Høsten er rød

Stem på ketsjup!

ELISABETH ROZIN SIER det så fint i sitt essay «Ketchup and the Collective Unconscious»: «Ketsjup er det eneste virkelige kulinariske uttrykket for smeltedigelen. Dens evne til å gi noe til alle gjør den til matverdenens esperanto.»Men så har noe rart skjedd. Ketsjup - den amerikanske universalsausen som i hundre år har symbolisert den gjennomsnittlige amerikanske smaken - har plutselig blitt dypt splittende: Et positivt symbol for tusenvis, for ikke å si millioner, av progressive amerikanere, samtidig som konservative og normalt junkfoodspisende Bush-menn på fullt alvor diskuterer hvorvidt det i det hele tatt er patriotisk å spise ketsjup. ÅRSAKEN ER TERESA Heinz Kerry, kona til demokratenes presidentkandidat John Kerry, og arvingen til ketsjupformuen etter sin tidligere mann John Heinz III. Horden av engstelige assistenter, rådgivere og strateger rundt John Kerry har alltid vært litt bekymret for Teresa. Hun er litt for eksotisk - født og oppvokst i Mosambik og med portugisisk som morsmål. Hun er litt for liberal. Og hun er litt for glad i sin tidligere mann, som hun ofte omtaler som «mannen min», mens Kerry bare er «Å ja. John, ja».Det har nesten gått galt et par ganger, som da hun skulle gjøre seg familiær med velgerne i Iowa.- Jeg føler meg som hjemme her. Dette minner meg om der jeg vokste opp, sa hun.Ikke alle i Iowa likte den sammenlikningen. Hennes rause bidrag til aktivistgrupper på venstresida og den friske omgangen med banning gjorde at hun ble sett på som en tikkende bombe. MEN TIL SLUTT BLE det ketsjupen, ikke dama, som ble den røde kluten. Under republikanernes landsmøte i New York i august sørget arrangørene for at Heinz ketsjup - verdens mest populære, og trolig aller beste ketsjup - ikke sto på menyen. Det nyetablerte ket-sjupmerket W Ketchup ble lansert som et alternativ, under mottoet «Du er ikke demokrat, så hvorfor skal ketsjupen din være det?», mens den harde kjerne av partisaner kunne glede seg med Bush Country Ketchup, der retorikken ikke er fullt så myk i kantene. På etiketten er det et bilde av en elefant som tråkker på John Kerry, og hvis du besøker hjemmesiden deres (bushcountryketchup.com), så finner du enda tyngre skyts. Det logiske hadde vært om ketsjupdebatten utelukkende befant seg langt nede i underskogen av lavpannet politisk retorikk og vitsemakeri, utenfor den store offentligheten. Ketsjuparvingen John Heinz III var tross alt republikansk senator, med begge føtter, og generasjoner av velstand, trygt plantet på den godseiende høyresida, og H.J. Heinz Company, som Teresa eier rundt 4 prosent av, er nøye med å understreke at de er en «partipolitisk uavhengig produsent av næringsrik og velsmakende mat». Og er ikke ket-sjup det mest amerikanske man kan tenke seg, et symbol på det som holder USA sammen, og på det gode - noen ganger overveldende og monotone - som USA liker å by verden på? MEN SÅ ENKELT ER DET ikke. Ketsjupen er blitt et symbol på nye tider. Velgere kaster seg rundt halsen på Teresa og sier at de elsker ketsjupen hennes i samme åndedrag som de erklærer at de skal stemme på hennes mann. Heller ikke kandidatene selv er upåvirket. Under et besøk i Missouri gjorde president Bush et stort poeng av at han bare hadde sennep på hamburgeren sin, ettersom den eneste tilgjengelige ket-sjupen var Heinz.Og omsider har til og med Kerry skjønt at ketsjupen kan tjene til hans fordel. Da han i sommer stilte opp på «The Daily Show», oppfordret han seerne om å spise mer ketsjup. En påminnelse om at det er han, ikke