Hitlers jødiske soldater

Historikeren Bryan Mark Riggs hevder at over 100 000 tyskere av jødisk avstamning gjorde tjeneste i Hitlers hær. Noen var flammende patrioter, andre vervet seg i et desperat forsøk på å redde seg og sine fra gasskamrene.

MISCHLING. I ordboka står det «bastard el. halvblods». Søker du etter ordet på internett får du en rekke tyske nettsider om hunder med blandet stamtavle. Blar du litt nedover finner du en annen historie - skjebnen til «halv- og kvart-jødene» sin skjebne i nazi-Tyskland. Anslagsvis 100 000 av disse endte i Hitlers hærstyrker, hevder professor Bryan Mark Riggs (31) ved USAs militære nett-akademi i boka «Hitlers jødiske soldater». Riggs fattet interesse for de jødisk-ættede nazi-soldatene etter at han selv oppdaget at han kunne være en mishcling under språk- og slektsstudier ved Goethe-instituttet i 1992. Samme sommer, under visningen av en film som handlet om en tysk jøde som ble soldat i Wermacht, møtte Riggs en aldrende tysker med delvis jødisk bakgrunn som hadde tjenestegjort i Hitlers hær. Den unge studenten, knapt ferdig med sitt første studieår, bestemte seg for at dette skulle bli tema for hans avhandling. Med pc, printer, videokamera og en ryggsekk til å samle dokumenter i, satte han seg på sykkelen og tråkket Tyskland rundt for å finne gjenlevende jødiske soldater. Det ble en kamp mot klokka - få var fremdeles i live og de var vanskelige å finne. - Hvis ikke jeg fortalte disse historiene, så ville ingen gjøre det, sier Riggs i et intervju med Chronicle.com. DE FØRSTE 30 FANT HAN etter dypdykk i arkiver, historiebøker og databaser. Intervjuene med disse ble til en avhandling som vakte stor oppmerksomhet. Presseoppslagene hjalp ham å komme i kontakt med ytterligere 400. Mange holdt fortsatt tett om sin jødiske arv - 50 år etter andre verdenskrig. - Vær så snill, ikke fortell min kone, sa flere av intervjuobjektene til Riggs, selv om kona satt i rommet ved siden av. HVEM VAR JØDE, OG HVEM VAR IKKE? På 1930-tallet var jødene i Tyskland langt mer integrerte enn i andre europeiske land. De var jamt over godt utdannet, urbaniserte, hadde gode jobber, og mange så på seg selv som tyskere. Ekteskap med ikke-jøder var ikke uvanlig, og mange hadde tjenestegjort i den tyske hæren under første verdenskrig. 15. september 1935 vedtok den tyske rikdsdagen, allerede da bare et sandpåstrøingsorgan for Hitler etter maktovertagelsen to år tidligere, de første av de såkalte Nuremberglovene. Disse lovene fratok jøder tysk statsborgerskap, og forbød ekteskap mellom jøder og «ariere». Senere lover fratok jøder alle rettigheter, og i 1941 kom loven som påbød alle jødere over seks år å bære en gul stjerne med påskriften «jøde» på venstre bryst. Nuremberglovene innførte et detaljert regelverk for å avgjøre hvem som var jøde og ikke. Hadde du tre jødiske besteforeldre var du jøde. Hadde du to jødiske besteforeldre var du «bastard av andre grad», hadde du én var du «bastard av første grad». DET KOMPLISERTE REGELVERKET spesififiserte også hvem som kunne gifte seg med hverandre. En «arier» kunne selvsagt ikke gifte seg med en jøde eller en «mischling», men heller ikke «annengrads bastarder» kunne gifte seg med hverandre. Jøde-stempelet var nytt for mange som inntil da ikke hadde brydd seg særlig om sin jødiske arv. Mange «mischlinger» havnet mellom to stoler. Nazi-regimet mente de ikke var ordentlig ariske, men ifølge jødisk religiøs lov - halakhah - var de ikke jødiske nok heller. Du må ha en jødisk mor for å bli regnet som jøde. Hvis du har jødisk far, men en ikke-jødisk mor var du, med mindre du konverterte, ikke-jødisk i henhold til jødisk lov. Nazistene var ikke så nøye på det - en jødisk bestefar eller bestemor var nok. SKULLE DE UTRYDDES? Det finnes ikke sikre tall for hvor mange mischlinge som fantes i førkrigstidas nazi-Tyskland, men det kan ha vært opptil en million. Mange nazister ønsket å utrydde «bastardene» også, men dette kunne vanskeliggjøre