Hun ba aldri folket om å spise kaker

Marie Antoinette.

PÅ VEI TIL FRANKRIKE fra fødelandet Østerrike måtte Marie Antoinette (14) ta av seg alle klærne. Ved grensen brøt hun sammen i gråt. Hun måtte gå naken sammen med følget sitt, omgitt av et telt. Alt fra Østerrike skulle fjernes. Så ble hun kledd opp på fransk maner.

Datteren av den østerrikske keiserinnen var på vei til sin kommende ektemann, den ett år eldre Ludvig. Året var 1770.

Ekteskapet var kommet i stand etter langvarige forhandlinger. Ungjenta var en viktig del av alliansen mellom de gamle fiendene Frankrike og Østerrike. Avtalen var upopulær i Frankrike. Økonomien elendig etter år med krig. Kongehuset var svekket.

Ingenting lå til rette for den redde 14-åringen. Og antakelig snakket hun ikke en gang fransk da hun ankom landet.

NÅ ER HUN IGJEN PÅ ALLE LEPPER. I høst er det kommet både film og bok med Marie Antoinette i hovedrollen.

«Blackmail, scandal, and revolution» av den britiske historikeren Simon Burrows, avviser at Marie Antoinette levde som en sexgal, fordervet prinsesse i Versailles. Livshistorien hennes er blitt formet av usanne rykter, som for eksempel at prinsessen ba folket spise kake når det var brødmangel i Paris. For det sa hun nok aldri.

Filmregissør Sofia Coppola, som har gitt Kirsten Dunst hovedrollen som prinsesse, bader likevel i skandaler og dekadense. Hun har bygget på de velkjente standardhistoriene om prinsessen i den nye filmen «Marie Antoinette.» 

Artikkelen fortsetter under annonsen

I virkeligheten var det en gjeng utpressere i London som fant på ryktene om Marie Antoinette og ektemannen. De truet med å publisere skandaløse pamfletter om dem, og krevde penger for å la være.

Hun ba aldri folket om å spise kaker

- Filmen spiller åpenbart på skandalene, sexmytene, men den begrenser i alle fall elskerne hennes til én person, sier forfatter Simon Burrows til Dagbladet.no. 

ALVORET KOM SNART NOK til det unge paret i Versailles. Marie Antoinettes svigerbestefar, Ludvig den 15, døde ganske plutselig av kopper i 1774. Hun og ektemannen ble kronet i en kostbar seremoni i Rheims mens det var brødmangel i Paris.

Det var ved denne luksuriøse anledningen kakeutsagnet skal ha falt. Ifølge mytologien vitset Marie Antoinette nedsettende om det fattige folket, kunne de ikke bare spise kake, om de ikke hadde brød? Slik er historien blitt gjengitt i godt over 200 år nå. Ordene som er blitt knyttet til henne er:

Qu\'ils mangent de la brioche.

Altså: Har de ikke brød, la dem spise kake.

Det dreier seg for det første om en feiloversettelse, for brioche er ingen kake, men en fransk brødtype laget av mel, gjær, egg og melk som hun selv spiste stadig vekk. Det var dyrere og penere enn vanlig brød, men ingen kake.

Kakeutsagnet er blitt tatt som et tegn på at hun avskydde fattige og var sarkastisk. Om Marie Antoinette virkelig mente folket skulle spise brioche, var hun nok ikke nedlatende, men bare dum.

Men hun sa det heller ikke. Det er nemlig ikke bare Marie Antoinette som er blitt beskyldt for å fare med kake-sarkasmer.

Nøyaktig den samme historien ble fortalt om en spansk prinsesse, Maria Theresa, som giftet seg med Ludvig den 14. i 1660. Det ble senere gjentatt om en rekke utenlandske prinsesser i Frankrike, og sier vel kanskje mest om forakten franskmennene hadde for utlendinger.

Opphavet til setningen finnes i boka «Tilståelser» av Jean-Jacques Rousseau. Han skrev om en vakker prinsesse som ble fortalt at bøndene ikke hadde brød, og ba dem spise brioche, altså Qu\'ils mangent de la brioche.

Men han kan ikke ha ment Marie Antoinette, for hun var 10 år da han skrev dette, fortsatt ugift og boende i Østerrike. På den tida snakket hun ei heller fransk.

Rousseau kan ha funnet det hele opp for å illustrere forskjellen mellom fattig og rik.

