Historien om Hove

I dag kommer verdensstjernene til Hovefestivalen. Det kan vi takke nazister, kommunister og overvåkningspolitiet for.

DA TOFFEN GUNNUFSEN valgte leirstedet Hove som utgangspunkt for sin grandiose festivaldrøm, skrev han seg inn i en merkverdig historie av lokale nazikollaboratører, kommunistiske revolusjonære og attentatplaner signert rasisten Arne Myrdal.

- HOVE HAR en rikere historie enn mange er klar over, forteller hobbyhistoriker og tromøygeit Sverre Simonsen. Den nå pensjonerte oppsynsmannen og vaktmesteren hadde Hove leir som arbeidsplass i 25 år. Han har imidlertid kjent stedet helt fra han var guttunge på Gjerstad, et steinkast unna scenene hvor Amy Winehouse og Queens of the Stoneage spiller senere i kveld.

- Våren 1945 var jeg fire år, og da så jeg amerikanske og engelske fly bli skutt etter av svære antiluftfarts-kanoner ute ved Tromøy kirke. Krigen var på hell, men den vårnatta ble Hove og sikkert hele Tromøya lyst opp i et durabelig fyrverkeri, forteller Simonsen, som ennå husker både smellene og sporlysene.

I 1941 BLE HOVE ekspropriert av den tyske okkupasjonsmakten. Stedet hadde da hovedsaklig vært brukt til dyrking av blant annet poteter siden 1700-tallet. Med betalt og tvunget lokal arbeidskraft bygget tyskerne opp en rekruttskole for luftvernsartillerister over de gamle vikinggravene.

Kort tid etter området ble inntatt av den tyske krigsmaskinen, stod 75 forlegnings- og administrasjonsbrakker, tre peile- og radarstasjoner og tungt luftvernsartilleri klart. I tillegg fikk tyskerne laget en utskytningsplass som var så solid og så lang at den også ble brukt som flyplass både under og etter krigen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I LØPET AV de første månedene av 1945 ble det skutt ned til sammen seks fly i luftkamper i Aust-Agder, og dødelige kanonskudd har mest sannsynlig kommet fra rullesteinsbeltet på Hove.

På Hove stod nemlig fire luftvernskanoner, alle manøvrert av tyske soldater.

- REKRUTTSKOLEN HET FELD Flakartillerie-Schule 50, og var den eneste i sitt slag i Norge. Området var strengt bevoktet, og i lokalavisene stod annonser som advarte om at de som nærmet seg inngjerdingen etter mørkets frembrudd ville bli skutt på stedet, forteller forfatter og krigshistoriker Kristen Taraldsen fra Hisøya utenfor Arendal.

Historien om Hove

I følge Taraldsen var militærleiren utstyrt med lasarett, tannlegeklinikk og kasino, og den kunne underholde nærmere 2000 soldater.

I månedene etter frigjøringsdagen 8. mai flyttet norske unge rekrutter inn i de røde forlegningshusene som fortsatt kalles «tyskerbrakker» av lokalkjente. Forsvaret eide og driftet Hove leir frem til 1962.

FEM ÅR SENERE, etter forsvaret hadde stengt den siste jerndøra i bunkerene og takket for seg, rullet Sosialistisk ungdomsylking (SUF) inn. Blant dem var professor i journalistikk Sigurd Allern.

- Vi gjorde én stor feil første året vi arrangerte sommerleir på Hove, forteller han.

- Vi innførte ikke alkoholforbud det første året. Så det var vel egentlig ikke før året etter vi på alvor kom i gang med det politiske arbeidet, innrømmer Allern. Sammen med nylig avdøde Tron Øgrim var Allern en av foregangsskikkelsene i Norges marxist-leninistiske ungdomsmiljø.

HVORFOR VALGTE RADIKALERNE seg bortgjemte Hove blant bedehusene på Tromøya?

- Valget var nok ganske pragmatisk. Vi satt jo pris på den flotte naturen, og dessuten likte vi at det stedet var litt øde og isolert, men det viktigste var vel likevel økonomien. Det var billig å komme seg til Hove, og det var billig å bo der. Det var idyllisk, husker den tidligere partilederen i AKP (ml) og Rød valgallianse.

