Hun er Europas mest drapstruede kvinne

HAAG (Dagbladet.no): På Theo van Goghs lik sto det at Aayan Hirsi Ali må dø.

HUN KOM I HIJAB TIL NEDERLAND. I 1992 brøt somaliske Aayan Hirsi Ali med familien fordi hun ikke ville gifte seg med fetteren som var plukket ut til henne.

Hun stakk av da flyet på vei til den kommende ektemannen i Canada mellomlandet i Frankfurt. Hun kastet seg på et tog. Det tok henne til Nederland. I dag er dette hjemlandet hennes, men det er ikke trygt. Den nederlansk-somaliske kvinnen er på islamistenes dødslister på grunn av sin kritikk mot islam. Hun mener islam er en tilbakestående religion når det gjelder behandlingen av kvinner. Og den dag i dag nekter faren å snakke med henne.

- Det er forvirrende for mange. Jeg er en svart kvinne, muslim og jeg sier at jeg ikke liker deler av kulturen min, sier Aayan Hirsi Ali.

Det har gått 13 år, fra et liv som asylsøker, vasker, tolk og student er hun blitt verdenskjent politiker. Aaayan Hirsi Ali tar imot Dagbladet.no som første norske medium i parlamentet i Haag kledd i høyhælte sko og skjorte med moteriktige snipper. Hijaben er kastet.

Hun er slank og elegant, og beklager lavmælt sikkerhetsoppbudet vi måtte igjennom før vi fikk slippe inn i festningen hennes. De dresskledde sikkerhetsvaktene med ørepropper smiler, de følger skrittene våre. Den effektive sekretæren hennes kan aldri navngis eller tas bilder av, det er livsfarlig å assossieres med Hirsi Ali.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I april kåret magasinet Time henne til en av de 100 mest innflytelsesrike personene i verden.

ET SPØRSMÅL OM ÆRE. Det er undertrykking av kvinner i islams navn Aayan Hirsi Ali kjemper imot. Det er her hun ser et av det største paradoksene i den tradisjonelle kvinnebevegelsen og venstresiden. Hun mener de ikke vil ta i vanskelige spørsmål som æresdrap, kjønnslemlestelse og andre mekanismer for at kvinner skal underkaste seg. 

- Kvinner er ikke fri i det hele tatt. Religiøse mennesker og spesielt muslimer tenker ikke uavhengig. De skaper ikke sin egen framtid. De er alltid avhengig av Allah og profeten.

Aayan mener det er spesielt muslimske kvinners rettigheter som er truet, både av fundamentalistiske muslimer og «multikulturalistene», som hun kaller dem, de som mener alle kulturer er like gode, at en gruppes rettigheter er viktigere enn individuelle.

- De som er uenig med meg sier at alle grupper som lever i et liberalt demokrati har retten til å ha sin egen kultur og religion og til å få praktisere den slik de vil. Det er selvfølgelig godt ment og søtt, men det er forferdelig for kvinner og barn.

Hirsi Ali mener det er frykten for å bli kalt rasist som stopper folk fra å ta i innvandringsproblematikken. I Nederland glemmer ingen utsendingen av jødene under andre verdenskrig som de selv deltok aktivt i.

- Ingen vil bli kalt rasist igjen. Men om man ser at kvinnene innenfor det tyrkiske miljøet blir behandlet dårlig, om man ser at de blir banket og man velger å ikke si noe, så gjør man faktisk den samme feilen igjen!

HUN SIER HUN MØTER mange hindringer i arbeidet sitt, ikke minst fra «de politisk korrekte.»

- Justisdepartementet vil ikke gi meg tallene på hvor mange som er offer for æresdrap hvert år. De frykter at grupper vil bli stigmatisert, forklarer hun.

 Hun har kommet et stykke på vei. I fjor fikk hun fått satt igang en pilotstudie på æresdrap i ett politidistrikt i Haag. 11 kvinner var æresdrept der. Nå krever Hirsi Ali et nasjonalt registreringssystem. Og hun har fått flertall for det i Parlamentet.

