Hitlers filmfavoritt

Hun var ung, vakker og Hitlers favoritt. Det ødela Leni Riefenstahls seinere karriere. På torsdag fylte hun 100 år, og er klar med ny film. Men fremdeles vekker regissøren sterke følelser.

- JEG VET IKKE HVA JEG skulle unnskyldt meg for, sa Leni Riefenstahl nylig på telefon fra sitt hjem utenfor Munchen. I andre anden av røret satt en journalist fra nyhetsbyrået AP. Intervjuet fant sted i anledning Riefenstahls 100-årsdag den 22. august. I forbindelse med jubileet slipper filmlegenden sin første film siden 1954. Den spreke 100-åringen har samlet undervannsopptak fra mer enn 2000 dykk i farvannene rundt Papua Ny-Guinea i årene mellom 1974 og 2000. Disse er satt dem sammen til en 45 minutters dokumentarfilm med tittelen «Undervannsinntrykk». Men det er for sine gamle filmer at Leni Riefenstahl vil bli husket. Som Hitlers favorittregissør ga hun Nazi-Tyskland en estetisk fasade, og historikere som Hilmar Hoffmann og Guido Knopp beskriver Riefenstahl som en stor propagandist. Med filmene «Viljens triumf» (1935) og «Olympia» (1936) ble Riefenstahl en viktig del av nazistenes velsmurte propagandamaskin. For det har hun aldri blitt glemt, til tross for at hun nekter å ha sympatisert med Hitlers ideologi. DET TOK IKKE LANG TID før AP-journalisten dreiet samtalen inn på Riefenstahls bakgrunn. - De såkalte motstanderne mine sier: «Leni Riefenstahl er nazist», ikke sant? Mange journalister har anklaget meg for dette, men de har ingen beviser, svarer hun. Forbindelsene til Hitlers regime har for alltid kastet skygger over Riefenstahls karriere. Hun ble tiltalt som nazi-sympatisør etter andre verdenskrig, men slapp fengselsstraff. Fremdeles mener mange at regissøren glorifiserte Føreren og nazi-partiet i filmene sine. Dette blir blankt avvist av Riefenstahl selv, som i dag hevder seg misforstått. I stedet legger hun vekt på at hennes filmer var prisbelønnet kunst - og ikke ideologi eller nazi-propaganda. Men fortida har innhentet Riefenstahl igjen. Under andre verdenskrig trengte hun statister med sydlandsk utseende da hun skulle lage filmen «Tiefland». Hitler tok 30 sigøynere ut av den tyske konsentrasjonsleiren Dachau, og tvang dem til å delta. Etter krigen uttalte Riefenstahl at ingen av statistene døde i fangenskap. I ettertid vet vi at flere av dem omkom i Hitlers utryddelsesleire, og en organisasjon for romanifolkets rettigheter har gått til anmeldelse av regissøren. Riefenstahls produksjonsselskap innrømmer i dag at regissøren er klar over at flere av statistene døde i fangenskap, men hevder at hun ikke gjorde noe galt. LENI RIEFENSTAHL ble født i Berlin 22. august 1902. Ekteparet Alfred og Bertha Riefenstahl døpte henne Helene Bertha Amalie Riefenstahl, men hun skulle bare bli kalt Leni. Tre og et halvt år seinere ble Lenis lillebror Heinz født. Han omkom seinere på den russiske fronten i Hitlers krig. Leni bodde hjemme hos foreldrene inntil hun var 21 år. Da begynte hun å studere kunst og dans, og mot sin fars vilje begynte hun en karriere som ballettdanserinne. Ifølge Riefenstahls egen hjemmeside skal hun ha blitt så populær etter sin første opptreden at lederen for Deutsches Theater, Max Reinhardt, ansatte henne. Ikke lenge etter danset hun seg gjennom byer som Munchen, Berlin og Praha. Det var en kneskade som satte sluttstrek for dansen. Leni penset i stedet inn på film, og med hovedroller i filmer som «Der heilige Berg» (1926), «Der große Sprung» (1927), «Die weiße Hölle vom Piz Palü» (1929), «Stürme über dem Mont Blanc» (1930) og «Der weiße Rausch» (1931) ble hun raskt en av Tysklands mest berømte filmstjerner. I 1932 TOK HUN skrittet over i regissørenes rekker med filmen «Das Blaue Licht». Og det var som filmskaper at Leni Riefenstahl fattet Hitlers interesse. Den unge regissøren hørte Hitler tale i Berlin samme år, ba om et personli møte, og ble like etter tilbudt filmjobb av den framtidige diktatoren. - Hitler hadde en hypnotisk utstråling, og gnisten slo over på meg, fortalte hun i et intervju i avisene Die Welt og Berliner Morgenpost i januar i år. Riefenstahl har i ettertid hevdet at hun var negativ til å lage oppdragsfilmer, men at hun følte seg presset til å gjøre det. Hun regnet med å få problemer med å realisere egne ideer dersom hun ikke gikk med på Hitlers planer, og kaller partifilmen «Sieg des Glaubens» (Troens seier) fra 1933 et kompromiss. Men Leni Riefenstahl kom likevel til å lage storfilmen «Viljens triumf», om nazistenes store partikongresser i Nürnberg i 1933, 1934 og 1935. Filmen vant gull i Venecia i 1935 og i Verdensutstillingen i Paris i 1937. Året etter kom de berømte Olympia-filmene, om Hitler-Tysklands OL i Berlin i 1936. De fikk gull i Paris i 1937, betegnelsen «verdens beste film» i Venecia i 1938 og IOCs spesialpris i 1939. Det var disse filmene som ødela for Riefenstahls seinere karriere. Begge filmene ble viktige for å markedsføre nazismens ideologi, og laget med Hitler-regimets materielle, tekniske og moralske støtte. Etter krigen ble de ikke lenger betraktet som kunst, men som nazi-propaganda. Regissøren opplever kritikken som urettferdig, og mener for eksempel at hun tok avstand fra Hitlers rasepolitikk da hun framhevet den svarte amerikaneren Jesse Owens atletiske ideal i OL-filmene. - Jeg interesserte meg aldri for politikk, bare for arbeidet mitt, hevder regissøren som erklærer filmene som en hyllest til skjønnheten - uten politisk innhold eller ideologisk slagside. - Vi var jo ikke forhåndsinformert om Hitlers konsentrasjonsleirer. Etterpå ble man dypt forferdet, utdyper hun overfor AP-journalisten. FILMLEGENDEN VIL IKKE lenger diskutere sin forbindelse til nazi-toppene. Hun er imidlertid åpen for å diskutere perioden for å forsvare sitt filmarbeid. Riefenstahl innrømmer at spesielt «Viljens Triumf» ble brukt for å selge nazistiske idealer, men hevder at dette aldri var hennes intensjon. - Man kan bruke den til propaganda, men i og for seg er det ingen propagandafilm. Den har overhodet ingen kommentarer. Det finnes ikke et eneste antisemittisk utsagn i filmen min. Ikke alle tror på filmskaperens forklaringer. - Hun var kanskje ikke en antisemittisk kvinne, men hun var likevel klar over hva som foregikk, hevder Rainer Rother, som har skrevet den siste biografien over Riefenstahl. - Nasjonalsosialisme betyr i det minste at du ikke tar avstand fra antisemittisme. Det er noe hun må ha visst om og kalkulert med på den tiden, sier han til AP. solvi.glendrange@dagbladet.no (Kilder: Associated Press, Leni Riefenstahls hjemmeside, NRK, NTB, Filmmagasinet, FilmWeb, Dagbladets tekstarkiv, nettstedet The German-Hollywood Connection, Aftenposten)

