Hjerneforskjeller gjør oss liberale og konservative

Vi er født med politisk røde og blå hjerner, ifølge ny forskning.

DET KAN VÆRE FORSKJELLER i hjernen som gjør oss konservative eller liberale.

Ny forskning publisert i Nature Neuroscience kan tyde på det. Den viser at politiske holdninger kan være arvelige, altså at genene overleveres fra foreldre til barn, melder AFP.

- Dette er ikke bare et valg folk har, det ser ut til å være knyttet til fundamentale forskjeller i måten folk prosesserer informasjon på, sier professor i psykologi David Amodio til Scientific American

Vi har kanskje ikke så mye valg når det gjelder våre politiske syn? Nervemekanismene som virker inn på hvilke valg vi tar formes tidlig i barndommen, og antakelig er det en del av vår genetiske arv, mener forskerne. Er vi rett og slett født konservative eller liberale?

DET ER GJORT FORSØK tidligere som viser at hjernen til liberale og konservative fungerer forskjellig når de stilles overfor vanskelige valg.

Studiene har vist at det er en sammenheng mellom politisk overbevisning og visse personlighetstrekk. Konservative har en tendens til å sette pris på orden og struktur i livet. De er mer konsistente i måten de tar avgjørelser på. Liberale, derimot, viser høyere toleranse for tvetydighet og kompleksitet. De tilpasser seg bedre uventede hendelser.

I DEN NYE STUDIEN har David Amodio og kollegene hans gått lenger med dette arbeidet. De bestemte seg for å finne ut om hjernen til konservative og liberale reagerer forskjellig på samme slags stimuli.

43 forsøkspersoner ble hjernescannet mens de utførte 500 oppgaver på datamaskin som utfordret dem til å bryte med en veletablert rutine. Dette ble gjort for å undersøke hvilken løsning de kom opp med impulsivt.

Hjerneforskjeller gjør oss liberale og konservative

Før eksperimentet ble deltakerne bedt om å plassere seg selv politisk på en skala fra - 5(ekstremt liberal) til + 5 (svært konservativ).

I testen ble de stadig vist ett av to stimuli i 0.1 sekund. Når bokstaven M kom opp på skjermen var oppgaven å trykke en tast på tastaturet de hadde foran seg. Dette hadde respondentene et halvsekund til å gjøre. Om en W dukket opp, skulle de ikke foreta seg noe.

I oppgaven, kjent som Go/No-Go ble M vist på skjermen i 80 prosent av tilfellene, og deltakerne ble vant til å trykke en tast. Når en W dukket opp, opplevde derfor respondentene en konflikt mellom det svaret de hadde trent på og et nytt stimuli.

Forskerne målte så nerveimpulsene i en del av hjernen (ACC, anterior cingulate cortex) hvor lynraske vurderinger av valg av respons på ulike stimuli gjøres.

- Folk kjører gjerne den samme veien hjem fra jobb dag etter dag. Det blir en vane som ikke krever mye tankevirksomhet. Men plutselig er det veiarbeid, kanskje krysser et dyr veien, og du må bryte ut av vanen og svare som følge av den nye informasjonen, sier Amodio til AFP.

EVALUERINGEN VISTE AT de liberale gjorde færre feil med bokstavene. Det ble også registrert mer hjerneaktivitet i konflikt hos dem når W dukket opp, altså når de måtte bryte rutinen. Mennesker med mer aktivitet i dette området er mer mottakelige for å tilpasse oppførselen sin. De svarer raskere og mer nøyaktig på uventet stimuli.

I gjennomsnitt hadde de som beskrev seg selv som politisk liberale 2,2 ganger bedre score for nøyaktighet på testen. Det var nesten 5 ganger mer sannsynlig at de hadde høyere aktivitet i hjerneområdet som tar seg av konflikter, de var altså mer lydhøre overfor No-Go-testen enn de konservative.

- De er mer følsomme for behovet for endring og mer åpne for å skifte oppførsel, sier Amodio om de som plasserer seg til venstre politisk.

Konservative hadde færre nerveimpulser i konflikt når den uventede bokstaven kom, og viste at de var mindre fleksible. De motsatte seg å avvike fra gamle vaner til tross for signaler om at de burde endres.

OM DETTE ER DÅRLIGE eller gode egenskaper avhenger jo av ens eget perspektiv. Man kan tolke resultatene til at liberale er kjekke og raske og at konservative er rigide og sta.

Men man kan også konkludere motsatt. Konservative kan ses på som stabile og lojale. Liberale kan derimot være utflytende og ikke til å stole på. Amodio mener tendensen konservative viser til å blokkere ut distraherende informasjon kan være positivt, avhengig av situasjonen.

- Undersøkelsen viser at det finnes to kognitive stiler, en liberal stil og en konservativ, sier Marco Iacoboni til LA Times. Nevrologen ved UCLA er ikke tilknyttet prosjektet.

- Resultatene demonstrerer elegant at individuelle forskjeller på en konservativ-liberal-skala er sterkt knyttet til hjerneaktivitet, er kommentaren til en annen forsker, Frank J. Sulloway som er tilknyttet Berkeley\'s Institute of Personality and Social Research.

Sulloway trekker sine analyser langt, og sier resultatet kan vise hvorfor president Bush har beholdt sitt syn på Irakkrigen. Han mener også at dette kan forklare hvorfor John F. Kerry var en «flip-flopper» som stadig skiftet mening om krigen.

Basert på resultatene kan man si at man forventer at liberale raskere aksepterer nye sosiale, vitenskapelige og religiøse syn, mener forskeren.

Et interessant spørsmål som dukker opp i kjølvannet av forskningen er selvsagt alle dem som har skiftet politisk ståsted. Begrepet neokonservativ brukes for eksempel i USA om liberale som har blitt konservative. Prefikset neo henges jo på begrepet nettopp for å betegne et skifte. 

FORSKERNE understreker at selv om genene kan føre til liberal eller konservativ orientering, så spiller miljø også sterkt inn. Politisk syn formes kontinuerlig av miljø og den menneskelige utviklingen.

Amodio understreker dessuten at forskningen bare ser på en ørliten del av spekteret av menneskelig oppførsel og at det vil være feil å konkludere at en politisk orientering er bedre enn en annen.

Amodio og hans forskere skal gjøre eksperimentet igjen, nå på mer spesifikke, politiske tema, som for eksempel våpenkontroll.

Da får vi se om de røde og blå hjernene reagerer slik vi forventer at de skal.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

SCANNET FORSØKSHJERNENE:</B> Det viste seg at de liberale var raskere til å skifte reaksjonsmønster.
KONSERVATIVE MER KONSISTENTE:</B> I undersøkelsen holdt de fast på sitt innlærte mønster i større grad.
ÅRSAKEN TIL AT HAN HAR HOLDER STAND I IRAKSPØRSMÅLET?</B> USAs president George Bush er konservativ. Skal vi legge de nye forskningsresultatene til grunn kan de kanskje forklare hvorfor han ikke har skiftet syn på Irakkrigen.
ARV OG MILJØ:</B> Selvsagt er det ikke bare medfødte egenskaper som får oss til å stemme til høyre eller venstre. Miljø er også svært viktig.
RØDE OG BLÅ HJERNER:</B> Å være konservativ eller liberal kan være medfødt, altså arvelig.
VINGLETE:</B> John Kerry, som kjempet om presidentjobben mot Bush i 2004, står lenger til venstre. Er det hans liberale ståsted som fikk han til å vingle i spørsmålet om Irakkrigen?