Holder ikke skansen

På Christiania Torg i Oslo popper det opp nye spisesteder. Ikke alle lever opp til forventningene.

Kvelden var i ungt Oslo-lune med lav sol. De forførende høstfargene gjorde utsikten til Rådhuskaia og Kontraskjæret til en sann nytelse. Robinson og Fredag var ute på en lørdag for å finne ut om Café Skansen hadde noe mer å by på enn en fantastisk uteserveringsplass beliggende i portalen inn til Christiania Torg.

- Jeg blir i boblende humør av å se hvordan det ene stedet etter det andre popper opp i denne klassiske delen av byen, sa en oppstemt Fredag.

- Ingen tvil om at Skansen ønsker å trekke oss i retning Københavns restaurantliv med «et nybrunt interiør». Oi, for en fantastisk peis, sa Robinson som gledet seg til å la seg friste med tradisjonell mat i uformelle omgivelser. En blid servitør var raskt innom bordet med menyer og spurte om kveldens drikkeønsker. Robinson viste moderasjon og bestilte huset rødvinsglass av spansk herkomst. Fredag falt på husets hvite fra nabolandet Frankrike.

- Vi snobber ikke i tider som dette, moraliserte Fredag.

- Det er ikke opplysende å gi et generelt tips om at husets hvite er en Chablis, bemerket Robinson.

Chevre kom på bordet som forrett.

- Sjeldent tykt stykke hvit geitost med tidenes stekeskorpe lempet på en sjeldent tykt stykke toast, sa Robinson som ønsket å spise en lun og bløt Chevre, her med forfriskende grønnsaker i form av aspargesbønner, pinkjerner og olje- og eddikdressing.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette blir en hard batalje om jeg skal klare å holde maten inne på tallerkenen. Ostestykket er alt for digert og den er forresten kald i midten. I tillegg er brødet så hardt at, ja se selv. Med ytterst forsiktig bruk av kniven spretter dette til alle kanter. Salaten var da også eksemplarisk tam i smaken, sa Fredag. Robinson ristet på hodet.

Holder ikke skansen

- En skrubbsulten franskmann ville bedt om kokkens hode på et fat. Det skal simpelthen ikke være mulig å lage en så enkel forrett så mislykket.

- Vel, la oss glede oss over stedets sjarm, som mange andre nykommere kan mis-unne dem. Bra besøkt er det også, selv om det er tidlig på kvelden. Det ser godt ut det de langer i seg ved nabobordet, blåskjell og biff med bernaise. Men, jeg har bestemt meg for bacalao. Her er det nesten like mange oppskrifter som norske ganer, men ifølge menyen lages den à la Norge med løk, tomater, poteter og oliven. Jeg får håpe de også bruker litt fisk, spøkte Robinson.

Fredag valgte norsk kongekrabbe.

- Hit ønsker jeg å stikke innom flere ganger hvis da maten holder sånn noenlunde mål, sa Fredag.

Hovedrettene ankom. Bacalaoen først, litt seinere kongekrabbene.

- Vel, hvor er fisken, undret Robinson og begynte å grave seg nedover potetskivehaugen.

- Kongekrabbene er dessverre nesten lunkne og er lagt ned i en alt for salt buljongkraft. Se her, krabbekjøttet flyter rundt og smaker buljongfiller. Nei, nå ble jeg skuffet. Hva med deg?

- Jeg skal si at denne er norsk selv om kjøkkensjefen visstnok er dansk. Her er det poteter til en hel familie og tomatene fra boksen er for søte. Det smaker ikke en anelse hav i det hele tatt. Dette hadde jeg ikke våget å servere et eneste bacalaofrelst menneske. Ville jeg ha rød potetgrøt med oliven? Nei, jeg ønsket en smule fisk også, sa Robinson.

Holder ikke skansen

Ved nabobordet så de to storvokste amerikanerne ut til å storkose seg.

- Hva gjør vi? Dessert, eller stikker vi et annet sted, spurte Fredag.

- Jeg er fortsatt sulten, hva med å gi stedet en aller siste sjanse med en ostetallerken med Skansens utvalg av norske gårdsoster.

- Endelig, dette var da veldig godt, spesielt Edelblå, men dette må vel være Jærosten? spurte Robinson.

- Kelneren burde ha informert oss om hvilke oster som er hva, repliserte Fredag, som mener Skansen for tida er stedet for rødvin, peis og norske gårdsoster. 

robinson&fredag@dagbladet.no