Hun tar fire kroner per jente

Binta Jata (65) omskjærer jenter. Hun lemlestet selv sin egen datter og datterdatter. For andre koster omskjæring fire kroner per jente.

GAMBIA (Dagbladet.no): Den 65 år gamle kvinnen bor i landsbyen Sangang, 6- 7 mil fra hovedstaden Banjul i Gambia. Her er husene i elendig forfatning, små og dekket av rustent bølgeblekk.

Veiene er nærmest uframkommelige på grunn av regntida, men en firehjulstrekker bringer oss til hjemmet på rundt 20 kvadratmeter. Jobben med omskjæring er en viktig ekstrainntekt i familien.

ET BLAD PER JENTE. Den vevre kvinnen ser yngre ut enn hun er. Hun er kledd fint, i den tradisjonelle, fargerike afrikanske kjolen med innsving i livet og tilhørende hodetørkle. Det var de franske koloniherrenes kvinner som gikk med slike kjoler da de kom på 1800-tallet. I Gambia er kjolen moderne fortsatt, og den fås kjøpt i ulike varianter og stoffer. Kvinner som har omskjæring som yrke, nyter en viss respekt i lokalmiljøet. Binta er på reisefot, men hun tar seg tid til å fortelle om jobben sin.

-  Jeg bruker barberblad. Bare ett blad per jente, ellers kan de bli syke, smitte kan bli overført, sier kvinnen via tolk. Hun viser tallet 1 med fingrene, og er opptatt av at hun gjør jobben skikkelig. Hun har hatt yrket med å være omskjærer i rundt 15 år. Hun tilhører stammen mandinka. Så å si alle jenter blir omskåret i denne stammen, ifølge Verdens helseorganisasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

YRKET GÅR I ARV. Det var hennes egen mor som en gang i tida lærte Binta Jata kunsten. Det er viktig å gjøre det riktig. Tas for mye av jentenes klitoris, kan man komme borti de store blodårene. Jentene ender med å blø i hjel. Hvert år skjer det med hundrevis av jenter i Gambia, men det rapporteres ikke.

Omskjæreryrket går i arv, og det er bare kvinner som kan omskjære småjentene.

På sofaen ved siden av Binta sitter datteren Fatomato, som er rundt 25 år gammel. Hun følger interessert med på samtalen, og kommer med kommentarer på engelsk. Selv snakker ikke Binta annet enn stammespråket. På fanget har Fatomato datteren Mariama, Bintas barnebarn. Hun er bare ni måneder gammel.

-  Datteren min skal ta over jobben når jeg blir for gammel. Min familie har drevet med dette i århundrer, forteller Binta.

Datterdatteren Mariama ble omskåret for noen få måneder siden, da hun var tre måneder gammel. Vi sitter sammen med tre generasjoner omskjærere. For Mariama skal vokse opp til å gjøre jobben selv en dag.

-  Det var jeg som gjorde det på dem. Datteren min var rundt ett år. Jeg var rundt ett og et halvt da mor gjorde det på meg, sier Binta Jata. Datteren på 25 sitter på senga og fniser. Hun har ikke lært hvordan man gjør det ennå, men vet at hun må lære å skjære i jenters kjønnsorganer en dag.

-  Jeg vet ikke når, svarer hun.

KLARE RAMMER. Binta forteller at omskjæringen har helt klare rammer. Det gjøres til en fast tid hvert år. Jentene samles opp og tas i grupper på rundt 20 stykker her i Sangang. Lemlestingen gjøres i skogen, på et hemmelig, hellig sted utenfor landsbyen. Det skjer rundt 1. januar. Og det er bare kvinner til stede. Seremonien er ofte omgitt av festivitas, god mat, nytt tøy. Det er en feiring.

Binta sitter i den ene av de to slitte stolene de har i det lille huset, og forteller. I tillegg til stua er det to rom. Her bor rundt ti mennesker. Mannen er ute og jobber, han jobber på jorda. Rundt om springer familiens og andres barn. Alle er omskåret. Men det er ingen enkel jobb å gjøre det på dem, Binta innrømmer det.

-  Det er vanskelig å gjøre jobben. Det er vondt for jentene.

-  Må alle jenter gjennom dette?

-  Ja! De må. Dette er tradisjon. Binta ler. Det motsatte er utenkelig for henne.

NÅR VI SPØR HENNE om hun noen gang tror det blir slutt på tradisjonen, svarer hun et kontant nei. Hun sier tvert om at dette er bra for jentene, selv om det gjør vondt.

-  Om de ikke er omskåret, er de ikke rene, sier Binta.

-  Om man ikke kutter i jentene, vil de lide når de skal føde barn, legger datteren Fatomato til.

-   Hvorfor?

-  Fordi det kan bli for trangt, sier 25-åringen. Mytene om omskjæring er mange i Gambia. I et land der nesten alle jenter er lemlestet, tror mange at det er skadelig for jentene om de ikke utsettes for praksisen.

- Hva med de stammene i Gambia som ikke omskjærer jentene sine, de har vel ingen problemer med fødsler?

-  De vet ikke noe om det. De liker det ikke, svarer Binta. Hun sier at en kvinne som ikke er omskåret, må få det gjort som voksen om hun gifter seg med en mann av hennes stamme. Selv hevder hun at flesteparten hun kutter i, er barn. Hun sier hun aldri har gjort det på utenlandske barn som har kommet fra utlandet og til Gambia. Og hun skal fortsette å ha jobben så lenge hun kan. I tillegg til statusen tjener Binta sårt tiltrengte ekstra penger på jobben som omskjærer.

-  Jeg tar 25 dalasi per jente, avslutter hun.

Det er rundt fire norske kroner.

TOK SINE EGNE BARN:</B> Binta Jata synes omskjærerjobben er vanskelig fordi jentene har det vondt. Samtidig er ekstrainntekten viktig for familien.
SKAL OVERTA ETTER MOR:</B> Fatomato på 25 med datteren Mariama på fanget. Det ligger i kortene at de skal overta som omskjærere når Binta faller fra.
FATTIG LANDSBY:</B> Binta Jatas landsby er preget av fattigdom. Gambia er et av verdens fattigste land. Her fra et matutsalg.
HER OMSKJÆRES ALLE: Binta Jata tilhører mandinkastammen, hvor alle jenten og guttene omskjæres.