Hoffhistoriker

Trond Norén Isaksen (21) er historiestudenten som fant 74 feil i førstedameboka til Anne Grosvold og Anne Diesen. Han har ikke hørt noe fra de to etter at han ga ut sin egen bok.

- JEG SKAL TILSTÅ at jeg har funnet en feil.Trond Norén Isaksen blar på måfå i sin ferske biografi om kronprinsesse Märtha og kong Olav, «Dronningen vi ikke fikk».{ndash}Jeg husker ikke sidetallet. Jeg skriver et sted om ei jente som gikk i klassen til kronprinsesse Märtha på barneskolen. Hun het Marika. Med en k. Jeg stavet navnet med to. Men jeg satser på at boka ikke blir trukket på grunn av det.FORFATTEREN SMILER. Han har utsatt eksamen i historie mellomfag til jul. Nå sitter han på en kontorstol høyt over hovedstaden. Sju etasjer opp i ei blokk på Grønland og bak ei dør med tegning av et svensk flagg tilbringer han dagene som sivilarbeider for Operasjon Dagsverk. Utviklingsarbeid er interesse nummer tre, etter henholdsvis kongehistorie og generell historie. Utsikten mot byen er upåklagelig, bortsett fra at Slottet er skjult et sted bak regjeringsblokka og en jungel av kirkespir. Tegningen av svenskeflagget kom opp i protest mot utenriksminister Jan Petersens holdning til krigen i Irak.{ndash}Da erklærte jeg kontoret mitt for svensk sone.Under flagget henger et skrytebilde av Norén Isaksen i samtale med kong Harald.{ndash}Jeg intervjuet ham i forbindelse med boka. Men det virker som om det er vanskelig for kongen å snakke om moren sin. Han var bare 17 år da hun døde i 1954.{ndash}Hvorfor valgte du å skrive om kronprinsesse Märtha?{ndash}Hun var den første synlige kvinnen i det norske kongehuset. Jeg kaller henne folkemonarkiets mor. Hun er blitt oversett i historien. I krigslitteraturen burde hun for eksempel hatt en plass.{ndash}Gjorde hun seg fortjent til det?{ndash}Ja, hun gjorde en kjempeinnsats for å snu oppfatningen om at Norge ikke hadde gjort motstand mot tyskerne. I krigsåra bodde hun i Washington, hvor hun samarbeidet med det norske informasjonskontoret. Arne Skouen kalte henne en trojansk hest i Det hvite hus. Hun hadde tett kontakt med president Roosevelt. Uten hennes påvirkning hadde Roosevelt ikke holdt sin berømte «Look to Norway»-tale, hvor han sa at Norge bidro mer i kampen mot nazismen enn man kunne forvente.{ndash}Var det mer enn vennskap mellom kronprinsesse Märtha og Roosevelt?{ndash}He-he. Det er det alle lurer på. Ryktene gikk i årevis. Roosevelt var glad i å omgi seg med kvinner som var sjarmerende, livlige og feminine {ndash} i motsetning til kona hans. Men alt tyder på at forholdet til kronprinsesse Märtha var av vennskapelig karakter. Hun var en av de ytterst få kvinnene han hadde respekt for. Dessuten var forholdet mellom Märtha og kronprins Olav svært sterkt.{ndash}Tror du på ryktene om at det var flere kvinner i Olavs liv?{ndash}Nei, han benektet det selv. Jeg har ingen grunn til å tro at han løy.TROND NORÉN ISAKSEN vokste opp i Bærum og var ikke gamle karen før han ble hekta på kongehistorie.{ndash}Jeg har vært interessert så lenge jeg kan huske. Da kong Olav døde i 1991, var jeg ti år og visste ganske mye allerede. {ndash}Hva gjorde du?