- Utsagnet finnes ikke i noen av pamflettene jeg har sett på. Det er mange teorier til opphavet til uttrykket, og jeg kjenner til at det har blitt knyttet til en tidligere dronning, sier Burrows.

RYKTER VAR DET MANGE AV. Men alle «elskerne» til Marie Antoinette penetrerte antakelig ikke annet enn folkemeningen. Ryktet om at hun var nymfoman var bare snakk. Det finnes ikke beviser for at hun hadde en eneste elsker.

- Marie Antoinette ga blaffen i ryktet sitt. Men det betyr ikke at noe av dette var sant. En rekke mektige mennesker hadde interesse av å angripe Marie Antoinette, barna hennes og alliansen med Østerrike. Frederik den andre av Prøyssen og Ludvig den 16s brødre er de mest åpenbare, sier Burrows.

Og i Frankrike og England sirkulerte pamfletter med Marie Antoinette og svogeren i kongelig lakenlek. I en av pamflettene hadde de to analsex. En annen, som faktisk hadde tittelen Den royale dildo, viste Marie Antoinette i heftig omgang med seg selv. Og siden kom ryktet om at hun blitt lesbisk.

Pamflettene av slik karakter er blitt tillagt stor vekt i den franske revolusjonshistorien. Lenge har man ment at de var svært viktige, at de førte til så kraftig sverting av kongehuset at de hadde like stor betydning for revolusjonen som opplysningsfilosofene.

- Den mest effektige måten å angripe på var gjennom ryktespredning ved hoffet, der makten ble utøvd og uttrykt, sier Burrows.

Den som er blitt nevnt hyppigst som Marie Antoinettes elsker var den svenske greven Hans-Axel von Fersen. De to var omgangsvenner.

- Det debatteres fortsatt om de to hadde et forhold, personlig mener jeg det er usannsynlig. Men om det var slik, må det i tillfelle ha vært under revolusjonen. Da hadde de lite igjen å miste og Marie Antoinette var under sterkt press. Hun forsøkte å holde monarkiet oppreist mens ektemannen falt inn i en dyp depresjon, sier Burrows.

DE SOM STO BAK RYKTENE blir i den nye boka til Burrows beskrevet som utpressere. De hadde base i England og lot ledende politiske og kongelige figurer gjennomgå.

Bakgrunnen for den heftige skrivevirksomheten var kanskje i noen tilfeller å underminere monarkiet. Misnøyen i Paris var stor fordi Marie Antoinette og mannen omga seg med en utvalgt gruppe venner. Mange av de ledende familiene følte seg ekskludert, og flyttet fra Versailles til Paris. Makten delte seg mellom de to sentrene. Og i Paris vokste sjalusien. Det styrket ikke monarkiet.

Men langt fra alle var så politiske. Av dem som sto bak den politiske pornografien, var mange bare ute etter penger, de drev med ren utpressing av kongefamilien. Og kongen, Ludvig den 16, betalte mobben i London for å la være å sende skandaleverkene ut på markedet i Paris. Han kjøpte stillhet. Og om noe lekket ut, ble det gjerne beslaglagt og sensurert.

- Mange foretrakk å ta pengene. Men i boka mi kommer jeg også inn på politiske ståsted og motivasjon. Skribentene ser også ut til å ha hatt bånd til personer i det franske hoffet i en del tilfeller, sier Burrows.

Burrows mener de fleste nidskriftenes betydning for revolusjonsutbruddet er overdrevet. De verste ryktene og påståtte skandalene kom nemlig ut først etter revolusjonen, fordi pakten mellom utpresserne og kongehuset ikke lenger holdt publikasjonene borte.


VISST VAR DET EN DEL
å sladre om. Det var et spesielt liv de kongelige levde, alt foregikk i full offentlighet i Versailles. Til og med bryllupsnatten og fødselen av Marie Antoinettes første barn skjedde med hundrevis av tilskuere til stede.

Spekulasjonene om utsvevende sexliv kan faktisk ha rot i manglende eller mislykket seksualitet.

I sju år var ekteskapet mellom Marie Antoinette og mannen ufullbyrdet. Det sies at det unge paret bare hadde en vag mistanke om hva sex var.

Det at vi vet det fortsatt i dag, sier vel noe om hvilket nivå den offentlige diskusjonen om det helt private lå på.

