- Hun vil få hjelpen hun trenger i Iran

Per Flatabø i Utlendingsnemda.

- DET ENESTE MOMENTET i Vahidehs sak som har reist tvil om hvor vidt det er riktig å sende henne tilbake til Iran, er hennes psykiske helse, sier nemndleder Per Flatabø i Utlendingsnemnda, som er klageinstansen i asylsaker.

Som nemndledere avgjør Flatabø og hans 19 kolleger om noen av de 250 legfolkene som utgjør nemndene skal innkalles når klagesaker behandles. Vahidehs sak er avgjort av Flatabø etter forberedelse av Utlendingsnemndas sekretariat.

Han har kommet til at Vahides psykiske problemer ikke tilsier at hun bør få opphold og ser ingen sammenheng mellom dem og Vahidehs frykt for hva som venter henne i Iran.

- Verken konverteringen, farens rolle eller hennes tidligere problemer i forbindelse med legning reiser tvil. Det er ingen tvil om at hun tar tilbakekallingen av asyl tungt, og at rammen rundt avslaget er en komponent i årsaken til de psykiske problemene. I tillegg er hun i en vanskelig sosial situasjon, blant annet med ektemannen som er gått under jorda. Samtidig må vi innse at svært mange asylsøkere blir behandlingstrengende etter et avslag. Skulle systemet gi opphold til alle som ble sjuke av avslag, så ble det ikke mange avslag.

Lista for at et psykisk problem skal telle i vurderingen av en asylsøknad, ligger ifølge Flatabø ved psykose.

- Det har ikke Vahideh. Hun er beskrevet som moderat deprimert og apatisk, og det er ingen grunn til å tvile på at hun vil få adekvat psykiatrisk behandling i Iran, om nødvendig.

Den iranske menneskerettighetsforkjemperen Mahmood Amiry-Moghadam og rettsantropologen

Ziba Mir-Hosseini hevder at støtte fra familie, gode kontakter og sterk økonomi er en forutsetning for tilgang til velferdstilbud i Iran. Flatabø er ikke enig:

UKOMPLISERT: - Etter våre begreper er lovverket i Iran umenneskelig, sier Per Flatabø i Utlendingsnemda, som likevel har avgjort at Vahideh ikke lenger trenger asyl og kan sendes tilbake. Foto: AGNETE BRUN
UKOMPLISERT: - Etter våre begreper er lovverket i Iran umenneskelig, sier Per Flatabø i Utlendingsnemda, som likevel har avgjort at Vahideh ikke lenger trenger asyl og kan sendes tilbake. Foto: AGNETE BRUN Vis mer

- Hun stiller på linje med iranere flest. Hva psykiatrisk behandling koster i Iran kan jeg ikke si, men våre kilder vurderer den som alminnelig tilgjengelig og tilfredsstillende.

- Hva betyr det?

- At de har spesialister, og at tilbudet ikke er så kostbart at det blir utopisk. Tilbudet er ikke så godt som i Norge, men det kan man heller ikke kreve.

VAHIDEH FIKK ASYL da hun risikerte 100 piskeslag for sin lesbiske livsførsel. Flatabø sier at tilbaketrekkingen ikke har skjedd på grunnlag av mistanke om at hun har løyet om sin legning.

- Vi legger kun til grunn at hun som gift med en mann ikke lenger lever ut sine lesbiske sider, sier han.

Vahideh har konvertert og giftet seg uten farens samtykke. Ifølge iransk lov kan hun dømmes til døden for konverteringen, og straffes av sin far for ærekrenkelse, uten at det får store følger for ham.

- Hvorfor kvalifiserer hun nå ikke engang til opphold på humanitært grunnlag?

- Fordi utlendingsmyndighetene har omfattende erfaring med problematikk som homofili og konvertitter. Det er riktig at dagens iranske lovverk har en bestemmelse som innebærer dødsstraff for konvertering, men straffen prak tiseres ikke. Det er en lovendring på gang, men ingenting er vedtatt. Det er ingen holdepunkter for å tro at praksis vil bli annerledes, sier Flatabø.

Ifølge menneskerettighetsaktivister er det nettopp dette lovendringene går på: At dødsstraff for konvertering skal praktiseres i større grad.

- Vi anser det som ganske utenkelig at dette skal bli omsatt i praksis. Iran er medlem av et internasjonalt samfunn, og har i enkeltsaker vist at de er opptatt av hvordan omverdenen oppfatter dem når det gjelder rettspleie. Vi forutsetter at konvertitter heller ikke i framtida risikerer dødsstraff.

