Høstutsilinga

Over 4000 innsendte kunstverk. Hvordan avgjør juryen hva som er skrot og hva som fortjener hedersplassen øverst i trappa?

Er du engasjert? Åpen? Tålmodig? Da kan du være den vi leter etter.

Til kort engasjement (ca. fire uker) søker vi erfaren kunstner med årelang praksis og meningers mot. Arbeidet innebærer to uker innestengt i mørkt rom. Rommet er rikt utstyrt med fem andre kunstnere, vann, kaffe, druer og 4289 kunstverk som framvises i form av lysbilder og digitalbilder på lerret. Malere og andre armsterke kunstnere oppfordres til å søke, da hyppig håndsopprekning er en vital del av jobben.

Det må påregnes en god del ubetalt overtid. Stillingen innebærer potensielt ansvar for Kunst-Norges framtid, og vi er pliktig til å informere om kalkulert risiko for uthenging i presse og fagmiljø. Du er velkommen til å søke!

I år som i fjor og de 121 åra før der igjen avholdes Høstutstillingen på Kunstnernes Hus i Oslo fra denne helga og i fire uker framover.

Både profesjonelle kunstnere, hobbysnekkere, brukskunstnere og spøkefugler - alle kan sende inn verk til den tradisjonsrike utstillinga. Og i år kan det nesten se ut som alle har sendt inn noe.

Over 4000 kunstverk fra 1815 søkere ble levert inn til førstejuryering. Den seks kunstnere tunge juryen har sett og vurdert hver eneste kullstiftstrek, samtlige heklemasker og samfulle hjertebarn som er blitt sendt inn fra de håpefulle der ute. Til slutt har juryen falt ned på 110 verk fra 108 kunstnere.

- Det blir nærmest en grovsortering vi gjør under den første juryeringen, forteller jurymedlem Pierre Lionel Matte.

- Mengden er enorm. Og vi må passe på at vi ikke lar synkende humør og energinivå påvirke avgjørelsene. Men fordelen med å få inn så mange kunstverk fra både profesjonelle og amatører, er at mer personlige, ukjente og originale ting kan dukke opp.

Høstutsilinga

Juryens mandat er å ta pulsen på hva som rører seg i norsk samtidskunst akkurat nå. Samtidig er det spesielle med Høstutstillingen at gud og hvermann kan sende inn hva som helst.

- Vi må ha flere tanker i hodet samtidig, sier Pierre.

- På den ene siden skal vi vise hva som rører seg i en ny generasjon kunstnere, vise nye strømninger - på den annen side må vi se etter kvalitet. Dette til tross for at det i dag ikke finnes kun ett sett regler for hva som kjennetegner for eksempel et godt maleri. Opplevelsen av kvalitet avhenger både av ulike generasjoners prioriteringer, sjangere og kunstsyn. Vi må finne en kombinasjon av det som treffer oss personlig og den kvaliteten et verk har ut fra egne premisser.

- Etter den første runden siler juryen bidragene ned i tre sekker: Rett ut, rett inn og tvilgruppa. Når tvilsekken så er ristet omhyggelig, sitter de igjen med litt over 340 kunstverk.

- Andre juryering består av å gå rundt her på Kunstnernes Hus i ei uke og se på originalarbeider, forklarer Pierre.

- Da prøver vi å plukke ut verkene vi vil ha med i det endelige utvalget, samtidig som vi ser etter verk som er så tydelige at de kan lage noen linjer for resten av utstillingen. Det er nemlig like viktig å bruke tid på monteringen av utstillingen som selve utvelgelsen, mener Pierre, som er blant juryens tre utvalgte som har spesielt ansvar for nettopp monteringen.

- Noen plasser er mer attraktive enn andre, for eksempel de første verkene publikum vil se fra resepsjonen og øverst i trappa - og de såkalte fondveggene i enden av hver sal. Juryens oppgave er å lage regi på rommene, skape dynamikk. Verkene som får disse hedersplassene må oppleves som gjennomførte og overbevisende i uttrykk og idé, og de må «holde» over tid. Et slikt verk må være aktuelt eller sette en tone. Dessuten har det med størrelsen å gjøre - store verk må plasseres først, forklarer han.

Under monteringen har man sjansen til å se hvilke verk som «snakker sammen». Kanskje kan et gedigent kråkeslott - sprayet fullt av et «byggelag» av etablerte kunstnere og graffitikunstnere fra Oslos gater - løfte kulthelten Pushwagners tre nykomponerte malerier til nye høyder - eller omvendt.

- Vi leter etter de kunstverkene som forsterker hverandre og som skaper dynamikk i rommet. For eksempel dette «byggelaget», som vi kaller det.

Pierre står blant spraybokser og sagblad midt i en utstillingssal. Her har det blitt reist et byggverk i to etasjer som prydes av graffiti og fargesterke figurer.

- Da vi fikk bidraget, visste verken kunstnerne eller vi i juryen hvordan dette skulle bli. Men vi tok en sjanse, og er veldig fornøyde med det vi får.

Jurymedlemmet peker med beina og viser fram noen teipbiter på gulvet.