At hun ikke fikk barn hjalp ikke på populariteten. Ryktene gikk om at ekteskapet ikke var reelt. Den legendariske ekstravagansen hun omga seg med, gjorde henne heller ikke til 1700-tallets it girl.

Franskmennene mente tvert om at sløsingen hennes var årsaken til sammenbruddet i de franske finansene. Men den dårlige skatteinndrivningen og de lange, kostbare krigene landet hadde vært igjennom, betød nok mer enn digre diamantsmykker.


EN ENDELIG LØSNING.
I 1778 fikk Marie Antoinette besøk av sin bror, keiser Josef II. Han skal visstnok ha gitt både henne og ektemannen en leksjon, noe som førte til at de året etter fikk en datter.

Etter graviditeten eskalerte ryktespredningen, og med den skandaleombruste halsbåndprosessen i 1785 tok det av. Marie Antoinette visste at hun var kongehusets minst populære. Kongehuset ble angrepet som korrupt og seksuelt fordervet, noe som gjorde nødvendig reform vanskelig.

Og etter revolusjonen i 1789 ble de beslaglagte pamflettene som tidligere var brukt i utpressingsøyemed, spredd i hundretusentall. Kongepornoen falt i mobbens hender og videre til revolusjonens ledere.

- Etter revolusjonen ble ryktene viktigere og rettet mot et større publikum, sier Burrows.

Grobunn måtte man ikke lete lenge etter. Marie Antoinette var mistenkt for å forsøke å slå ned revolusjonen i samarbeid med faren, den østerrikske keiseren. Og dessuten mente noen at hun misbrukte sin egen sønn seksuelt. Hun var svært upopulær.

I 1791 forsøkte hun å rømme med ektemannen til Østerrike. Det mislyktes, og hun ble fengslet.

DET BAR BARE EN VEI. Kongen ble giljotinert i januar 1793. Marie Antoinette ble stilt for revolusjonsdomstolen, og anklaget for forræderi mot Frankrike. Dødsdommen var enstemmig og hun fulgte ektemannen i giljotinen i oktober samme år.

Ryktene om de to lever imidlertid i beste velgående. Du kan se dem på kino etter jul, når Coppolas nye film kommer til Norge. I filmen fremheves det ukonvensjonelle sexlivet til Marie Antoinette som en årsak til revolusjonen i 1789.

Det dreier seg om sex, skandaler og rykter. Marie Antoinette var en tidlig medieyndling.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail: ame@dagbladet.no

VERSAILLES:</B> Speilsalen. I det enorme palasset utenfor Paris var det aldri mulig å være alene for det unge paret.
MAKTKAMP I HOFFET:</B> Det franske kongehuset rakk å bli svært upopulært før revolusjonen avsatte de kongelige i 1789.
NYGIFT:</B> Marie Antoinette like etter ekteskapsinngåelsen med Ludvig den 16.
LUDVIG DEN 16:</B> Tok over tronen sammen med Marie Antoinette da faren, Ludvig den 15, døde i 1774.
FENGSLET:</B> Marie Antionette overlevde revolusjonen, men ble giljotinert 4 år etter. Her er hun i fengsel.
MARIE ANTOINETTES SOVEROM:</B> Dronningen var alltid omgitt av hoffets damer, som hadde rigide regler for vask og påkledning av den kongelige.
EN OPPKONSTRUERT HISTORIE:</B> Livshistorien til Marie Antoinette er preget av rykter og oppspinn. Blant annet sto pengeutpressere i London bak det mest ondsinnede som ble spredd om henne.
UNGT PAR:</B> Livet var ikke helt lett for de nygifte i Versailles. At det tok 7 år før ekteskapet ga barn, førte til mange rykter.
ELSKER? Den svenske greven Hans Axel de Fersen var i Marie Antoinettes omgangskrets. Men det finnes ikke bevis for at hun hadde en eneste elsker.
LEVDE LUKSURIØST:</B> Marie Antoinette, her i Kirsten Dunsts skikkelse i den nye filmen om henne som Sofia Coppola har laget. Hun levde ekstravagant, ikke minst fordi hun ikke ante hva ting kostet.
NY FILM:</B> Regissør Sofia Coppolla viderebringer gamle myter om dårskap i kongehuset.
VOKSEN:</B> Marie Antoinette var glad i gambling og diamanter, men modererte livsstilen sin etter hvert som hun ble voksen og fikk barn.