- Mange sier at kvinner må frigjøre seg. Men man må forstå at det fører til vold. Om man sier at man skal hjelpe disse kvinnene med å frigjøre seg, må man også beskytte dem.

EN FLINK PIKE. Hun vokste opp som en rettroende, konservativ muslim. Da «Sataniske vers» og fatwaen mot Salman Rushdie kom i 1989 var hun brennende engasjert. Det eneste riktige var at forfatteren måtte dø.

I dag mener 35-åringen at religion er en irrasjonell greie. Hun kaller seg en «frafallen», en eks-muslim. Hun fremstår som forsiktig, ydmyk og beskjeden, men er alt annet. For når hun åpner munnen er hun ikke redd lenger. Det er få som tør å si det samme som Aayan.

- Vi trenger en ny opplysningstid mot denne religiøse galskapen, som ikke bare er muslimsk, man ser det i USA også. Kristendommen faller tilbake i tid. Hinduer i India bruker vold i religionens navn...

- Multikulturalistene ser på innvandrere som lettere funksjonshemmede! Aayan synes myndighetenes flerkulturelle poltikk har vært fullstendig feilslått. Programmer som koster millioner av kroner fører etter hennes syn til ytterligere isolering av muslimske kvinner.

HENNES MÅL er at folk kan diskutere og kritisere islam åpent. Personlig har det vært en lang vei å gå for henne. Hun ble ikke omvendt over natta.

- Det var en gradvis overgang. Da jeg kom til Nederland begynte jeg å omgås rasjonelle folk, jeg ble mer og mer rasjonell selv. Plutselig så jeg ingen grunn til å drepe Salman Rushdie lenger, forteller Aayan.

Hun smiler og ser ned i bordet. Hun snakker lavt, sjarmerende engelsk med afrikanske rulle-r\'er. Hun underkaster seg ikke lenger.

- Det finnes ingen verdisystem som er hevet over kritikk. Gjennom kritikk vokser man. Vi gjør det samme med Jesus, det er poenget med ytringsfrihet. Noen muslimer mener kritikk ødelegger. Å la være å kritisere islam er ikke å vise medfølelse, det er mer medfølende å kritisere. Man aksepterer muslimer som likeverdige først når man behandler dem på nøyaktig samme måte som kristne og jøder.

- JEG BRUKTE IKKE ORDET «PEDOFIL»! Det var i 2002 Aayan Hirsi Ali ble spurt om sin personlige tro. Det var da ordene «tyrann» og «pedofil» smalt om profeten Mohammed. Hun liker ikke å snakke om dette nå.

- Det var først senere, da jeg ble provosert av en journalist, jeg brukte ordet «pedofil», sier Hirsi Ali. Flere muslimske organisasjoner anmeldte henne for diskriminering. Hun ble ikke tiltalt.

Hun mener fortsatt islam er uforenelig med universelle menneskerettigheter.

- Etter vestlig standard er profeten Mohammed en tyrann. Han gikk til sengs med et 9 år gammelt barn, det er sett på som perverst etter vår lov. I det første budet står det at man ikke skal ha noen annen Gud enn Allah og at du må adlyde ham. Det er et konsept av tyranni i det.

Hun har fått kritikk for å generalisere om islam. Hun sier hun erkjenner at muslimer lever ulike liv rundt om i verden, men hun holder fast på at kvinnene i disse landene underordnes mannen. Og hun mener de fleste muslimske menn rettferdiggjør dette med Koranen i hånden.

- For meg er religion en del av den irrasjonaliteten vi mennesker er fylt med. Så lenge du ikke påtvinger din tro på andre kan du praktisere den om det gjør deg godt. Jeg er for fullstendig religionsfrihet, men også for fullstendig individuell frihet.


FARLIG KVINNE.
Etter at vennen og filmregissøren Theo van Gogh ble drept i fjor, måtte Aayan forlate landet. Det var for farlig for henne å være i Nederland. Hun kom siden tilbake og ble holdt på en marinebase. Hun følte hun levde som i et fengsel. I frustrasjon avslørte hun adressen i media. Hun måtte flyttes igjen.