{ndash}Jeg laget utklippsbøker. Med tilfeldige klipp fra aviser og ukeblader. Jeg klipper fortsatt, men nå velger jeg det som er vesentlig og som jeg kan få bruk for. Ellers leste jeg mye om kongehuset. Ganske tidlig fikk jeg ei bok av min grandtante, «Kongen ser tilbake», som jeg likte veldig godt. Deretter fant jeg fram til andre bøker. Historiebøkene på skolen var jo skrevet av gamle 68-ere som lot som om Norge ikke hadde et kongehus.{ndash}Hvordan var din første kongeopplevelse?{ndash}Den første gangen jeg så kong Olav i virkeligheten, var på Nobelpris-utdelingen i 1989. Da var jeg åtte år og sto på Universitetsplassen med min søster og foreldrene mine.{ndash}Gjorde han inntrykk på deg? {ndash}Egentlig ikke. Det var gøy å se kongen, men han gikk bare ut av en bil og opp ei trapp. Hans død gjorde derimot inntrykk. Da sto vi i kø for å komme inn i Slottskapellet. Kista var svøpt i kongebanneret og oppå lå kongekrona. Etterpå tente vi lys på Slottsplassen. Jeg er glad jeg har minner om kong Olav som jeg har opplevd selv. {ndash}Hvorfor er du så fascinert av de kongelige?{ndash}Fordi det er mange interessante mennesker og liv i kongehuset. Det er spennende å se hvordan enkeltmennesker kan påvirke historien.{ndash}Hvem er dine favoritter?{ndash}Dronningmoren i Storbritannia, dronning Ingrid av Danmark, kronprinsesse Märtha og prinsesse Ingeborg. I tillegg prins Bertil av Sverige. Han var onkel til kong Carl Gustaf og døde i 1997. Prinsesse Lilian, kona hans, er drittøff! Hun er 88 år og ble sist sett på prinsesse Madeleines 21-årsdag på et insted i Stockholm, ved midnatt, iført lærdress. {ndash}Hva med de populære svenske prinsessene, liker du ikke dem?{ndash}De er ikke så spennende. Eller, Victoria er litt interessant siden hun er den eneste kvinnelige tronfølgeren i Europa i sin generasjon. Jeg er jo spesielt interessert i kvinnene i kongehusene. Han stopper brått, smiler. {ndash}Det kunne høres feil ut. Jeg mener å si at jeg er spesielt interessert i kvinnerollen i monarkiene. {ndash}Er de kongeliges sexappeal viktig?{ndash}Ikke for monarkiet! For mediene er det viktig. Men ikke for min interesse. Dronningmoren hadde lite sexappeal! Selv om enkelte hevder hun var veldig flørtende og hadde magnetisk utstråling. Sånn var dronning Ingrid også. Hele den danske regjeringen lå småforelsket for føttene hennes.FØRSTE GANG Trond Norén Isaksen dukket opp i Dagbladets spalter var i fjor sommer. Han arresterte oss selvfølgelig for en faktafeil. Få uker etter fikk han virkelig bruk for rødblyanten. Da kom den famøse boka til Grosvold og Diesen, som siden måtte trekkes tilbake av Gyldendal. {ndash}De fleste kongebøker kryr av feil. Men i dette tilfellet var det så ille at troverdigheten til boka ble svekket. Som når de skrev at tyskerne invaderte Norge i 1939. Da måtte jeg si fra til forlaget.Den unge kongebiografen er ikke monarkist av prinsipp, men mener at monarkiet er den beste løsningen for Norge i dag.{ndash}Nordmenn ville aldri klart å velge en person som skulle representere alle og være samlende.{ndash}Hva synes du om dagens norske kongehus?{ndash}Dronning Sonja og kong Harald har bidratt til en sterk modernisering av kongehuset. Det som kanskje blir stående som deres viktigste bidrag, er at de har feminisert monarkiet. De har gitt dronningen en plass som matcher kvinnens stilling i samfunnet i dag. Og det kan bidra til at monarkiet overlever. bente.froytlog@dagbladet.no