Hjertesmelter

St. Valentin tillater ikke at du bruker for mye tid på kjøkkenet.

På tross av alt det tåpelige ved å importere enda en feiring, er det ikke mulig å mislike valentinerdagens hovedpoeng: Vær grei mot kjæresten. (Eller, hvis du ikke har en: Gjør et skikkelig forsøk på å skaffe deg en.) Selv hvis man er en romantiker resten av året er det ingen forhold som tar særlig skade av en ekstra dag med blomster, champagne, og en romantisk middag. I en sånn sammenheng er det ikke noe grunn til å hefte seg ved at det finnes fjorten St. Valentinere, men at ingen av dem er særlig kjent for romantikk. (Kanskje har det noe med dagen etter valentinerdagen, 15. februar, som er en gammel romersk fruktbarhetsfestival?)

Ren skjorte, gredd hår, bukett og litt, men ikke altfor mye godlukt er den enkle delen av kvelden. Utfordringen er gjennomføringen. Det er derfor dette er den eneste hverdagen i februar der du vil ha problemer med å få reservasjon på alle anstendige og en lang rekke uanstendige restauranter, som, til alle kelnerens fortvilelse, er fulle av «toere» (tomannsbord) med folk som ikke vanligvis spiser ute, og følgelig ikke tipser. Den lysrosa forventningen ligger tjukk over lokalet og musikken er erstattet med musak. Hvis du ikke føler det litt svett å sitte på restaurant og holde hender på akkurat denne dagen - ved siden av en rekke andre par som gjør akkurat det samme - så er du et mer harmonisk menneske enn jeg er.

Men også når man skal lage maten hjemme er det vanskeligere enn vanlig. Den skal være perfekt, eller i hvert fall bedre og annerledes enn vanlig. Og du skal være til stede. Ved de fleste andre store anledninger er det flere enn bare to, og det er ingen som blir sure hvis du tilbringer halvparten av tida på kjøkkenet, så lenge det er drikke på bordet og ikke altfor lenge å vente mellom rettene. Men på stevnemøte med eksisterende eller potensielle kjærester kan det ha fatalt utgangspunkt. «Hold den tanken, jeg skal bare sjekke noe på kjøkkenet», er - hvis det blir gjentatt tilstrekkelig mange ganger - et av de kraftigste antiafrodisiaka vitenskapen kjenner til.

En som må kjenne til ulykken ved altfor ambisiøse middagsopplegg, er Frédérick Grasser-Hermé. Hennes eksmann, Pierre Hermé, er kjent for utrolige kreasjoner som synes å utfordre selve matlagingens tyngdekraft, og han inngår ingen kompromisser i sin streben etter perfeksjon. Det er slikt som gjør menn til eksmenn. Selv har Fru Frédérick blitt kjent som «Det muliges tryllekunstner», som med en blanding av lure triks og provokasjoner får til uhyre lette og uventede retter med en minimal egeninnsats. Noen av dem, som «Coca-Cola-kylling» og deler av hennes «Technicolor cuisine», ville nok vært regnet som over kanten til det vulgære hvis de var blitt presentert av en ivrig amerikaner, ikke en fin fransk frue, mens andre igjen er nesten smarte nok til å være geniale, og i hvert fall nok til å redde kvelden.

Mikroost med trøffel

Dette er en rett som like godt kan være forrett som osterett mellom hovedrett og dessert. Fru Frédérick bruker trøffelsalt, som er lettere å få tak i i Frankrike enn i Norge. Jeg bruker trøffelolje. (Det beste hadde vært fersk trøffel, naturligvis, men da hadde det ikke vært noe triks, for alt med trøffel er godt og eksklusivt.)

Fru Frédérick bruker Babybel, den vesle miniatyrgulosten og varmer den i mikrobølgeovnen, slik viser hun fingeren til den gode smaken, samtidig som hun får det til å smake godt. Jeg synes det er bedre med en bedre ost.

Nok til to

100 gram ost, enten simpel ost eller god, aller helst upasteurisert ost

1-2 ts grovt salt

2 ts trøffeloljeLegg osten på en tallerken. Strø over salt. Kjør i mikroen til den begynner å smelte - eller varm i ovnen ved 200 grader i to til fire minutter. Hell over trøffelolje og server.

Indrefilet uten bry med smaks- bombetomat og konjakksmør

Dette er en av mine lettvintfavoritter, tomater som eksploderer med smak og smeltende mør biff. Du må riktignok begynne forberedelsene litt før, men du behøver ikke gjøre noe under middagen. Den krever at du har en nokså presis ovn. Jeg bruker et litt større stykke kjøtt - resten kan du ha til frokosten.

Hvis du synes det er for enkelt bare med biff og tomat er det godt med en potet- og selleripuré til. (200 gram kokt potet, 100 gram kokt sellerirot, 1 dl fløte, blande sammen med en potetstapper, men ikke i kjøkkenmaskin. Kan lages på forhånd.) Det samme er en grønn salat.

et 500-grams stykke indrefilet

salt og pepper

4 tomater

2 sukkerbiter, delt i to

1 ts chilipulver

1/2 ts allehånde

2 nellikspiker, delt i to på langs

smør

1 ts flytende buljong

1 ts brandy eller konjakk

1/2 fedd hvitløk, knust

eventuelt 1/2 ts trøffeloljeLegg kjøttet i romtemperatur i god tid før du skal steke det.

Begynn med tomatene: Skjær ut festet til stilken. Krydre såret med chilipulver og allehånde. Stikk inn en halv nellikspiker. Bak i ovnen ved 120 grader i to timer eller lenger. (Kan gjøres på forhånd.) Skru ned varmen i ovnen til 55 grader.

Når ovnen har stått på 55 grader i minst en halvtime (eller 15 minutter med døra åpen), og i god tid før middagen, krydre biffen med salt og pepper. Stek i smør i panna i to minutter på hver side, til du har en sprø og smaksrik skorpe. Sett biffen inn i ovnen og la den stå der til du skal servere. Ettersom ovnen bare holder 55 grader er det ingen fare for at biffen blir for mye stekt, selv om den står lenge.

Bland sammen smør, flytende buljong, brandy, hvitløk og eventuelt trøffelolje.

Skjær biffen i skiver, ha over buljong og konjakksmøret. Server med tomatene.

Flytende kake

Dette er kanskje den mest dekadente kaka jeg vet om, både i god og dårlig forstand. Hvis man skal følge den slavisk - og bruke ekte champagne - er det mest bare sprøtt. Samtidig er det ikke en kake, snarere en av de deilige provokasjonene til Frédérick Grasser-Hermé. Det er jo en drink, men poenget er at den har smakene til en kake - og dermed har du dessert og en seriøs alkoinjeksjon på samme tid.

1 pasjonsfrukt, frøene skrapt ut,

skallet kastet.

1/2 dl vaniljeis

1/2 dl mangosorbé

1/2 dl vodka

1 dl musserende vin

1 havrekjeks, knustSett to martiniglass i fryseren. La is og sorbé stå i kjøleskapet i minst en halvtime før du skal lage desserten. Bland is og sorbé. Rør inn vodka, fold deretter inn musserende vin.

Ta martiniglassene ut av fryseren. Strø kjeks i bunnen av glassene. Hell over isblandingen. Topp med pasjonsfrukt og server.

avi@dagbladet.no

<B>ROMANTIKK:</B> Andreas Viestad lager romantikk i denne ukas spalte av Det beste jeg vet.