Husmoro

Det var ei tid da norske husmødre gikk på kino for å lære å lage mat, lukte godt og holde far fornøyd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Er fabrikkframstilt syltetøy like godt som hjemmelaget?

- Ja, om ikke bedre, svarte 60-åras norske husmødre.

De ble intervjuet i «Husmorfilmen» i 1967. De hadde gjort knefall for næringsindustrien fordi den var best, og fordi den skaffet dem mer fritid.

I to tiår hadde husmødrene - som den gangen var Norges største yrkesgruppe - vært utsatt for en ganske så påtrengende markedsføring av den nye tids mange tilbud: husholdningsmaskiner, matvarer, vaskeartikler, moter og møbler. Dette gjennom gratis filmforestillinger. Reklamen ble kalt opplysning og budskapet ble pakket inn i underholdningsprogram, vareprøver og premier. På blanke formiddagen strømmet folk på for å se husmorfilm, i Oslo og på 70 visningssteder ellers i landet.

Hver film ble sett av nærmere 200 000. I all vesentlighet husmødre.

- Husmorfilmene var Norges desidert største filmindustri, som produserte to langfilmer hvert år fra 1953 til 1972. Til sammen 28 filmer, sier Mia Lindrup ved Norsk Filminstitutt. Hun er ansvarlig for avdelingen for film og publikum, og var den som hadde ideen om å tørke støvet av det som var bevart av de gamle filmene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer