Høyt spill i Washington

Utenrikskorrespondenter tar vanligvis ikke med seg så mange ting hjemmefra. NRKs Tove Bjørgaas (35) tok med pianoet sitt.

- Kollegaen min Annette Groth, som bor rett borti gata her, pleier å si at jeg tok med meg alt jeg eier til USA, sier Tove Bjørgaas.

Selv leier hun et møblert hus, og har bare med seg bøker og bilder. Men jeg liker å ha tingene mine rundt meg. Og jeg måtte ha pianoet mitt. Jeg har hatt det siden jeg var åtte år, og jeg spiller på det hver dag. Så jeg fikk det fraktet over i en container.

Det er en av disse første, perfekte vårdagene i Washington DC. Himmelen er blå som demokratene, og på balkongen til NRKs utenrikskorrespondent Tove Bjørgaas i Georgetown steker sola. Bydelen nordvest i USAs hovedstad er ikke bare hjem for en haug med utenrikskorrespondenter og nesten like mange ambassader. Selveste John F. Kennedy bodde her da han ble valgt til president, og da han dro til innvielsesseremonien sin i januar 1961, var det fra sitt townhouse i 3307 N Street. Det er bare noen kvartaler unna Tove Bjørgaas eget townhouse fra 1800-tallet, der det står et norsk 17. mai-flagg i en blomsterpotte utenfor døra.

- Det er jo litt sånn Kardemomme by her, sier hun om bydelen som var en egen landsby før den ble en del av Washington DC, og som er et lett gjenkjennelig område med pene, gamle hus og pene, nye hager.

- Folk passer alltid på å ha blomster utenfor husene sine, og mange ansetter gartner for å slippe å gjøre jobben selv. Men det er fantastisk å bo her. Det er et sånt sted der man faktisk snakker med naboene sine, og det er også utrolig praktisk at kontoret vårt ligger to minutter unna.

På samme måte som John F. Kennedy ble valgt til USAs yngste president noensinne, er Bjørgaas med sine 35 år en av de yngste journalistene NRK har sendt til Washington DC.

- Dette var drømmen min. Det var dette jeg ville. Men jeg hadde jo aldri trodd at jeg skulle komme hit så fort, sier hun. Jeg er veldig fornøyd med at NRK turte å sende en yngre person til en såpass tung jobb. Annette Groth er jo tjue år eldre enn meg, men samarbeidet mellom oss funker kjempefint. Vi kaller oss «damelaget», sier Bjørgaas.

Hun har vært i Washington DC siden oktober 2006 og får stadig e-poster fra norske ungdomsskoleelever som sier at de «er interessert i USA, liker å skrive og hvordan ordner man seg den der korrespondentjobben?» Normalt sett er fireårskontrakten som Washington-korrespondent en kremjobb forbeholdt de eldre, mer erfarne journalistene. For jenta fra Lofoten er jobben et vellykket resultat av en bevisst plan. Helt siden hun bodde hos en arbeiderklassefamilie i Ohio da hun var utvekslingsstudent som 16-åring, har hun vært opptatt av amerikanske forhold som sosiale skiller og rasespørsmål. Hun studerte statsvitenskap og internasjonal økonomi, og tok strategisk nok deler av studiene sine i Washington DC, fordi hun tenkte at det i forhold til en framtidig jobbsøknad kunne være fint å kjenne byen fra før.

Nær jobb: Huset til Bjørgaas ligger to minutter fra kontoret hun deler med Anette Groth og andre skandinaviske kollegaer.
Nær jobb: Huset til Bjørgaas ligger to minutter fra kontoret hun deler med Anette Groth og andre skandinaviske kollegaer. Vis mer

-Er man interessert i internasjonal politikk, er dette stedet å være, sier hun.

-Jobben er hektisk, og man har jo egentlig aldri fri. Men det er virkelig drømmejobben. Og det er stort å få lov til å dekke valget. Folk er jo helt gira nå, det er en utrolig hissig politisk stemning, og en historisk situasjon. Tanken på at en fyr som heter Barack Obama kan ta over Det hvite hus? Det er en kraft i det.

Med rundt 100 reisedager i fjor, og dekning av primærvalg over hele USA så langt i år, er det fint å ha et hjem man gleder seg til å komme hjem til. Bjørgaas fant Georgetown-huset sitt gjennom den populære amerikanske søkemotoren Craigs List, og leier det nå fra et irsk par. Det som kjennetegner de gamle townhousene, er at de henger sammen, er relativt smale og har en spiss topp, nesten som et tårn. Fordi det ikke er lov å bygge høyere enn tolv etasjer i Washington DC, er byen mer strukket ut i bredden enn i høyden, og det er like vanlig å bo i hus som å bo i store leilighetskomplekser. Tove har innredet de tre smale etasjene sine med tanket på livet etter korrespondenttilværelsen.

-Jeg har kjøpt en del ting som jeg har tenkt å ha med meg hjem når den tid kommer, siden NRK betaler flyttingen tilbake til Norge. Og siden dollaren er så lav nå, er det gunstig å kjøpe møbler. Jeg kjøper mest fra amerikanske kjedebutikker som Crate & Barrel og Pottery Barn, eller danske Boconcept, og så plukker jeg av og til med meg ting når jeg er på reise. Av og til litt for mye, sier hun og viser fram en pute fra Kongo, et teppe fra Aserbajdsjan og et bilde fra Soweto.

«You mean shopping for more useless crap isn’t the meaning of life?» står det på en liten bok i bokhylla.

Tove smiler bredt.

-Er ikke den fin? sier hun.

-Jeg fikk den faktisk av en jeg datet en gang.

rfu@dagbladet.no

Toves townhouse: Rett borti gata fra der John F. Kennedy bodde da han ble valgt til amerikansk president, bor NRKs Washington-korrespondent Tove Bjørgaas.
Lyst og luftig: Bjørgaas har det tre etasjers huset for seg selv, og nyter plassen, lufta og lyset.
Skohylla: Tove har skoene sine i plastlommer på veggen.
Kontoret: Det går mye i politikk for NRK-korrespondenten i år.
Avhengig av piano: - Jeg har hatt det siden jeg var 8, og jeg spiller på det hver dag, sier Bjørgaas.
Koppesamler: - Det er jo helt harry, men jeg liker å kjøpe kopper i byene jeg besøker.
Litt fra hele verden: Puta er fra Kongo, bildet er av kunstner Gunilla Larsson.
Grønne fingre: Den koselige, lille hagen får mye stell - i alle fall når Tove er hjemme.
Uncle Sam: Tove fikk figuren da hun Litt fra hele verden: Puta er fra Kongo, bildet er av kunstner Gunilla Larsson. var utvekslingsstudent i USA som 16-åring.