Høy puls på hest

Hver uke stirrer Anbjørg Sætre Håtun fryktløst på 700 000 seere. Hun har 140 vekttall. Hun har tisset stående på tv. Men hun er altså redd for hest.

- ER DET DETTE SOM ER RUMPA?Anbjørg Sætre Håtun (30), programleder i NRKs helseprogram «PULS», nistirrer med skrekkblandet fryd på bakenden til vallaken Bajas. {ndash}Vil du se mer? spør ridelærer Guro Bitustøyl (24), og løfter den svarte halen.{ndash}Wow, så utrolig kul den er på nært hold!Vi er på Tandberg ridesenter på Skui i Bærum. NRKs helsereporter er her for å bli kvitt en mental sperre. Hun har hesteskrekk.{ndash}Det er litt rart. Jeg vokste opp på et småbruk i Nord-Trøndelag. Der var det mye dyr. Jeg er jo født uten luktesans, så du kan jo tenkt deg hvem som ble satt til å ta møkka etter kyrne, sier Anbjørg. Men hest har hun holdt seg unna. Helt til i dag.{ndash}Jeg kjente mange jenter som drev med hest, men jeg fant alltid en unnskyldning for ikke å ri selv. Jeg var en sånn som tok bilder av hester, eller tok tida på andre som red. Hestene var fine, men jeg syntes de var skumle. De var så kraftfulle og ukontrollerte. DET HANDLER OM MESTRING. Mestring, mestring, mestring. Mens bilen vår tråkler seg gjennom villastrøkene i Bærum mot Skui, hamrer «PULS»-programlederen inn budskapet: Det gjelder å mestre. Derfor skal hestefrykten overvinnes.{ndash}Det å sette seg mål og prøve å mestre utfordringer, ting man egentlig er litt redd for å gjøre, tror jeg har en gevinst langt større enn seieren i seg selv. Å få til små ting gjør det lettere å takle større utfordringer. Jeg er overbevist om at hvis man prøver å mestre små utfordringer, som min hestefrykt, så vil man kunne utvikle en evne som kan brukes på andre områder i livet. F.eks. å takle motgang og sykdom, sier Anbjørg. Hun vil lage et annerledes helsemagasin. Et som ikke bare snakker om nye sykdommer. {ndash}Det å gi folk en masse detaljer om en ny sykdom hver mandag er ikke vår oppgave. Vi er et feelgood-program, vi vil gi folk et bedre liv. I stedet for å forklare tusen sykdommer forteller vi om hvordan du kan mestre sykdommen. Vi vil fortelle historier som kan inspirere seerne til å takle sykdom, sorg og motgang, sier Anbjørg. {ndash}Det er jo ikke alle det er like lett for å bare reise seg opp av senga og mestre noe nytt?{ndash}Nei, jeg vil ikke at det skal høres ut som om jeg tror dette er enkelt. Det er mye som er vondt, vanskelig og alvorlig, men hvis en har en positiv grunnholdning, så blir det ofte lettere å takle. {ndash}Har du vært alvorlig syk selv?{ndash}Nei, men jeg har jo sett sykdom og dødsfall på nært hold i familien.{ndash}Er du tøff?{ndash}Jeg ser på meg selv som ganske uredd. Men før syntes jeg for eksempel det var skummelt å snakke i store forsamlinger. Når jeg begynte å studere i Wien, fikk jeg beskjed om at jeg måtte holde mange foredrag. Da gjorde jeg nesten i buksa, sier Anbjørg.Hun møtte redselen ved å forberede seg grundig.{ndash}Jeg gikk gatelangs og snakket høyt, jeg snakket til trærne, folk må ha trodd jeg var gal. Men jeg ble kvitt taleangsten. {ndash}Er du ikke redd når du du står foran 700000 seere?{ndash}Du, jeg tenker egentlig ikke på det. Jeg tenker bare på at jeg jobber i en vanvittig flink redaksjon som jeg er kjempestolt av.{ndash}Hva er du redd for?{ndash}Det er flere ting. F.eks. er jeg litt av en perfeksjonist, og kan bli liggende våken om natta. Til høsten venter en ny utfordring: direktesending.{ndash}Selve programmet går «live on tape» (i opptak, red.anm.), men etter hver sending skal vi ha direktesending via bredbånd.{ndash}KAN JEG KLAPPE HER? Anbjørg prøver å ta Bajas på mulen, men han snur seg litt vekk.