Historien om Hove

I dag kommer verdensstjernene til Hovefestivalen. Det kan vi takke nazister, kommunister og overvåkningspolitiet for.

I KVELD STÅR VERDENSSTJERNEN Jay-Z på en liten flekk i havet utenfor Arendal. Storheten avslutter åpningsdagen for årets Hovefestival, og med 50 000 solgte billetter, har festivalen vokst seg til å bli en kjempe i den norske festivalsommeren.

Det er på lille Tromøya, nærmere bestemt på det enda mindre leirstedet Hove, den tidligere Quart-generalen Toffen Gunnufsen har realisert sin grandiose festivaldrøm. Gunnufsen bidrar til å sette Tromøya og Hove på kartet, som det heter.

Skjønt, på kartet har det vel alltid vært. Den tyske okkupasjonsmakta, kommunistiske revolusjonære og riksrasisten Arne Myrdal visste i hvert fall hvor de skulle finne Hove-leiren.

- HOVE HAR EN rikere historie enn mange er klar over, fortalte hobbyhistoriker og tromøygeit Sverre Simonsen til Dagbladet.no i fjor.

Den nå pensjonerte oppsynsmannen og vaktmesteren hadde Hove leir som arbeidsplass i 25 år. Han har imidlertid kjent stedet helt fra han var guttunge på Gjerstad, et steinkast unna scenene hvor Jay-Z spiller seinere i kveld.

- Våren 1945 var jeg fire år, og da så jeg amerikanske og engelske fly bli skutt på av svære antiluftfarts-kanoner ute ved Tromøy kirke. Krigen var på hell, men den vårnatta ble Hove og sikkert hele Tromøya lyst opp i et durabelig fyrverkeri, forteller Simonsen, som ennå husker både smellene og sporlysene.

I 1941 BLE HOVE ekspropriert av den tyske okkupasjonsmakten. Stedet hadde da hovedsakelig vært brukt til dyrking av blant annet poteter siden 1700-tallet. Med betalt og tvunget lokal arbeidskraft bygget tyskerne opp en rekruttskole for luftvernartillerister over de gamle vikinggravene.

Kort tid etter sto 75 forlegnings- og administrasjonsbrakker, tre peile- og radarstasjoner og tungt luftvernartilleri klart. I tillegg fikk tyskerne laget en utskytningsplass som var så solid og så lang at den også ble brukt som flyplass både under og etter krigen.

Historien om Hove

I LØPET AV de første månedene av 1945 ble det skutt ned til sammen seks fly i luftkamper i Aust-Agder, og dødelige kanonskudd har mest sannsynlig kommet fra rullesteinsbeltet på Hove.

På Hove sto nemlig fire luftvernkanoner, alle manøvrert av tyske soldater.

- REKRUTTSKOLEN HET «FELD Flakartillerie-Schule 50», og var den eneste i sitt slag i Norge. Området var strengt bevoktet, og i lokalavisene sto annonser som advarte om at de som nærmet seg inngjerdingen etter mørkets frambrudd ville bli skutt på stedet, forteller forfatter og krigshistoriker Kristen Taraldsen fra Hisøya utenfor Arendal.

Ifølge Taraldsen var militærleiren utstyrt med lasarett, tannlegeklinikk og kasino, og den kunne underholde nærmere 2000 soldater. I månedene etter frigjøringsdagen 8. mai flyttet norske unge rekrutter inn i de røde forlegningshusene som fortsatt kalles «tyskerbrakker» av lokalkjente.

Forsvaret eide og driftet Hove leir fram til 1962.

FEM ÅR SEINERE, etter at forsvaret hadde stengt den siste jerndøra i bunkerne og takket for seg, rullet Sosialistisk ungdomsfylking (SUF) inn.

Blant dem var professor i journalistikk Sigurd Allern.

- Vi gjorde én stor feil første året vi arrangerte sommerleir på Hove, forteller han.

- Vi innførte ikke alkoholforbud det første året. Så det var vel egentlig ikke før året etter vi på alvor kom i gang med det politiske arbeidet, innrømmer Allern. Sammen med avdøde Tron Øgrim var Allern en av foregangsskikkelsene i Norges marxist-leninistiske ungdomsmiljø.

HVORFOR VALGTE RADIKALERNE seg bortgjemte Hove blant bedehusene på Tromøya?

- Valget var nok ganske pragmatisk. Vi satte pris på den flotte naturen, og dessuten likte vi at det stedet var litt øde og isolert, men det viktigste var likevel økonomien. Det var billig å komme seg til Hove, og det var billig å bo der. Det var idyllisk, husker den tidligere partilederen i AKP (ml) og Rød valgallianse.