- Vi sa at de måtte holde seg innenfor her, her og her - og de fikk bygge så høyt de ville. Vi måtte si nei til ei bru tvers over lokalet. Men vi er veldig glade for at vi tok sjansen på denne gjengen. Dette blir et spektakulært verk! Og det blir kontraster i dette rommet. Med Pushwagners rene linjer og fargeflater fra forstadshager på den ene veggen, via denne levende «streetart»-en med power og hip hop-estetikk - til tre meditative videoer, som er stille både i lyd og bilde, i den andre enden.

Koordinator Asle Olsen fra arrangøren Norske Billedkunstnere skyter inn at det er over 20 videoverk i årets utstilling.

- Og juryen er imponert over nivået på videokunsten i år. Det blir to «kinosaler» og video i så å si alle rom. Her kan man være lenge, smiler mannen som sørger for at alt blir gjort i tide.

Høstutstillingen er en takknemlig anledning for oss som strengt tatt må innrømme at vi ikke løper ned dørene på landets samtidskunstgallerier.

- Dette er en arena hvor folk kan få sett mye forskjellig samtidskunst, selv om man kanskje bare går på utstilling denne ene gangen i året. Vi vet at folk ofte spør om meningen med ting, om hva som er tanken bak det og det verket. Og da må vi i juryen også gjøre noen grep som tydeliggjør sammenhengene, forklarer jurymedlem Pierre.

Den erfarne billedkunstneren og foreleseren er ikke synlig preget av fire ukers hardt arbeid med juryering, men sprudler av engasjement og fortellerglede.

- Det gjør meg særlig entusiastisk at så mange etablerte kunstnere har hatt lyst til å prøve seg igjen i år. Høstutstillingen skal være en debutantarena, men der de etablerte også skal syns det er spennende å måle seg mot nye krefter. Derfor prøver vi å heve lista så høyt som mulig. De beste ønsker å måles mot jevnbyrdige.

Pierre og de fem andre i juryen er nødt til å kombinere en «no bullshit»-tankegang med åpenhet i møte med nye uttrykk og ideer.

- Men hvis alle er like åpne kan det bli for tannløst og snilt. Alle faggrupper er representert i juryen, men vi må være en allsidig gruppe også når det gjelder temperament. Det skaper dynamikk og livlige diskusjoner, og vi slipper å inngå altfor mange kompromisser, forteller han.

Kan det likevel ha sluppet igjennom noen spøkefugler, mon tro? Noen som har funnet noe rart i fjæra og sendt det inn på fleip?

- Det syns jeg er en floskel, det med at man sender inn alt mulig rart til Høstutstillingen, sier Pierre.

- Alle har et sett med preferanser, også vi profesjonelle kan bli veldig fanget av vår egen greie og være nødt til å utvide horisonten. Men jeg vil si at i 99,9 prosent av tilfellene er det et genuint ønske om å si noe. Alt vi har fått inn er tidkrevende, og ingen bruker så mye tid på å latterliggjøre publikum. Jeg tror vi har forstått verkene, og mange kunstnere leverer også prosjektbeskrivelser. Men jo, det har vært tvilstilfeller der vi har diskutert om dette er et halvhjerta forsøk på noe, eller om det er et gjennomført, ferdig verk.

Juryen får ikke vite underveis hvem som står bak de enkelte kunstverkene (- Pushwagner kjente vi igjen, smiler Pierre), men har tatt med kunstverk videre fra første juryering som de skjønte det var amatører som sto bak.

- Det var tydelig at dette var uprofesjonelle, eller kunstnere uten utdanning, som hadde laget noe som traff. Dette er noe av utstillingens forse - at det uventa kan skje. Vi tenker ikke på hvem kunstneren er, men det må være et innhold og en kraft der, smiler Pierre.

- Og da er man kunstner i disse fire ukene. ■

magasinet@dagbladet.no

Graffiti: Sindre Wam (24) fra Oslo debuterer også på Høstutstillingen i år. Wam er del av et kunstnersamarbeid som leverte det jurymedlem Pierre Lionel Matte beskriver som «noen minimale skisser». Juryen tok en sjanse, og lot kunstnerne slippe til med et stort byggverk dekket med graffiti.
Djevelen: På den mest lettkledde av flanellograffigurene Mona Nordaas vurderer å bruke i mosaikken, står det skrevet «Djevelen» med sirlig håndskrift.
Mosaikk: Høstutstillingen på Kunstnernes Hus i Oslo er en gammel tradisjon, og en arena for både etablerte kunstnere og ubeskrevne blad. Bergenseren Mona Nordaas (50) bor på Voss, og er debutant på Høstutstillingen. Koordinator Asle Olsen (32) og jurymedlem Pierre Lionel Matte (47) mener komposisjonen av utstillingen er like viktig som valget av verker.
Prydverk: Det første publikum møter når de kommer opp trappa på Høstutstillingen, er veggmaleriet «Floodland IV» av Johannes Høie (27) fra Selje i Telemark. Høie maler verket rett på veggen ved hjelp av kinesisk tusj, pensel og en spesiell, østasiatisk tusjteknikk.<br />