Hossein mot alle

Han kritiserer alle - for sikkerhets skyld. Iranske Hossein Derakhshan (30) er blitt kjendis for å legge ut sine politiske tanker på nettet.

MED RUFSETE hår, grønn Adidasjakke, gule joggesko og slitte jeans kan Derakhshan bli tatt for å være en hvilken som helst kul newyorker. Men han vet mer om iransk politikk enn de fleste som fyller kafeene på hippe Lower East Side på Manhattan. Og stadig flere ønsker å lese hva han mener. Hossein Derakhshan er noe så uvanlig som en iransk bloggkjendis.

SIDEN 2001 HAR Derakhshan skrevet om politikk, teknologi og populærkultur på nettsida Editor: Myself (www.hoder.com) - og er blitt kjendis i New York. Ordet blogg kommer fra engelske weblog og er en personlig nettjournal som jevnlig oppdateres med kommentarer og linker.

Magasinet møter ham like før han reiser hjem til Iran for å stemme i presidentvalget. Dersom han ikke kommer tilbake, bør noen dra og lete etter ham. Han har fått truende e-poster, og myndighetene har sensurert den iranske nettsida hans. Det er ikke ufarlig å være iransk blogger.

- Den eneste måten jeg kan være uavhengig på, er ved å kritisere alle. Først da kan jeg være trygg.

Men helt trygg er likevel ikke Derakhshan når han drar hjem. Det siste han ønsker er å bli overlatt til iranske myndigheter idet lysene slokkes i valglokalene og internasjonale medier forlater landet. Etter valget håper han å dra fortest mulig tilbake til USA.

- Unge iranere har få forventninger til dette valget. De har ikke sett noen sosiale endringer de siste åtte åra under den såkalte reformvennlige president Khatamis styre, sier Derakhshan oppgitt.

Khatami må gå av etter to presidentperioder, og åtte godkjente kandidater kjemper om presidenttittelen.

DERAKHSHAN SELV BLIR tillagt mye av æren for at det i dag finnes om lag 100 000 iranske bloggere, og det i et land hvor myndighetene ikke nøler med å sensurere mediene. For fem år siden reiste han til Toronto, etter at myndighetene la ned Asr-e Azadegan, en reformvennlig avis hvor Derakhshan hadde en teknospalte. Samtidig ble 11 andre aviser stengt og hundrevis av journalister mistet jobbene sine. I Toronto jobbet han for BBC, men han savnet sine iranske lesere. Blogging ble løsningen. På den tida fantes det ikke blogger med persiske tegn, men Derakhshan utviklet en måte å kombinere gratis verktøy fra Unicode og Blogger.com. Snart fulgte flere i hans digitale fotspor.

- 11. september 2001 inspirerte meg til å begynne å blogge. Jeg ønsker demokrati og åpenhet i Midtøsten, men jeg tror ikke Bush er ærlig når han sier at han støtter demokrati. Den virkelige planen er jo å sikre tilgangen til olje og energi. USA har allerede Saudi-Arabia, men det er ikke nok, sier Derakhshan, som skriver på persisk og engelsk.

HAN BLIR KALT en smart teknoaktivist, og reiser fra konferanse til konferanse i USA og Europa for å snakke om hvordan blogger er med på å åpne det iranske samfunnet. Hjemme i Teheran lager faren tepper mens moren steller hjemme. Derakhshan-familien tilhører middelklassen i Iran, men han orket ikke å leve i det strengt kontrollerte islamske samfunnet.

- Det er stressende å leve i Iran. En må hele tida passe på at en ikke blir tatt for å drikke eller kjøre bil sammen med kjæresten, sier han og tar en slurk av vinglasset. Han har ikke hatt noen problemer med å tilpasse seg vestlig liberal levemåte og kaller seg selv ateist. Han forteller at selv om alkohol og andre rusmidler er forbudt i Iran, finner ungdommen alltid muligheter.

- Ecstasy er veldig populært i Iran. Den omfattende stoffbruken har med at mange ungdommer sliter med depresjoner. Gutter må jo tilbringe to av sine viktigste år i militæret, for svært mange er det fullstendig bortkastet tid. Selv betalte Derakhshan 4000 kroner for å slippe militærtjenesten, noe som har blitt vanlig siden myndighetene ikke har råd til å brødfø alle soldatene.

NYTT VED DET iranske presidentvalget er ikke bare at tusenvis av iranske bloggere deltar i den politiske debatten på Internett, men også at presidentkandidatene har sine egne weblogger. Reformkandidaten Mostafa Moeen har blogget siden mars, og han har arrangert møter med de mest innflytelsesrike bloggerne. Når 70 prosent av befolkningen er under 30 år, kan ikke kandidatene la være å høre på de unge velgerne.

- Reformideen har ikke kollapset selv om den nåværende presidenten, Khatami, ikke har fått gjennomført noe i praksis, hevder Derakhshan optimistisk.

Da Khatami ble valgt i 1997 var optimismen stor blant de unge i Iran. Endelig skulle det iranske samfunnet løsrive seg fra prestestyret som ikke er valgt av folket. Men presidenten har ikke vært sterk nok til å kjempe mot ayatolla Khameini og hans religiøse ledere som kontrollerer domstolen, de militære styrkene og har flertall i parlamentet.

- Unge i Iran betalte så mye for å engasjere seg politisk i 1997, de ble arrestert og politisk utnyttet av reformistene. Nå er de mer opptatt av sosiale temaer som retten til bestemme hvem en skal gifte seg med, sex, utdanning og religionsfrihet, sier Derakhshan.

HAN GRÅT DA han så den norske filmen «Salmer fra kjøkkenet» og drømmer om at Iran skal bli en velferdsstat etter skandinavisk modell. Webdesigneren med sosiologi-utdannelse vet likevel ikke så mye om Norge, men når jeg forteller at Norge er steinrik på grunn av olje, lyser han opp.

- Statoil, jeg har hørt om Statoil-skandalen!

Da Statoils konsulentavtale med sønnen til den tidligere presidenten og hovedfavoritt i valgkampen, Akbar Rafsanjani, ble kjent, håpet mange iranere på en opprydning i iranske oljeselskaper. Korrupsjon er snarere regel enn unntak i iransk oljeindustri. Men Statoilskandalen endret ingenting i Iran, ingen mistet jobbene sine eller ble arrestert. Derakshan blir sjokkert når jeg forteller at Statoil har et etisk regelverk for handel med andre selskap.

- Hadde bare det iranske folket vist at noe slikt fantes! Men i Iran er alt som før, og Mehdi Rafsanjani har fremdeles mye makt. Han har til og med vært pressetalsmann for faren under valgkampen. Dette må jeg blogge om!