Hjemme hos Tolkien

J.R.R. Tolkiens bøker har aldri vært mer populære enn nå. Sjøl var forfatteren først og fremst en universitetsmann.

- YES?Kvinnen som åpner døra, er omkring 70 og har på seg skjørt og strikkejakke. Det grå håret er samlet i en knute i nakken. Blikket er klart og direkte.Vi står i hagegangen utenfor Northmoore Road nr. 20. Det var her det begynte. Det var her eventyret om Bilbo, Frodo, Sam og herskerringen startet. Bøkene som har fått millioner av lesere til å drømme seg bort til idylliske Midgard og mørke Mordor. Sola er skarp og lav og gjør den høstrøde villvinen på nr. 20 nesten selvlysende. En bilmotor summer forbi et par gater lenger borte. Ellers er det stille. Det er vanskelig å forestille seg at store slag, heltemodige handlinger, monstre, alver, troll og orker ble skapt i disse omgivelsene. {ndash}Yes? sier kvinnen igjen.{ndash}Eh... god dag. Vi er journalister fra Norge som skal lage en artikkel om Tolkien. Og han bodde i dette huset på 30- og 40-tallet, hans mest kreative periode...{ndash}Det stemmer, sier hun.Et par sekunders stillhet følger.{ndash}Vi bare lurte på om dere ble mye plaget av turister, forsøker jeg ganske tafatt.Blikket er strengt. Så sprekker ansiktet i et smil.{ndash}Vil dere komme inn?Vi går inn i dagligstua. Der sitter kvinnens ektemann, professor Michael Maclagan, en tilårskommen gentleman med briller og skjegg. Han ser spørrende opp, og fru Maclagan presenterer oss.{ndash}Jeg er pensjonert nå, men jobbet sammen med Tolkien for lenge siden. Professoren legger trykket på andre stavelse. Han sier Tol ki en.{ndash}Ja, jeg kjente ham faktisk ganske godt. Og i tilfelle dere lurer, så er svaret ja, sier han og humrer. {ndash}Det var der borte det begynte. I det hjørnet.Han peker på et overfylt skrivebord noen meter unna.{ndash}Det var der han skrev sine mest kjente bøker.OXFORD EN VARM sommerdag på slutten av 20-tallet. Semesteret er slutt, men språkprofessor John Ronald Reuel Tolkien (37) har på ingen måte ferie. Mens han sykler hjemover fra Merton College, engelskfakultetets hovedbase, tenker han på stabelen med eksamensoppgaver som ligger på skrivebordet hjemme. Å rette eksamensoppgaver er både kjedelig og krevende, men pengene kommer godt med når to voksne og fire barn skal forsørges. Professoren tråkker oppover den lange slakke motbakken i Parks Road, tar til høyre inn Bardwell og til venstre i Northmoore Road. Han setter sykkelen fra seg og gir sin kone Edith en rask klem. Sønnene John, Michael og Christopher er ute og leker, yngste datter Pricilla sover. Han ser på klokka, sukker og setter seg ved skrivebordet. Midtveis i den første oppgaven ligger et blankt ark. Det får ham til å stoppe opp et øyeblikk. Han flytter blikket og får øye på et lite hull i gulvteppet. Så griper han pennen og skriver «I et hull i bakken bodde det en gang en hobbit.» Akkurat hvordan og når Tolkiens forfatterkarriere for alvor begynte, er uklart. Han hadde skrevet og fortalt historier for barna sine i flere år og allerede skrevet store deler av det som skulle bli «Silmarillion», et verk han til sin store fortvilelse aldri fikk se mellom to permer. Ifølge Tolkiens biografer var ikke engang forfatteren sjøl sikker på når han først fant på ordet «hobbit».Han var svært opptatt av språk og hadde siden svært ung alder lekt med å konstruere skrift- og talespråk. Det var en naturlig konsekvens å lage verdener der hans fantasispråk ble brukt. Men gudene skal vite at Tolkien sjøl hadde opplevd nok tristesse til å skrive flere hyllemeter med sosialrealistisk drama. Oppveksten hans er som klippet ut av en hvilken som helst Dickens-roman. Fire år gammel mistet han sin far. Moren ble utstøtt fra sin protestantiske familie da hun konverterte til katolisismen, og den lille fattige familien flyttet fra den ene kummerlige leiligheten til den andre. Tolkiens mor led av sukkersyke og døde 34 år gammel foran øynene på 12 år gamle John og hans to år yngre bror Hilary. En rekke fosterhjem og kostskoler fulgte. 16 år gammel møtte Tolkien sin framtidige kone Edith, men ble nektet av sin verge, fader Francis, å treffe henne før han nådde myndighetsalderen ved fylte 21. Alt dette er ting som ville gjøre de fleste både dystre og sære, men all flyttingen gjorde at J.R.R. Tolkien ble særdeles omgjengelig. Stort sett hele tida.Mens Tolkien skrev «Hobbiten» og den første delen av «Ringenes herre», var C.S. Lewis en av hans beste venner. Han var også forfatter og er i dag mest kjent for sine barnebøker om fantasilandet Narnia. Men vennskapet tok brått slutt, ifølge biograf Michael White grunnet en av Tolkiens mindre sjarmerende sider: sjalusi.