Foto: <LINK http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/RiefenstahlLeni/>Deutsches Historisches Museum</LINK>
<HLF>Hitlers favorittregissør:</HLF> Leni Riefenstahl fylte 100 år 22. august. Det feiret hun med ny dokumentarfilm. Men det er for sine gamle filmer hun vil bli husket. Her avbildet idet hun presenterte boka «Fem Liv» for to år siden <QL>Foto: Scanpix/AP <QL><QL>
<HLF>Forhatt forbindelse:</HLF> Arkivbildet viser Adolf Hitler (i midten) og Leni Riefenstahl på utendørs befaring i Berlin. Årstallet er anslått til omtrent 1940. <QL>Arkivfoto: Scanpix <QL><QL>
<HLF>Innhentet av fortida:</HLF> Sigøynerkvinnen Zaezilia Reinhardt var slavearbeider i Hitlers Tyskland, og ble tvunget til å spille i filmen «Tiefland» under andre verdenskrig. Mange av statistene døde. Magasincoveret som holdes opp viser filmens regissør Leni Riefenstahl. <QL>Bildet er tatt på en pressekonferanse i Köln fredag 16. august i år. <QL>Foto: Scanpix/AP <QL><QL>
<HLF>«Hitlers kvinner»:</HLF> Riefenstahl er den siste gjenlevende av kvinnene i kretsen rundt Hitler. Selv har hun i alle år avvist rykter om at hun var Førerens elskerinne, og at hun sto ham spesielt nær. Biografer og historikere ser imidlertid litt annerledes på det. På bildet sees ulike bøker om nazistenes kvinner. Til venstre boka «Eine Frau an seiner Seite - Ehefrauen in der SS-Sippengemeinschaft» av Gudrun Schwarz. Til høyre boka «Die Frauen der Nazis» av Anna Maria Sigmund. Portrettene på boken er øverst fra venstre Leni Riefenstahl, Magda Goebbels, Eva Braun og Emmy Göring. <QL>Foto: Scanpix <QL><QL>
<HLF>Ga opp film:</HLF> Etter krigen ga Riefenstahl opp filmproduksjonen. Hun reiste til Afrika og ble etterhvert en anerkjent fotograf. Mange av bildene hennes er samlet i bøker og utstillinger. Her vises utstillingen «Leni Riefenstahl - Exhibition» i Potsdamer Filmmuseum i 1998. <QL>Foto: Scanpix/AP