FLERE TROMØYFOLK HUSKER perioden litt annerledes. Etter hvert som overvåkningsfrykten steg i AKP-rekkene, økte også hemmelighetskremmeriet. Journalister ble nektet adgang, og den dag i dag er det vanskelig å finne bilder fra de politiske sommerleirene.

Salve Haugaas er i dag kommentator i Agderposten, men jobbet den gang i Sørlandske Tidende.

- Vi forsøkte å dekke møtene de arrangerte der ute, men møtte stengte dører overalt. Til og med da det brøt ut brann i Hove leir ble vi forsøkt kjeppjagd, forteller den erfarne journalisten. Blant lokalbefolkningen het det seg at aktivistene drev geriljatrening, men dette er benektet av tidligere AKP-medlemmer.

Det som imidlertid er sikkert, er at maoist-leninistene dekket til nummerskiltene på bilene de kjørte nedover sørlandskysten mot Hove. De fryktet nemlig å bli registrert av Politiets overvåkingstjeneste (POT).

DET FRYKTET NOK ikke de unge friskusene som hoppet og spratt rundt på leiren på syttitallet. Aust-Agder idrettskrets arrangerte nemlig sin årvisse idrettsleir på Hove, og de store utearealene som i dag gjestes av internasjonale musikanter, ble i 1972 benyttet til oppskriftsmessig fysisk fostring og øvrige oppbyggelige øvelser.

Et sprekt kast med liten ball unna var imidlertid stille lengde byttet ut med tankesprang, og badmintonracket byttet ut med akustisk gitar.

Lokalbefolkninga fikk nemlig sin første smak på en sommerlig invasjon av musikkglad ungdom da skribenten og kulturarbeideren Erik Sørsdal arrangerte FORUMfestival noen glade år på syttitallet. Musikkfestivalen, som med litt velvilje kan kalles Hovefestivalens forløper, samlet politisk bevisste musikkinteresserte til friluftskonserter og sørlandssommer. 

DEN AVDØDE RIKSRASISTEN og lederen i Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) Arne Myrdal har også bidratt med sitt kapittel i historien om Hove leir.

I 1989 fant lokalt politi 5 kilo dynamitt i Arne Myrdals garasje. Den skulle han bruke til å sprenge bygningene til det planlagte asylmottaket på Hove.

Planene ble avverget gjennom et samarbeid mellom lokalt politi og Politiets overvåkingstjeneste.

- Siktelsen gjelder straffelovens paragraf 161 for å ha oppbevart sprengstoff i den hensikt å begå en straffbar handling, nemlig å sprenge det nye asylmottaket på Tromøy utenfor Arendal, skrev Aftenposten.

Hjemme hos den tidligere lederen for FMI ble det i tillegg til dynamitt og fenghetter, funnet tegninger av asylmottaket på Hove. Myrdal ble siktet og seinere dømt for å ha hatt til hensikt å sprenge asylmottaket i luften måneden før det var tenkt tatt i bruk.

Han fikk ett år bak fengselsmurene, mens asylmottaket fikk leve videre i 17 år før det ble nedlagt i 2006.

I DAG SKRIVER Hovefestivalen og Toffen Gunnufsen videre i det nye hovedkapittelet i historien om Hove leir.

Med hjelp av verdensstjerner som Jay-Z, Beck og Band of Horses.

PS: Artikkelen er en bearbeidet utgave av Dagbladet.nos gjennomgang av Hoves historie fra i fjor på samme tid. Alle sitatene er fra den gang da. Vi publiserer artikkelen igjen på grunn av de flotte filmene vi har fått av Aust-Agder Kulturhistoriske Senter, og selvfølgelig til glede for nye lesere.

PS II: Benevnelsen
tromøygeit stammer fra den tida da øyboerne måtte komme seg til fastlandet med båt, og har ingenting med deres fysiske beskaffenhet å gjøre. Ikke alle hadde tid til å vente på rutebåten, så de stilte seg opp i vannkanten og breket «Ta mæ meeeeee, ta mæ meeeee» til båtene som tøffet forbi. 

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på
mail.

SKULLE SPRENGE: Arne Myrdal ble siktet for planer om å sprenge Hove leir med 5 kilo dynamitt i 1989.
1975: AKP (ml) benyttet seg av leiren på Hove på både 60- og 70-tallet. Her er en gruppe samlet omtrent der hovedscenen står i dag. I bildet vises også lokalstørrelsen Eirik Sørsdal, leder av Forumfestivalen.
VENTET PÅ INVASJON: I dag invaderes Hove leir av musikkstjerner og festklar ungdom. I 1943 ventet tyskerne på en invasjon av amerikanske og britiske styrker.
MED RIM NOK TIL Å FRYSE SØRLANDET: «Your future\'s my past» sier rapgiganten Jay-Z, også kalt Hova. Det spørs om han kjenner til Hoves historie.