Høy på tå

Ingen bør si «break a leg» til Nasjonalballettens stjernedanser Christine Thomassen (25). Hun har allerede brukket beinet en gang på en premiere.

- ÅH!Christine Thomassen stønner overraskende tungt til å ha en så spinkel kropp. Hun ligger paddeflat på parketten. I spagaten, med beina pekende unaturlig i hver sin retning og overkroppen i en tredje. Ballerinaer strekker seg litt lenger. {ndash}Den historien kommer til å forfølge meg, sier hun lattermildt før hun kravler seg kattemykt opp og forteller.{ndash}Tittelrollen i «Pinocchio» var den største på det tidspunktet i min karriere. På premieren hadde jeg masse venner og familie i salen. Et kvarter inn i forestillingen gikk det galt. Jeg trådte feil, og det gjorde sinnssykt vondt. Men jeg trodde jo ikke at jeg hadde brukket foten. Derfor fortsatte jeg å danse i en halvtime, til første pause. {ndash}Hvordan klarte du det?{ndash}Nei, i ettertid forstår jeg ikke hvordan det var mulig å hoppe rundt på et brukket bein. Det er utrolig hva stahet og adrenalin kan utrette på scenen.{ndash}Pleier du å få adrenalinkick på scenen?{ndash}Ja, jeg gjør som regel det. Og jeg har sagt til meg selv at så lenge jeg får den følelsen, skal jeg fortsette å danse.I KVELD SKAL en adrenalinhøy Christine Thomassen gå på scenen under sesongpremieren på «Nøtteknekkeren». Hun bytter på å danse to av de store rollene i balletten, Store Klara og Sukkerfeen. «Nøtteknekkeren» har vært en årviss juleklassiker ved Den Norske Opera siden 1962. Kveldens forestilling er nummer 354 i rekka.{ndash}Jeg elsker juletradisjoner og alt som har med jul å gjøre. På ballettskolen hjemme i Kristiansund, hvor jeg vokste opp, danset vi «Nøtteknekkeren» før jul i mange år. Etter at jeg begynte å jobbe i Oslo, har jeg vært med i oppsetningen hvert år.DET ER PAUSE mellom prøvene i Nasjonalballettens nye øvingslokaler på Storo i Oslo. Utenfor vinduene dundrer trafikken forbi på Ringveien. Inne dundrer Tsjajkovskijs musikk fra tv-høyttalerne. Videoopptak fra fjorårets forestilling. Danserne løper fram og tilbake i treningstøy og leggvarmere. Helt «Fame». {ndash}Vi har hatt veldig trange arbeidsforhold i Operaen, så det er en luksus å få nye lokaler. Her er det mulig å finne en ledig sal hvis du trenger litt ekstra prøvetid. Og nå blir det dobbeltkjør. Parallelt med «Nøtteknekkeren» skal Christine Thomassen øve inn igjen solistrollen som ble hennes store gjennombrudd, Aurora i «Tornerose». For den rollen fikk hun Kritikerprisen i høst. {ndash}Jeg vet ikke hvor viktige slike priser er for karrieren, men det føles veldig godt å få anerkjennelse også utenfor huset. Før nypremieren i januar skal Mats Eks krevende koreografi sitte igjen. Hans moderne versjon av den klassiske balletten handler mer om sprøytespiss enn tåspiss. {ndash}Aurora blir narkoman. For meg, som overhodet ikke har noe forhold til narkotika, var det skremmende å sette seg inn i hvordan det må være. Jeg var redd det kom til å virke superfalskt. {ndash}Pratet du med narkomane?{ndash}Nei, jeg gjorde ikke det. Jeg fant ut at avhengighet var det store clouet. Og jeg føler en slags avhengighet av dansen. Så det var bedre å ta det ut i bevegelsene, i en slags desperasjon. Dans er øyeblikkets kunst, og av og til skjer det uventede ting, teknisk eller følelsesmessig. Med «Tornerose» var det ofte sånn at jeg ble totalt slått i magen og overveldet av følelser.{ndash}Hva skjedde da?{ndash}Da begynte jeg å grine. Jeg tror jeg grein på nesten hver forestilling.{ndash}Klarte du likevel å holde kontrollen og gjøre jobben din?{ndash}Jeg tror at det å vise følelser på scenen er en like stor del av jobben som å takle det tekniske. En ballett som «Tornerose» skildrer en menneskeskikkelse. Da kan du ikke bare vise fram fine trinn og piruetter. Du må tørre å blottlegge deg selv. {ndash}HVA LIKER DU BEST? En klassisk tåspissballet som «Nøtteknekkeren» eller en moderne ballet som «Tornerose»?{ndash}Jeg liker spekteret, å få lov til å gjøre begge deler. Da får jeg bruke forskjellige deler av meg selv fysisk og emosjonelt. Det slitsomme med «Nøtteknekkeren» er at det skal se lett og uanstrengt ut. Det krever stor kontroll. Jeg blir kjempesliten i føttene og leggene av å danse mye på tåspiss. «Tornerose» har et mye råere uttrykk. Jeg danser på myke sko eller barbeint, og i begynnelsen hadde jeg brannsår og rifter under føttene av å skli bortover scenegulvet. Koreografien er tung for lår og overarmer, den krever kondisjon og styrke. Jeg løfter faktisk partneren min i «Tornerose», han mørke der borte, sier hun og peker mot en mannlig danser i gangen. Mannen må være minst 1,85 høy og er godt trent.{ndash}Løfter du ham! Hvor mye veier han?{ndash}Nei, det har jeg ikke spurt om. Det vil jeg egentlig ikke vite.{ndash}Og hva er din høyde og vekt?{ndash}Jeg er 1,64 og veier 46 kilo.DERMED ER VI OVER på nærings- og nytelsesmidler. Under intervjuet har Christine Thomassen ikke bare tøyd musklene inntil det utrolige, hun har innimellom klart å sitte stille lenge nok til å få i seg deler av ei matpakke. {ndash}Svensk hvetekake og gulost. {ndash}Hvor lenge går du på den?{ndash}Til jeg blir sulten igjen. Det kommer an på hvor mye jeg jobber. Noen ganger mister jeg matlysten når jeg jobber mye. Andre ganger vil jeg bare spise. Dette er et så kroppsfiksert yrke at enkelte får problemer. Men jeg tilhører ikke dem som slutter å spise.{ndash}Du er sylslank?{ndash}Jeg lever av kroppen min. Det er viktig for meg å få i meg det jeg trenger for å holde meg sunn og frisk. I travle perioder går jeg ned i vekt, men jeg går opp igjen om sommeren og når jeg har lite å gjøre.{ndash}Hvor stort slingringsmonn har du?{ndash}Ikke veldig stort. Kanskje tre kilo.{ndash}Spiser du snop og sauser?{ndash}Absolutt! De fleste dansere er gode til å kose seg.{ndash}Dere kan kanskje drikke så mye dere vil også?{ndash}Nei! Alkohol og trening går dårlig sammen. Til gjengjeld går den første slurken champagne på premierefesten rett i beina på oss. Og da har vi det ganske morsomt.Christine Thomassen flirer fornøyd.{ndash}Champagne og adrenalin er en dunderkombinasjon. bente.froytlog@dagbladet.no