{ndash}Å nei, den merker at jeg er redd, sier hun og går bakover. {ndash}Hester er store dyr, så selv når de gjør små bevegelser, blir det ganske stort. Se for deg hesten i miniatyr, da blir bevegelsene helt naturlige, råder rideinstruktør Guro. Anbjørg tar sats og stryker Bajas mykt over mulen. Han snur sine store brunsvarte øyne opp mot henne. Da skjer noe med ansiktet hennes. Hun blir helt stille, mens hun beveger hendene rolig bakover halsen hans, opp på manen, og nedover den store kroppen. Glatt pels, varm hud, myke muskler. Flere hundre kilo. Frykten er borte på et blunk.{ndash}Kan jeg legge hodet mitt inntil kroppen hans? EKSPONERINGSTERAPIEN ER OVER. Nå kan rideturen starte. Hesten sales, Anbjørg tar på hjelmen. Med litt hjelp er hun i salen. Da ser det ut som hun har sittet der siden kvelden før tidenes morgen. Hun føler seg hjemme.{ndash}Utrolig kult å sitte så høyt da. Jeg føler at dette er min plass.{ndash}Hvordan var det å ta på hesten?{ndash}Hjertet slo veldig fort før første berøring, men jeg ble veldig rolig da jeg kjente hvor varm og god den var. Den er så full av liv. Vanligvis starter opplæringen i ridestallen, men Anbjørg vil ri ute. Det er hennes drøm. Helst i flagrende kjole over jordet. Førsteturen blir på skogsbilveien i grønne tights. Anbjørg er like blid.{ndash}Dette var min store frykt, men nå føler jeg bare glede og kjærlighet.{ndash}Vil du prøve trav? spør ridelæreren.{ndash}Jeg vil prøve alt. Dermed bærer det inn i skogen. Frykten ligger igjen i stallen. Etter rideturen er hun ekstatisk.{ndash}Hva jeg føler nå? En utrolig lettelse, som å ha tatt eksamen. Hjertet slår helt avslappet. Jeg greier egentlig ikke å svare på det spørsmålet nå. {ndash}HEI, MIN GUDDOMMELIGE, elskede husbond. Nå har jeg ridd for første gang.Det første Anbjørg gjør når vi setter oss i bilen for å dra tilbake, er å ringe ektemannen Jon Andreas Håtun, også kjent som komponisten «Jono El Grande». Han er også på vei tilbake fra et Dagblad-intervju. Ny plate på gang. Nå skal han til parets hjem på Grünerløkka og forberede en overraskelse til Anbjørg. I dag er parets tredje bryllupsdag. Jono fridde selvsagt på nyttårsaften 1999.{ndash}Dette har vært en drømmedag, først champagne og blomster og masse kjærlighet med mannen jeg elsker, så kom ledelsen på frokost hos «PULS», så fikk jeg ri, og nå venter Jon med en overraskelse til i kveld.{ndash}Han kaller deg «Gudbjørg», «urkvinnen», «kvinnen som er tusen kvinner i ett». Du kaller ham «guddommelig». Dere er ikke redde for å bruke store ord om hverandre?{ndash}He-he, du skulle hørt hva han sa til meg først på telefonen. Vi er veldig opptatt av å dyrke hverandre. Vi er rett og slett veldig forelsket, og veldig like i vår måte å vise hverandre vår kjærlighet på, sier Anbjørg. Helsejournalisten i henne våkner.{ndash}Det er egentlig to ting vi mennesker higer etter og ønsker mest av alt: å bli sett og å bli elsket. Det glemmer vi altfor ofte. Vi tar hverandre for gitt. Mange konflikter kunne vært unngått hvis vi var flinkere til å se hverandre både i et parforhold, i en familie eller på jobben. Ordene jeg og Jon bruker om hverandre er vår hverdagsmedisin, sier hun.{ndash}Men jeg går ikke rundt hele veien og tenker at «nå må jeg være kjærlighetsfull mot Jon». Vi inspirerer hverandre, og jeg behøver bare være meg selv. Verden trenger mer kjærlighet. Det er det eneste det ikke er nok av.

    bjorn.k.bore@dagbladet.no

<HLF>Et mektig syn: </HLF> «Hva er dette?»
«Åhhh, så mye det kommer!»
«Så flink du var Bajas!»
<HLF>Mestret hesten:</HLF> Anbjørg overvant fort hestefrykten. En halv time etter første klapp galopperte hun gjennom Bærums skoger.
<HLF>På plass: </HLF> Etter et par falske starter kom Anbjørg endelig opp på hesten. - Det har kriblet i magen helt siden før helga. Nå er jeg bare så lykkelig.
<HLF>Klar for gamp: </HLF> NRKs uredde helsereporter Anbjørg Sætre Håtun har alltid vært redd for hest. - Men når jeg tar på meg utstyret blir frykten mindre.