Det var en grunn til sikkerhetstiltakene. På den døde kroppen til Gogh var det festet et femsiders brev med kniv. På den sto nok en drapstrussel: «Aayan Hirsi Ali er det neste offeret.»

Filmen de laget sammen, «Submission», tok for seg kvinneundertrykkelse i islam. Den provoserte så kraftig at noen mente de fortjener å dø for den 11 minutter lange filmen. Nakne kvinnerygger med Koran-vers påskrevet provoserte islamistene.

Nå har Aaayan oppfølgeren i hodet. Hun peker og tenker og legger fram for oss hele manuset til «Submission 2».

- Filmen blir i det samme formatet som den første. Da jeg ble oppdratt var det 100 prosent underkastelse for Gud (eng: «submission») som var regelen. Jeg ønsker et forhold til en Gud man kan diskutere med. I oppfølgeren er det fire menn som er hovedpersonene. En av dem snakker med Gud, han er homofil, sier Aayan, som bor i et land der stadig flere homofile rapporterer om at de har blitt utsatt for voldsepisoder fra ekstremister.

En regissør har allerede meldt sin interesse. Men personen og skuespillere må holdes anonyme. De kan bli drept.

I mai trakk en muslimsk gruppe Aayan for retten for å forsøke å stoppe oppfølgeren. Det ble hevdet at Aayan var blafemisk og at hun påførte motparten «psykisk skade.» Hun vant frem, men saken er anket.

LIBERALE NEDERLAND. Nederland, landet med lovlig hasj og prostituerte som betaler skatt, er også kjent for en liberal innvandringspolitikk. På 90-tallet var grensene åpne.

Nederland er blant de landene i Europa med høyest konsentrasjon av muslimer. Det bor nå rundt 1 millioner muslimer i landet som har 16 millioner innbyggere. Landet har rundt 1,7 millioner innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn, vel 10 prosent. Når innvandrere telles av CBS i Nederland regnes alle med minst en forelder født i utlandet med, til forskjell fra Norge, der begge foreldrene må være født i utlandet.

Islamisten Mohammed Bouyeri (27) ble arrestert og har nå fått en livstidsdom for drapet på Theo van Gogh. Bouyeri var sett på som vellykket og integrert. Han var født i Nederland, snakket språket og hadde tatt utdannelsen sin i landet. 

Etter drapet ble på en serie moskeer og muslimske skoler angrepet av ekstremister, etterfulgt av hevnaksjoner der kirker ble påtent. Og Bouyeri ble hyllet som helt i andre ekstreme miljøer fordi han drepte filmregissøren.

Innvandringsdebatten har hardnet til. Og den liberale multikulturalismen har fått sitt banesår med drapet på Theo og truslene mot Aaayn. I dag er politikken i endring, mange frykter toleransen forsvinner. Aayan ville antakelig ikke ha sluppet inn de nederlandske dørene hadde hun kommet i dag.

Men Aayan avviser at Nederland kan fortsette som før. For integreringen av andregenerasjons innvandrere går ikke så godt som motstanderne hennes hevder.

- Det er bare en ønsketenking at integreringen går bra. Folk blander sammen hvordan ting er og hvordan vi ønsker det skal være. I Nederland er det de som er såkalt «best integrert», de som snakker språket som hater systemet mest.

Aayan mener drapet viste mer enn noe annet at integreringspolitikken i landet har vært mislykket, at den har ført til segregering. Innvandrergrupper som kom til landet har skapt sine egne små, atskilte samfunn der de forsatte å leve som i opprinnelseslandene. 

SELV STARTET Hirsi Ali sin politiske karriere i det nederlandske Arbeiderpartiet. Forslagene hun kom med for fart på integreringen var et sjokk. Hirsi Ali ville stenge alle de 41 islamske skolene i landet. Hun ville bremse innvandringen.

