Høyesterett avsluttet Pinochet-saken

Chilensk høyesterett har bestemt at landets tidligere diktator Augusto Pinochet (86) er for syk til å stilles for retten. Avgjørelsen er tung å svelge for familiene til dødsskvadronenes ofre.

CHILE HAR SATT SLUTTSTREK i Pinochet-saken. På mandag kom chilensk høyesterett fram til at fjorårets kjennelse om at den tidligere diktatoren er mentalt uegnet til å bli stilt for retten skal opprettholdes. - Vi er skuffet over høyesteretts avgjørelse, sier presidenten for ei pårørendegruppe, Viviana Diaz, til AP. PINOCHET ER TILTALT for grove brudd for menneskerettighetene under sitt 17-årige styre i årene mellom 1973 og 1990. Han er beskyldt for å stå bak militære dødskvadroners drap og kidnappinger etter han kom til makta i et blodig statskupp. I en avstemning med resultatet fire mot en vedtok Chiles høyesterett at den mentale helsa til den 86-årige generalen er for dårlig. Det betyr at enhver form for tiltale må innstilles. HØYESTERETTS AVGJØRELSE betyr ikke at Pinochet er frifunnet, men at han ikke har helse til å stille for retten. Ifølge nyhetsbyrået AP er Pinochet svekket av demens, diabetes, hjerteproblemer og leddgikt. Avgjørelsen setter en offisiell sluttstrek for forsøkene på å straffeforfølge Pinochet. Kjennelsen er et nederlag for slektninger av diktaturets ofre, men menneskerettighetsadvokater mener likevel at Pinochet-saken har et vært viktig. Ifølge Ammnesty var arrestasjonen et skritt på veien mot avskaffelsen av amnesti for statsledere som har begått alvorlige forbrytelser mot menneskeheten. Pårørende etter ofrene vil trolig fortsette å kjempe for et rettslig oppgjør med Chiles tidligere diktator. AUGUSTO UGARTE PINOCHET ble født som sønn av en tollfunksjonær i Valparaiso i Chile i 1915. Mora var ambisiøs på sønnens vegne, og Pinochet bestemte seg tidlig for en militær karriere. Til tross for to avslag på grunn av helsa, begynte Pinochet et toårig studium på landets militærakademi som 18-åring. På 1940- og 1950-tallet tok Pinochet aktiv del i kampen mot kommunisme, og i 1954 ble Pinochet instruktør på militærakademiet. Hæren var preget av streng disiplin, og Pinochet uttrykte seinere beundring for lederskikkelser som Charles de Gaulle og Napoleon. I 1970 BLE SALVADOR ALLENDE valgt til Chiles første sosialistiske president. Allende ivret for en sosial omstillingsprosess i landet, og iverksatte jordreformer og nasjonaliserte gruvedrift. Tiltakene ble tidlig rammet av økonomiske krisetid og amerikansk press, og i 1973 gjennomførte en militærjunta under ledelse av Augusto Pinochet et blodig statskupp. Allende ble drept, og de militære innledet et jerndiktatur. Pinochet overtok presidentstillingen i 1974, og hadde da sørget for å avsette Allendes regjering og forby politisk politisk aktivitet og fagforeningsvirksomhet. Under Pinochets styre ble tusener av opposisjonelle vilkårlig fengslet og torturert. I likhet med sine argentinske militærkolleger sto Chiles militærjunta bak et ukjent antall forsvinninger - såkalte desaparecidos. Ifølge Amnesty skal minst 3000 mennesker ha blitt drept eller forvunnet, mens en million chilenere rømte utenlands. Pinochet har i ettertid forsvart terrorregier med at juntaens kamp var en kamp for fedrelandet mot kommunisme og kaos. Få bestrider at jernstyret skapte ro og forutsigbarhet i et kriserammet Chile, og at landet opplevde ei økonomisk oppgangstid kort tid etter maktovertakelsen. Men prisen var høy for de tusener av mennesker som diktatoren anså som en trussel. Pinochet-saken har splittet Chiles befolkning. På den ene sida står de som gir Pinochet skylda for omfattende brudd på menneskerettighetene, mens motparten roser den tidligere generalen for å ha skapt økonomisk stabilitet. PINOCHET GIKK motvillig av som president i mars 1990, etter å ha tapt presidentvalget året før. Han fortsatte imidlertid som øverstkommanderende for de væpnede styrker i åtte år til, og i perioden ble ingen militære trukket til ansvar for menneskerettighetsbruddene under diktaturet. Dagen etter at Augusto Pinochet gikk av som forsvarssjef, troppet han opp i parlamentet som senator på livstid. Denne rettigheten hadde han selv skrevet inn i grunnloven, og posisjonen sikret diktatoren immunitet etter at demokratiet var gjeninnført. I OKTOBER 1998 ble Augusto Pinochet arrestert mens han var i London for en ryggoperasjon. En spansk dommer krevde 82-åringen utlevert på vegne av spanske statsborgere som ble myrdet under diktaturet. Pinochet ble plassert i husarrest i England i påvente av at utleveringsbegjæringen ble behandlet. Etter 503 dager i husarrest blir Pinochet satt på et fly hjem til Chile på grunn av svak helse. I mellomtida hadde flere land begjært ham utlevert, men saken ble sendt til chilenske domstoler. I august 2000 bestemte Chiles Høyesterett at Pinochet ikke lenger hadde immunitet, og i mars året etter avgjorde en appelldomstol at generalen kunne stilles for retten for grove menneskerettsbrudd. I juli i fjor avgjorde en lavere rettsinstans at Pinochets helse gjør at han ikke kan stilles for retten. Mandag denne uka ble det klart at chilensk høyesterett ikke gjorde om på beslutningen. solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>- For syk:</HLF> Augusto Pinochet er ifølge chilensk høyesterett for svekket av sykdom til å kunne stille for retten.
<HLF>Fordums diktatorer:</HLF> Et arkivbilde som viser Chiles daværende president Augusto Pinochet (til venstre), og Bolivias diktator Hugo Banzer Suarez.
<HLF>Motstandere:</HLF> Pinochet-saken har engasjert menneskerettighetsforkjempere over hele verden. Men mest av alt familien til ofrene. Her demonstrerer noen av Pinochet-motstanderne mot at diktatorens helse unndrar ham fra å stille for retten.
<HLF>Tilhengere:</HLF> Pinochet har også mange tilhengere i hjemlandet.