- De har ratifisert FNs barnekonvensjon, men henretter likevel mindreårige lovbrytere?

- Ja, tragisk nok, men jeg er ikke kjent med at man har dømt konvertitter til døden på mange år.

Fagenheten LandInfo hvor Flatabø henter informasjon om Iran, lister på sin nettside opp en rekke mulige konsekvenser for iranere som konverterer fra islam, deriblant tap av eiendoms- og arverett.

Flatabø fastholder at disse truslene i likhet med dødsstraff ikke innebærer noen trussel for alminnelig troende, kun for prester og andre som driver aktiv misjonering.

DA VAHIDEH REISTE fra Iran, sa faren at han ville ta livet av henne hvis hun kom tilbake. I Iran er det lovfestet at en kvinnes ektemann velges av far eller farfar. Ifølge «Iran human rights» har antall æresdrap økt de siste åra. Seinest i februar ble det rapportert om en far som steinet sin fjorten år gamle datter til døde, fordi han mistenkte at hun hadde et forhold til en gutt.

- Familien involveres i ekteskapsinngåelse i alle islamske kulturer. At iranske kvinner skulle risikere noe på grunn av et ekteskap uten fars samtykke, stiller vi oss avvisende til. Iran er ikke det landet hvor æresdrap er mest utbredt. Vahideh gjorde noe mye verre mot sin far da hun innledet et lesbisk forhold.

At han skulle utsette henne for noe fordi hun har giftet seg med en mann, anser vi for å være i strid med alle fornuftsmessige begreper og svært lite sannsynlig.

- Selv om han har truet med å ta livet hennes hvis hun kommer tilbake?

- Hvis faren tar livet av datteren sin, så vil det være drap - i Iran som alle andre steder på kloden. Da forventer vi at han vil bli straffeforfulgt av iranske myndigheter.

- Hvilke rettigheter har Vahidehs barn i denne saken?

. Barnets rettigheter er avledet av foreldrenes. Det får ingen særlig status fordi det er født i Norge.

I dette tilfellet har vi landkunnskap som tilsier at familien ikke vil få uovervinnelige problemer i Iran. De vil kunne registreres som en vanlig iransk familie og få identifikasjonspapirer.

UTLENDINGSNEMNDA ER blitt kritisert for å bygge sine kunnskaper om blant annet iranske forhold på opplysninger fra myndighetene. Ifølge Flatabø stemmer ikke dette. Han har selv ikke vært i Iran, men viser til fagenheten Landinfo som forsyner norske utlendingsmyndigheter med opplysninger.

De benytter seg, ifølge Flatabø, av en rekke kilder, offisielle og uoffisielle, menneskerettighetsorganisasjoner og humanitære organisasjoner.

- Hvordan vil du beskrive Iran?

- Det første som slår en er det altoverskyggende religiøse. De følger strenge retningslinjer basert på islam. Det speiler seg i et lovverk som etter vår oppfatning er ganske umenneskelig. Å henrette unge lovbrytere er etter våre begreper uhyrlig. At det skjer på islamsk grunn, altså i Allahs navn, gjør fenomenet enda verre.

- Landet beskrives også som et regime med kjønnsapartheid, hvor lovverket systematisk diskriminerer og undertrykker kvinner. Et vitnemål i retten kan gis av én mann eller to kvinner. Ved abort må kvinnen betale dobbelt så mye i blodpenger for et guttefoster som for et jentefoster. Gir ikke disse tingene kvinner et særskilt behov for beskyttelse?

- Jo.

- Men dere anser Vahideh som beskyttet av dette lovverket?

- Ja, det er ikke noe særtrekk ved Iran at kvinner blir diskriminert. Det skjer i alle islamske stater. Det er lett for oss å oppfatte mye av det som skjer med muslimske kvinner som forfølgelse og diskriminering. Hvis jeg hadde vært kvinne i Iran hadde jeg selvfølgelig ønsket meg til et vestlig land, men vi kan ikke gi oppholdstillatelse til en så betydelig del av verdens kvinner.

VENTETID: Et lite smil, et skjema fra Folkeregisteret og prestens ja til at Roxana kan døpes, er oppturer i ventingen på at utlendingspolitiet skal ringe på døra.
<B>NORSK GARANTIST:</B> Til tross for trusler om æresdrap, dødsstraff og piskeslag er UNE urokkelig i oppfatningen om at Iran vil være trygt for Vahideh og datteren.