{ndash}C.S. LEWIS JOBBET også her i Oxford. Han var gode venner med Tolkien lenge. Men så ble de plutselig uvenner, vet du noe om hva som hendte mellom dem? Professor Maclagan ser spørrende på meg, så jeg prøver igjen.{ndash}Stemmer det at Tolkien var sjalu på Lewis\' suksess med Narnia-bøkene?{ndash}Det vet jeg ingen ting om. Det jeg vet er at de var gode venner lenge og møttes regelmessig, blant annet på en pub i sentrum.Puben heter «The Eagle and Child». I motsetning til mange andre puber, som består av et eller to store rom og en bar, ligger de små rommene på rekke og rad bakover her. Et av dem, The Rabbit Room, var møtested for The Inklings, en gruppe forfattere som blant annet besto av Tolkien og Lewis. I dag henger det bilder av The Inklings i rommet, og det ikke vanskelig å forestille seg de piperøykende, øldrikkende forfatterne sitte foran peisen og diskutere, eller lese høyt fra sine egne manuskripter.I kveld er ikke stamgjestene spesielt interessert i å snakke om Tolkien eller Lewis. Det er nemlig quizkveld. Spørsmål om Gilbert og Sullivan, amerikanske presidenter og skotske fotballag blir besvart, men ikke et eneste om The Inklings. Mellom spørsmålene forteller John, som jobber for universitetets multimedieavdeling, at «jo da, det hender det kommer nysgjerrige turister innom. Og iblant hele busslaster med japanske turister som smilende og på rekke og rad knipser bilder av interiøret». Mer enn det er det ikke å få ut av John, nå grubler han over hvilken breddegrad Ny-Hebridene ligger på. Like under bildet av Tolkien i «kaninrommet».«Han er en behagelig, blek, veltalende liten kar... mener all litteratur er skrevet for å more menn mellom tretti og førti... ikke noe vondt i ham{ndash}trenger bare en smekk eller to,» skrev Lewis i sin dagbok etter deres første møte. Siden møttes de to forfatterne svært ofte, enten på puben eller på hverandres kontorer. De diskuterte litteratur, leste høyt for hverandre og ga hverandre konstruktiv kritikk. Lewis hadde en elskerinne hjemme, og Tolkien var småbarnspappa, men kvinner syntes ikke å ha spilt noen viktig rolle i deres intellektuelle liv. Forholdet mellom Lewis og Tolkien er blitt omtalt som et ekte platonisk kjærlighetsforhold. De dyrket hverandre, roste hverandre og utviste en nesten rørende omsorg for hverandre. Da forholdet kjølnet, var det neppe bare Tolkiens sjalusi som var grunnen. Mens Lewis var protestant, var Tolkien hardbarket katolikk. I motsetning til Tolkien, som brukte svært lang tid på å skrive, ga Lewis etter hvert ut bøker i høyt tempo. De aller fleste var allegorier med religiøse undertoner. «The Screwtape Letters» ble dedisert Tolkien, som mente den var banal og bar preg av å være et hurtighetsarbeid. Han hadde enda mindre sans for Narnia-serien og mistenkte Lewis for å ha stjålet ideer fra ham. Det gjorde det ikke bedre at Lewis\' bøker, som tilsynelatende ikke kostet Lewis nevneverdig slit, en etter en toppet salgslistene, mens Tolkien i år etter år slet med oppfølgeren til «Hobbiten».DET ER LIKEVEL liten tvil om at Tolkien også lånte fra gamle germanske og norrøne sagn og lot seg inspirere av nordiske kongesagaer. Du skal ikke kjøre langt utenfor Oxford før landskapet minner svært om det han beskriver som Fylket. De gamle, mektige bygningene i Oxford har åpenbart også vært modell for flere av stedene som besøkes i Tolkiens bøker. Det kan sees med egne øyne i dag. Det er blitt sagt at Hitler ønsket å legge sin administrasjon til universitetsbyen vest for London når han beseiret britene. Derfor ble Oxford spart for tysk bomberegn, og mesteparten av byen er praktisk talt uforandret i dag.Tolkien hadde hele tida full jobb på universitetet, skrivingen var noe han gjorde på sein kvelds- og nattetid. Høsten 1949 klarte endelig Tolkien å sette det siste punktumet på det han over ti år tidligere omtalte som fortsettelsen av «Hobbiten». «Ringenes herre» er med sine godt over tusen sider, inkludert tillegg av ymse slag, en helt annen type roman enn forløperen. C.S. Lewis var en av de første som fikk lese det ferdige manuskripet og var over seg av begeistring. «Herregud, for ei bok! Den uuttømmelige fruktbarheten i denne mannens fantasi forbløffer meg. En stor