I dag har hun gått over til regjeringspartiet, liberale VVD og hun er blitt en viktig leverandør i den nederlandske innvandringspolitikken. Mange av forslagene hennes er blir vedtatt, mens andre har ført til at motstanderne stempler henne som rasist. Selv sier hun at hun ikke er imot innvandring, men at hun fra et pragmatisk ståsted synes det er fornuftig å begrense den.

EN AV DE VIKTIGSTE sakene til Hirsi Ali er nettopp kampen mot kjønnslemlestelse, en eldgammel praksis som rammer millioner av kvinner hvert år.

- Da jeg skrev min første artikkel mot kjønnslemlestelse av kvinner sa halvparten av Nederland «ja!», mens resten sa «nei».

Nå kjemper hun for å innføre obligatoriske helsesjekker på alle barn for å stoppe praksisen. Det samme forslaget har et flertall i det norske Stortinget bedt regjeringen om å utrede.

- Det er flertall for dette i Parlamentet i Haag nå, spørsmålet er bare hvordan vi skal gjennomføre det. Men dette er et problem alle europeiske land står ovenfor. Den eneste måten å løse det på er å samarbeide.

AAYANS EUROPA. Det er derfor Hirsi Ali jobber for et felles, europeisk prosjekt. Hun ser utenfor Nederlands grenser, hun ønsker at alle EU-land skal innføre de samme direktivene på området. Da skal ikke lenger være mulig for foreldre som vil få datteren sin omskåret å flytte til Storbritannia og slippe unna med det der. Et tvangsekteskap som er stoppet i Danmark skal ikke kunne bli til virkelighet i Sverige.

Selv ble Aayan Hirsi Ali omskåret som femåring. Bestemoren fikk det istand, faren var imot. Det var ikke mulig å finne en kvinne til å gjøre jobben, og en mann ble tilkalt. Heldigvis. Han var på langt nær så brutal.

Aayan Hirsi Alis motstandere har brukt hendelsen mot henne, det ymtes frempå om at hun bare er en traumatisert, ung kvinne man ikke bør ta alvorlig.

- I Somalia finnes ikke det begrepet en gang. Kan hende er jeg traumatisert etter europeisk standard?

Kritikerne mener også at hun forgifter den politiske atmosfæren, og at hun bidrar til polariseringen hun selv kjemper imot.

- Svaret på alle stegene jeg tar er «ja», så «men». Det er en kamp som går oppover bakke. Halvparten av nasjonen tror jeg er gal, mens resten støtter meg. Jeg har heldigvis mye støtte fra media.

SVARET. Hirsi Ali fikk sin utdannelse ved et nederlansk universitet. Hun forteller om bekymringsløse dager med åpenhet, toleranse, kjærester og sin første drink. Hun husker hun ble stupfull etter én cocktail. Hun hadde jo aldri drukket før. Hun mener utdanning er nøkkelen for å få til integrering.

- Om man ønsker at ikke-vestlige innvandrere skal integreres i europeiske samfunn må man først forstå at verdisystemet til flere av disse er radikalt annerledes. Det er en annen kultur. For å integrere er det viktigste utdanning.

Hirsi Ali ønsker at alle skoleelever må inn i den offisielle skolen. Slik er det ikke i Nederland i dag.

- Utdanning er instrumentet. Fokuset må være kvinner og barn og arbeid for at de kan tenke uavhengig. I en muslimsk kultur ses dette straks på som et overgrep mot deres kultur. Konflikten kan bli tøff, vi ser at jenter blir drept fordi de integreres.

Utfallet av denne konflikten må ikke gå i kvinner og barns disfavør.

- Integrasjon kommer til å bli en krasj av verdier, fornuft og religion. Det er opp til dem som forstår hva menneskerettigheter er å si at det å leve et uavhengig liv er en universiell rettighet, ikke kulturgitt.

ENSOMT. Aayan Hirsi Alis aktivisme har isolert henne. Vennene hennes må holdes hemmelig. Om hun skulle få seg en kjæreste ville vedkommende være i livsfare.

- Ja, det er et problem, det er frustrerende. Det er galskap i dette landet. Jeg er beskyttet fordi jeg er parlamentariker, men vennene mine får ikke beskyttelse. Det var lett å drepe Theo, sier Aayan Hirsi Ali. Hun har hatt skyldfølelse for drapet på sin venn. Nå nekter hun å la noen komme tett inn på seg.

