en fin by. Om folk kommer til å reagere og forsvinne hvis det er mange prostituerte og tiggere i bybildet, vet jeg ikke. Det kommer an på turisten, det!

Stefan Braun ler høyt og hardt av sin egen morsomhet. Rainer og Jürgen, de to kompisene i matchende skinnjakker, ler hjertelig med.

-  Det viktigste for oss er at vi føler oss trygge. Dessuten setter vi pris på at det er pent og ryddig, forteller Jürgen Deitert.

Men i et innlegg i New York Times beskrev en turist nylig Oslo som den skitneste hovedstaden i Europa. Skal du til Skandinavia, så reis heller til Stockholm eller København, skrev leseren som irriterte seg over søppelet som lå i parker, gater, rundt butikker og buskas over hele byen.

Hilde Solheim i Reiselivsbedriftenes Landsforening er heller ikke fornøyd.

-  Går du i Oslo tidlig om morgenen, ser du mye søppel og matrester. Engangsemballasjen fra maten som selges i storkiosker havner på gata, noe som er et stort problem. Det handler både om folks atferd og antall søppelkasser, sier hun.

Oslo kommune har sett seg lei av søppelet som flyter i Oslos gater. Nylig fikk både politibetjenter, trafikkbetjenter og parkvakter tillatelse til å skrive ut søppelgebyrer, og bøtene skal ikke lenger være tomme trusler. 500 kroner koster det deg hvis du ikke gidder å kaste sjokoladepapiret eller brusflaska fra deg i en søppeldunk.

-  Våre innbyggere er nok slappere i forhold til søppel enn innbyggere i andre hovedsteder. For noen år siden var heller ikke renholdet godt nok. Men nå tømmes søppelkassene på Karl Johan to ganger i døgnet, i tillegg til natt til lørdag og søndag, sier Erling Lae.

-  Oslo har hatt et sporadisk problem med søppel. Siden byrådet har lovet å ordne opp, håper vi det går bra i sommer. Oslo er ikke noen søppelby, forsikrer turistsjef Tor Sannerud.

NY KVELD, nye regnbyger. Lufta er frisk i Kvadraturen, men få våger seg ut i dette været. Utenfor døra som går inn til pensjonatet, står det nå fire- fem jenter. De ser ikke på hverandre, men på bilene som kjører forbi. Uttrykksløse, mens de snurrer sakte på paraplyenen sine. De har rastafletter og trange dongeribukser, og ser ut som vanlige, afrikanske ungjenter. En mann i en tilårskommen Volvo Amazon kjører forbi to av dem i rolig fart flere ganger i løpet av et par minutter. Terninger foran og terninger bak. Ut pensjonatdøra går det østeuropeiske jenter, alle med brune øyne og litt for lyst hår. De er kledd i hvite topper, korte dongeriskjørt og lange sigaretter. De går ned mot havna bak festningen. Dit horekundene tar med seg de prostituerte, hvis de da ikke har et billig pensjonatrom eller et stort bagasjerom med sotede vinduer på en parkeringsplass i sentrum.

Vi går mot Karl Johan. Burger King har åpent, 7- Eleven er stengt. Gjengen i det første lyskrysset hviler aldri.

-  Hvis du på kveldstid kommer inn i nedre del av Karl Johan og enkelte sidegater i samme område, får du et dårlig inntrykk av Oslo. Det er ok at prostituerte går på Karl Johan, men det er ikke likegyldig hva de gjør der. Rusmisbrukere kan selvsagt gå på Karl Johan, men de får ikke lov til å omsette stoff der. Vi kan ikke tillate at hvem som helst gjør hva som helst, hvor som helst, konstaterer byrådsleder Erling Lae.

Det er sommer - det er varme kvelder

Du kan sove på verandaen, eller

være våken hele natten heller

uten dyne eller varme feller.

Nå er byen nesten tom for biler.

På benken ligger det en mann og hviler.

Det er så fint i Oslo at jeg tviler

på at noen har no bedre ferie enn de som har blitt igjen

i Oslo uten andre plikter

enn å vanne blomster for ei tante.

Ja, for ei tante!


Lillebjørn Nilsen - Bysommer

«FERIEN» VÅR, eller pensjonatoppholdet, er snart over. Kvelden nærmer seg slutten, i hvert fall for vår del. Hvor lenge menneskene på gata har tenkt å holde ut, vet de kanskje ikke selv engang. Det går opp for oss at i løpet av disse kveldene i Kvadraturen, på Karl Johan, inne på pensjonatet, har vi ikke hørt ett ord norsk. Bortsett fra i resepsjonen, da vi sjekket inn. Det har utelukkende gått på gebrokkent engelsk og fremmede språk vi ikke skjønner stort av. Vi har opplevd å leve i en bydel vi aldri ville oppsøkt. I en annen by enn Oslo, i et annet land enn Norge. Bare tre kvartaler fra tigeren utenfor Oslo S.

OPPGJØR SKANDINAVIA: Båten til København går fra havna bak Akershus festning. Stripping og gateprostitusjon i skjønn forening.
ET YRENDE KUTURLIV: Karl Johans gate er OSlos naturlige midtpunkt. Her holder flere titalls nigerianske prostituerte jenter til om kvelden. Flere av dem er minst like aggressive i markedsføringen som strippeklubbene og burgerbodene.
ROM 302: Prostitusjonen dominerer også Sentrum Pensjonat, hvor vi bodde i to dager.
GRAND TOUR: Stefan Braun er på tur til Oslo sammen med gamle studiekamerater fra Bielefeld. Det første som møtte gjengen på Oslo S, var en tigger.
ÆRVERDIGE KVADRATUREN: Vi tok inn på Sentrum Pensjonat, en kort spasertur fra Oslo S og Karl Johans gate. Området preges av museer og guidebusser på dagtid, åpenlys prostitusjon og narkotikahandel om kvelden.