Hjelp, de måler oss!

FRAM TIL 1894 hadde vi ikke felles tid i Norge. Det var fire minutter forskjell mellom Drammen og Oslo. Mellom Bergen og Oslo var tidsforskjellen 22 minutter. Forskjellen mellom Sognefjorden og Vardø, det østligste og vestligste punktet, kunne være helt opp i en time og 47 minutter.

Ikke at vi hadde så mye å klage over. I USA måtte en reisende fra Washington til San Fransisco i 1870 stille klokka si to hundre ganger om den skulle skulle vise riktig lokaltid ved alle stoppestedene.

Det skulle bli enklere. I kulissene har en forholdsvis ukjent etat arbeidet med å telle, måle og gjøre oss like, normaliserte og standardiserte siden 1832. Denne etaten, Justervesenet, feirer sitt 175 års jubileum i sommer.

Her jobber byråkratene nitidig med atomur, mikronewton og nanometer. Selv i dagens strømlinjeformede virkelighet, er det bruk for dem.

Hvem eller skulle holdt overoppsynet med Lotto-kulene, passet på at bensinpumpene gir oss riktig mengde drivstoff, godkjenner målebånd, at vi betaler det vi skal for frukt og grønt, holdt kurs om styring av pakkingen av ferdigpakninger eller utredet kravene til takstameter?

DEN GANGEN ARMBÅNDSURENE begynte å bli populære i Norge tikket de ikke samtidig over det langstrakte land. Selv om døgnet allerede i mesopotamisk kultur ble delt i 24 timer og videre i minutter og sekunder, så var verden ikke synkronisert. I Norge fastsatte de klokka etter hvordan sola gikk. Soluret viste alltid 12 når sola sto høyest på himmelen i sør.

Det begynte å bli tungvint med tidsforskjellene når både tog, telegraf og telefon brakte nordmenn nærmere hverandre. Man gjorde først forsøk på å bruke en felles jernbanetid og telegraftid som skilte seg fra lokaltid. En stund brukte tog som dro fra Østbanen Kristianiatid, mens togene fra Vestbanen fulgte Drammens lokaltid. Noe måtte gjøres.

Etter harde diskusjoner, stor motstand og først et nederlag i Stortinget, ble det vedtatt normaltid i hele Norge ved innføringen av Log um sams Normaltid fyr kongeriket Norig med setningen (som var på landsmål): Fra den 1ste januar 1895 skal mideltidi fyr den meridianen, som ligg 15 grader austanfyr Greenwich, vera det loglege klokkeslætte i Norig.

31. desember 1894 stilte man klokka fram17 minutter i Kristiania og i Bergen 39 minutter. Det var en lettelse for urmakerne, som nå kunne forholde seg til normaltid og en fiktiv middelsol som gikk med jevn fart hele døgnet. Alle timene ble like lange.

Fram til da hadde de stadig fått beskjed om at klokkene de solgte ikke var til å stole på. Bakgrunnen var at det var vanskelig å få mekaniske ur til å stemme med soltida. Urmakerne forsøkte å forklare at det var solas skyld, siden soltimene er litt ujevne gjennom året, men det var det ikke mange som trodde på.

Vi hang oss på en internasjonal standardiseringstrend her også. Og de sluttet ikke å gjøre oss like med dette.

ETTER UNIONSOPPLØSNINGEN fra Danmark begynte Justervesenet arbeidet sitt, det første krafttaket må vel kunne sies å være en blindvei. Det ble sett på som en av nyvinningene da, et helt eget norsk målesystem. Dets like fantes ikke i noen andre land i verden. En norsk fot var for eksempel:

12/38 av Længden af den enkelte Pendul som i 45 Graders nordlig Bredde, ved Havets Overflade i lufttomt Rum, gjøre een Svingning i een Secund af Middeltid.

Som en del av dette norske målesystemet som ble lovfestet i 1824 ble Justervesenet startet. ”Reglement for Justeervæsenet” ble vedtatt i juli 1832. De skulle forvalte et system som bare fantes i Norge.

Ordet justering kommer fra jus og justus som betyr rett, rettferdig. Justervesenets skulle produsere, kontrollere og kalibrere målenormaler, som ble solgt til borgermestre, rådmenn og byfogder omkring i landet. Disse kontrollerte politiets normaler, og politiet utførte kontrollen med handelsmennenes vekter og målekar.

LENGER TILBAKE, FOR flere tusen år siden, finner vi røttene til Justervesenet. I Afrika. For det var et stort fremskritt da to mennesker en ukjent gang for mange tusen år siden møtte på de afrikanske steppene og bestemte, av grunner ukjente for oss, å senke spydene. Det var imidlertid lurt. De skjønte at det lå en mulighet for overskudd for dem begge i å gjøre en byttehandel, heller enn å drepe hverandre og stikke av med byttet.

Det fikk konsekvenser, som for eksempel det snikende behovet for felles måleenheter.

Så lenge handelen var ultralokal og foregikk mellom folk med samme målesystem var nok ikke behovet preserende for metermål og kilogram. Men det ble etter hvert upraktisk å handle med norske pund som det ikke fantes noe tilsvarende til i resten av verden.

Forvirring og juks med mål og vekt ble et problem etter som handelen mellom ulike kulturer og land økte. For det var lett å jukse for slu handelsmenn når man måtte fram med kompliserte regnemodeller for å komme til enighet om hvor mye smør eller mel man egentlig skulle selge og kjøpe.

RETTFERDIG HANDEL er altså ikke noe nytt begrep oppfunnet av politisk bevisste nord-sør-aktivister. Det var dette Justervesenet ble til for å sikre.

Det var ikke slik at nordmenn ikke kjente til viktigheten av rett mål før den tid. Allerede i Moseloven oppgis straffen for å jukse med mål og vekt. I Magnus Lagabøtes lov fra 1274 finnes et eget kapittel om vekt og straff for målejuks.

Hensikten var å innføre felles systemer for hele Norge.

Men det ble ikke orden av den grunn. Selv om loven fastslo at sysselmennene skulle ta med målene sine til tinget og få dem kontrollert, var det mye slurv i praksis. Måleenhetene varierte mellom landsdelene. På 1600-tallet fantes det 232 versjoner av et pund (fra 301 til 2377 gram), 96 versjoner av fot (mellom 19 og 51,4 cm).

MED DEN FRANSKE REVOLUSJONEN kom meteren, og den velkjente historien har i dag gitt verden et felles målsystem: SI-systemet, og en felles tid, Universal coordinated time (UTC). Dette er grunnleggende for handel, vitenskap, overvåking av internasjonale avtaler om miljø, matsikkerhet med mye mer.

Justervesenets 80 ansatte arbeider med å standardisere målemåtene og få andre folk og land til å stole på den norske måten å gjøre det på. Og selv om vi synes forholdsvis enige om hva klokka er i Norge er i dag, er det andre oppgaver som står i kø, som for eksempel vurdering av neste generasjon fartsmålerutstyr for politiet og usikkerhetsberegning ved måling av CO2-utslipp fra oljeraffinerier og annen industri, instrumentkalibrering over Internett, supernøyaktige lavpris fotodetektorer, verdens mest nøyaktige måleutstyr for AC-strøm.

Det kaoset som eksisterte tidligere, er vanskelig å sette seg inn i for oss i dag, heter det i Justervesenets egen artikkel i forbindelse med 175-årsjubileet.