Filmregissøren, som Aayan hadde kjent i et år, ble drept da han syklet til jobben. Han hadde ingen sikkerhetsvakter. 

Aayan har også mistet familien. Hirsi Alis far bor i Storbritannia. Han har skrevet brev til datteren og sagt at han aldri vil ha noe mer med henne å gjøre. Hun lenger etter brødrene sine og faren og hun lengter tilbake til Somalia. Dit kan hun aldri dra, hun vil bli drept. Hun føler seg likevel heldig. Hun har fått komme til et land der hun kan si hva hun vil. Og det vil hun fortsette å gjøre.

HIRSI ALI DRØMMER om at folk kan diskutere islam åpent. I boka si «The Cage of the Virgin» skriver hun om sitt ønske. Tenk om en muslimsk variant av filmen «Life of Brian» kom med Muhammed i hovedrollen, regissert av en arabisk Theo van Gogh!

Boka til Aayan er for øvrig bestselger i Tyskland. I Norge så det en stund mørkt ut:

- Beskjeden vi fikk var at det norske folket allerede visste hva jeg sto for, sier Aayan Hirsi Ali.

Cappelen opplyser i dag til Dagbladet.no at forlaget utgir boka neste år.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

FILMEN SOM PROVOSERTE:</B> Bilde fra filmen «Submission» som Hirsi Ali skrev manuset til og Theo van Gogh regisserte. Skuespilleren har vers fra Koranen malt på ryggen sammen med det som er ment å se ut som piskeslag. Den 11 minutter lange filmen skal nå få flere oppfølgere.
HAR ALLTID SIKKERHETSVAKTER:</B> Her i samtale med en av dem i parlamentet i Haag.
<B>KONTROVERSIELLE FORSLAG:</B> Hirsi Alis innvandringspolitikk har skapt kontroverser i parlamentet. Selv mener hun strengere tiltak må til for å bedre integreringen. Kritikerne hevder hun forsurer debattklimaet og skaper mer polarisering.
ET BLOMSTERHAV:</B> Theo van Gogh hadde fått flere drapstrusler før han ble drept syklende på vei til jobben 2. november 2004. Han hadde ingen sikkerhetsvakter.
AAYAN FOR EU:</B> Politikeren mener at hele Europa må samarbeide for å få til integreringspolitikken. Her er hun på et seminar om vold mot kvinner sammen med Europaparlamentets president Josep Borrell og den franske regissøren Nadine Trintignant.
<B>LEVER PÅ HEMMELIG STED: 18. januar i år kom Aayan Hirsi Ali tilbake til arbeidsplassen sin i Parlamentet. Da hadde hun levd i USA og i skjul i månedsvis i Nederland etter drapet på Theo van Gogh. Hun har fått et ukjent antall drapstrusler og lever fortsatt på hemmelig adresse.
AMSTERDAM 2. NOVEMBER 2004:</B> Theo van Gogh er drept. På liket fant politiet et fem sider langt brev festet med kniv.
«ÅPENT BREV TIL AAYAN HIRSI ALI»:</B> Dette brevet var festet med kniv på kroppen til Theo van Gogh. Det varslet om at Hirsi Ali må forventes å bli drept fordi hun kritiserer islam. Les hele brevet hos <a href="http://www.expatica.com/source/site_article.asp?channel_id=1&story_id=13661">Expatica.</a>
NOVEMBER 2004:</B> En politimann på åstedet der Theo van Gogh ble drept.
THEO VAN GOGH:</B> Filmregissøren ble drept for en film. Aayan Hirsi Ali er meget kritisk til at vennene hennes ikke får den samme beskyttelsen som henne.
FORFATTER:</B> Hirsi Ali har gitt ut flere bøker. Ingen er så langt gitt ut i Norge.
FIKK LIVSTIDSDOM:</B> Mohammed Bouyeri (27) drepte Theo van Gogh.