Bush, som er ketsjupkandidaten. POLITIKK KAN OFTE VÆRE en saus, men det behøver ikke å bety at saus trenger å være politikk. Jeg innrømmer gjerne at det var politikk som inspirerte meg til å kjøpe ei flaske med Heinz ketsjup her om dagen. Men det er ikke det jeg tenker på når jeg bruker den opp.Ketsjup har ingen videre status blant gourmeter. Der sennep - med sin klare, syrlige og rene smak - fungerer som en smaksforsterker, er ketsjupens oppgave ofte simpelthen å maskere maten - pakke den inn i noe søtt og trygt. Ei god pølse smaker bedre med sennep, ei dårlig pølse smaker bedre med ket-sjup.Men på tross av dette har ketsjup en viktig rolle å spille. For det finnes sauser og marinader som ikke klarer å fungere uten den søtsyrlige backingen fra ketsjup. Det finnes stunder der en liten teskje med det røde vidundermiddelet er det som skal til for å redde en ellers flat og uinspirert pastasaus. Og så finnes det stunder der man ikke har noe valg - slitne dager da kropp og sjel krever noe trygt, søtt og rødt, slik at man ikke blir tvunget til å ta stilling til hva middagen egentlig smaker.SHRIMP COCKTAIL Craig Whitson, mannen bak Craig\'s Kjøkken & Bar i Stavanger, er en ekte ketsjupelsker. Han er også demokrat, uten at det behøver være en sammenheng. Craig ga meg smaken for den amerikanske shrimp cocktailen, som jeg tidligere hadde sett på med høyt hevede europeiske øyebryn. Retten består tradisjonelt av kokte kongereker, servert hengende over kanten på et litt stygt glass fylt med knuste isbiter, og rekene dyppes i en ketsjupsmakende cocktailsaus.Oppskriften er hentet fra Craigs bok om amerikansk mat, «Far heter daddy», men som alltid har jeg vanskelig for å dy meg for å gjøre noen endringer. Og selv om jeg vet at det er fryktelig uamerikansk av meg, steker jeg kongerekene i panna på høy varme, gjerne med litt chilipulver, hvitløk og sesamfrø. Foretrekker du dem i klassisk hotellstil, kan du koke dem i salt vann i 2 minutter. Det blir mye saus av denne oppskriften, men det er ikke noen grunn til å lage mindre. Sausen holder seg i ei ukes tid. 2 dl ketsjup, helst Heinz1 ss finhakket løk1 ss pepperrotkrem fra tube1- 2 ss sitronsaft 1 ss worcestershiresausnoen dråper tabaskosaus, smak deg fram250 g kongereker, uten skall2- 4 fedd hvitløk, finhakket2- 3 ss sesamfrø2 ts chilipulver, eller mersaltvegetabilsk oljeBland sammen alle ingrediensene til og med tabaskosausen i en bolle. Det er best om du kan la sausen stå i kjøleskapet i et par timer før du skal spise.Tørk av kongerekene med et kjøkkenpapir. Ha rekene, hvitløk, sesamfrø, chilipulver, salt og olje i en bolle. Varm ei nonstick-panne til den er svært varm, og stek kongerekene om lag 1 minutt på hver side. Stek dem gjerne i flere omganger, slik at det ikke blir for fullt i panna. Spis med hendene. THOUSAND ISLANDThousand island er en dressing som er nært beslektet med ketsjup. Ikke bare er ketsjup den viktigste smakstilsetningen, de to sausene deler også den samme historien med misbruk og et til dels svært dårlig rykte. Men en godt laget thousand island står ikke tilbake for noe. Jeg har basert oppskriften på en oppskrift fra Craig Whitson, men jeg ender som regel opp med å bruke litt mer chili, eller litt sterkt paprikapulver. Smak deg fram. 2 dl majones 1 dl lettrømme5 ss ketchup 2 ss sjalottløk, finhakket2 ss finhakket rød paprika2 ss finhakket grønn paprika1- 2 ts malt paprika1/2 ts salt Bland alle ingredienser godt sammen i en bolle. La dressingen stå i kjøleskapet i 30 minutter før servering.

    andreas.viestad@dagbladet.no