gjennomførelsen og hemmeligholdelsen av jødeutryddelsen. Andre mente det holdt med å sterilisere dem. Mischlingene ble nektet medlemsskap i nazist-partiet og tilsluttede organisasjoner (SS, SA osv). De fikk heller ikke tjenestegjøre i byråkratiet, og kunne heller ikke bli offiserer i hæren. Noen unntak ble gjort, og Hitler skal personlig ha behandlet flere slike saker. En SS-offiser med delvis jødisk bakgrunn fikk beholde sin posisjon, siden han hevdet å ikke kjenne til sitt «jødiske blod», og siden han kunne framvise et plettfritt rulleblad som lojal nazist. Andre var ikke fullt så heldige. En Wermacht-offiser skjøt en av sine soldater rett ned da han fikk vite at soldaten var mischling. Men stort sett fikk de tjenestegjøre i hæren. Generalene ønsket ikke å redusere antall potensielle rekrutter for mye. HVORFOR KJEMPET DE FOR HITLER? Mange av de 430 mischlinge-soldatene Riggs intervjuet oppgir at de gikk inn i hæren for å beskytte jødiske familiemedlemmer. Én forteller om hvordan han i sin svarte Panzer-uniform i full fart måtte komme seg til togstasjonen for å hindre at hans halvt jødiske far ble sendt til utryddelsesleiren Dachau. Andre ikledte seg wermacht-uniformen for å beskytte seg selv mot den stadig mer omfattende jødeutryddelsen. En annen hadde bakgunn fra den jødiske motstandsbevegelsen, men havnet etterhvert i hæren som kokk. En sersjant hjalp ham å skjule sin jødiske bakgrunn, og reddet livet hans. Andre søkte om å bli godkjent som «ekte germanere», og flere fikk et bevis med Hitlers egen underskift som garanterte deres ektehet som tyskere. - MANGE VAR RETT OG SLETT PATRIOTER, hevder Riggs. Han tror ikke de var nazister, men at de følte en dyp lojalitet til sitt hjemland. Flere hevder de ikke fikk vite om jødeutryddelsene før mot slutten av krigen. - Jeg gikk inn i hæren for å vise at Hitlers raseteorier var feil. Jeg ville bevise at folk med jødisk bakgrunn faktisk var modige og tapre soldater, sier en av personene Rigg intervjuet. HVOR MANGE VAR DE? Forskningen til Riggs er omstridt. Aller mest omstridt er hans anslag over hvor mange jødisk-ættede som tjenestegjorde i de tyske styrkene under andre verdenskrig - omtrent 100 000. Dette tallet er basert på fødselssertifikater, statistikk over såkalte «blandingsekteskap», og statistikk over hvor mange tyske jøder som konverterte til kristendom eller sluttet å definere seg selv som jøder. - Dette er et konservativt anslag, hevder Riggs selv. VAR HITLER SELV EN MISCHLING? Alle har vel hørt ryktet en gang. Unge Hitler hadde flere jødiske venner og bekjente i sine tidlige år i Wien. Da skal han ikke ha gitt uttrykk for noe hat mot jøder. De første dokukmenterte anti-semittiske ytringene fra Hitler kom i 1919, etter et opphold på sykehus på grunn av skader etter et giftgassangrep under første verdenskrig. Ryktet om hans jødiske arv har versert siden de ble framsatt av politiske motstandere på 1920-tallet. Hitlers farmor, Anna Marie Schickelgruber, fødte Hitlers far Alois utenfor ekteskap. I voksen alder skiftet han etternavn til Hitler. Det er ikke kjent hvem som var faren, og flere har framsatt påstander om at dette var en mann i den jødiske familien hun, fortsatt ifølge de samme ryktene, skal ha vært tjenestepike hos. Disse påstandene har aldri blitt bevist, og blir avvist av ledende historikere.

<HLF>VAR HITLER DELVIS JØDE?</HLF> Helt siden 1920-tallet har det gått rykter om at Hitler hadde en jødisk farfar. Påstandene har ennå til gode å bli bevist. <QL><QL><KUR>Alle foto fra Bryan Mark Riggs arkiv. Gjengitt med tillatelse fra University Press of Kansas.</KUR>
<HLF>BLOND OG BLÅØYD:</HLF> Werner Goldberg var blond, blåøyd - og «halvjøde». Han ble allikevel brukt som et eksempel på «den ideele germanske soldat» av ei nazi-avis.
<HLF>GODKJENT AV HITLER:</HLF> Luftwaffe-general Helmut Wilberg var «halvjøde», men ble erklært som «arier» av Hilter i 1945. Her avbildet med sine ordener, blant annet Hohenzollernes Ridderkors med sverd.