bok i sin sjanger,» skrev han i dagboka si. Selv om Tolkien hadde satt punktum i 1949, var han ikke ferdig med å flikke på teksten før i 1954. Og da forleggeren ville gi den ut i tre bind i stedet for ett, protesterte han høylytt. «Den er skrevet med mitt hjerteblod ...,» sa han. Men den kom i tre deler, og mottakelsen var{ndash}blandet. Mange av de største og mest toneangivende kritikerne var positive, noen var likegyldige og et par direkte negative. Det er lett å lese «Ringenes herre» som en allegori over situasjonen i Europa på 30- og 40-tallet. Tolkien hatet alle former for allegorier, noe alle Lewis\' bøker åpenbart var, og benektet hardnakket at slikt var tilsiktet. Uansett: publikum likte det de leste. Trilogien solgte bra, men det store, internasjonale gjennombruddet kom først med den amerikanske pocketutgaven midt på 60-tallet. I et samfunn preget av flower power, alternativ livsstil og en gryende miljøbevissthet ble «Ringenes herre» lest som en slags bibel. Dette kom overraskende på Tolkien. Med hans erkeengelske og svært konservative livsstil skjønte han lite av den slags. Og når amerikanske fans slo leir utenfor huset hans, ble han minst like skremt som Frodo og Sam var da de vandret gjennom Mordor. Tolkien var en erkekonservativ mann, i ordets rette betydning. «Han mislikte den moderne verden... den moderne verden betydde for ham i bunn og grunn maskinen,» har Tolkiens sønn Christoper sagt. Han likte seg godt i Oxford og var på ingen måte noen særlig bereist mann. Eventyrlysten dro ham først og fremst til skrivebordet. «Hver morgen når jeg våkner tenker jeg: Godt, enda 24 timer med piperøyking,» uttalte Tolkien en gang. Da J.R.R. Tolkien døde 81 år gammel i 1973, hadde han rukket å bli kultforfatter, hadde mottatt æresbevisningen Commander of the British Empire og blitt æresdoktor i litteratur i Oxford. I dag er romanene hans solgt i over 160 millioner eksemplarer. Tallet vokser dag for dag, ikke minst nå når Hollywoods reklamemaskineri ruller over alle verdens kontinenter.{ndash}VILLE TOLKIEN SJØL likt all oppmerksomheten?Professor Maclagan tar en slurk rød saft. {ndash}Nei. Jeg tror ikke det. Han syntes ikke engang forfattervirksomheten var det viktigste i hans liv.{ndash}Hva var viktigst da?Professoren ser på oss som om vi skulle være mindre begavet. {ndash}Hans akademiske karriere kom naturligvis foran alt annet. eirik.alver@dagbladet.no Temasida «Ringenes Herre» på Dagbladet.no Bli med i diskusjonsforumet på Dagbladet.no

<HLF>Kaldt øl og gode historier:</HLF> C.S. Lewis, mannen bak Narnia-serien, og Tolkien var to av medlemmene i The Inklings, ei gruppe akademikere og forfattere som delte en felles interesse for litteratur, språk og øl. De møttes jevnlig på puben The Eagle and Child. I dag henger bilder til minne om the Inklings i puben.
<HLF>Lever videre:</HLF> Tolkiens kone Edith døde i 1971, og Tolkien fulgte henne to år etter. Gravsteinen i Wolvercote Cemetery skiller seg ikke spesielt fra de andre. Men veien fram er diskré skiltet.
<HLF>Klem et tre:</HLF> Tolkien var glad i trær, og den flere hundre år gamle svartfurua i Oxfords botaniske hage var hans favoritt.
<HLF>Saurons tårn:</HLF> Tolkien skal ha latt seg inspirere av The Radcliffe Camera, en del av Bodleian-biblioteket, når han beskrev Barad-Dur, den onde Saurons tilholdssted.
<HLF>Landlig i by\'n:</HLF> Tolkiens kollega C.S. Lewis var ansatt ved Magdalen College, et av byens rikeste og flotteste, med egen hjortepark og romantiske, landlige stier.
<HLF>Begynnelsen:</HLF> Herr og fru Mclagan kjøpte huset sitt i 1952. Men før dem bodde J.R.R. Tolkien med familie i det store toetasjes huset. Og i denne stua, ved et skrivebord til venstre i hjørnet bak fruen, var det eventyret om hobbitene begynte. Mannen bak en av verdens største boksuksesser var en hjemmekjær familiemann. Tolkien ble et verdensnavn da trilogien «Ringenes Herre» kom i pocketutgave, og de amerikanske hippiene oppdaget den.
<HLF>College-idyll:</HLF> - Det kommer mange turister hit til Oxford, noen av dem for å se om de finner noe av det som påvirket Tolkien til å skrive sine bøker, sier Alan Hamilton, som studerer sosiologi hovedfag. I bakgrunnen Merton College, hvor Tolkien jobbet til han døde.
<HLF>Inspirasjon:</HLF> Også regissør Peter Jackson hentet inspirasjon fra bygninger i Oxford. Interiøret i The Divinity School i Bodleian-biblioteket likner på alvearkitekturen i filmens Kløvendal.