FLERE TROMØYFOLK HUSKER perioden litt annerledes. Etter hvert som overvåkningsfrykten steg i AKP-rekkene, økte også hemmelighetskremmeriet.

Journalister ble nektet adgang, og den dag i dag er det vanskelig å finne bilder fra de politiske sommerleirene. Salve Haugaas er i dag kommentator i Agderposten, men jobbet den gang i Sørlandske Tidende.

- Vi forsøkte å dekke møtene de arrangerte der ute, men møtte stengte dører overalt. Til og med da det brøt ut brann i Hove leir ble vi forsøkt kjeppjagd, forteller den erfarne journalisten.

Blant lokalbefolkningen het det seg at aktivistene drev geriljatrening, men dette er benektet av tidligere AKP-medlemmer. Det som imidlertid er sikkert, er at maoist-leninistene dekket til nummerskiltene på bilene de kjørte nedover sørlandskysten mot Hove. De fryktet nemlig å bli registrert av Politiets overvåkingstjeneste (POT).

RIKSRASISTEN OG LEDEREN I Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) Arne Myrdal, kan ikke ha skjult seg like godt. I 1989 fant nemlig lokalt politi 5 kilo dynamitt i Arne Myrdals garasje. Den skulle han bruke til å sprenge bygningene til det planlagte asylmottaket i Hoveleiren. Planene ble avverget gjennom et samarbeid mellom lokalt politi og nettopp Politiets overvåkingstjeneste. - Siktelsen gjelder straffelovens paragraf 161 for å ha oppbevart sprengstoff i den hensikt å begå en straffbar handling, nemlig å sprenge det nye asylmottaket på Tromøy utenfor Arendal, skrev Aftenposten.

Hjemme hos den tidligere lederen for FMI ble det i tillegg til dynamitt og fenghetter, funnet tegninger av asylmottaket på Hove. Myrdal ble siktet og senere dømt for å ha hatt til hensikt å sprenge asylmottaket i luften måneden før det var tenkt tatt i bruk. Han fikk ett år bak fengselsmurene, mens asylmottaket fikk leve videre i 17 år før det ble nedlagt i 2006.

I DAG, I 2007, SKRIVER Hovefestivalen og Toffen Gunnufsen et nytt hovedkapittel i historien om Hove leir. Med hjelp av verdenstjerner som The Killers, Slayer og Amy Winehouse.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

bem@dagbladet.no

ØVER TIL KRIG: Tyske luftvernartillerister driver prøveskyting med en firling ut mot Skagerak.
LEVENDE KRIGSHISTORIE: Forfatter Kristen Taraldsen mener tyskernes hovedsamband lå på Tromøya. Her avfotografert foran bunkeren R618SK på Hove.
SKULLE SPRENGE: Arne Myrdal ble siktet for planer om å sprenge Hove leir med 5 kilo dynamitt i 1989.
HARDE 30-ÅR: Spornesstranda var et populært badested i mellomkrigstiden. Bak sees festivalområdet.
EN UNG ALLERN Professor Sigurd Allern var sommerleir på Hove første gang i 1967. Her avbildet i partisammenheng i 1973.
ARENDAL HERREGÅRD: På Breidablikk holdt offiserkasinoet til under krigen. I dag bor musikkstjernene, hoffet og pressen der.
VENTET PÅ INVASJON: I dag invaderes Hove leir av musikkstjerner og festklar ungdom. I 1943 ventet tyskerne på en invasjon av amerikanske og britiske styrker.
SKARPSKYTING: Denne 88 mm luftvernkanonen ble benyttet til øvingsskyting på Spornesstranda på Hove. Den kan også ha vært med i luftkamper i 1945.
STJERNESMELL: Thrash-metal band Slayer på Greenfield Open-Air-festivalen i Sveits tidligere i år.
1975: AKP (ml) benyttet seg av leiren på Hove på både 60- og 70-tallet. Her er en gruppe samlet omtrent der hovedscenen står i dag. I bilde vises også lokalstørrelsen Eirik Sørsdal, leder av Forumfestivalen.