Hva ble sagt i AIDS-debatten

Mye er sagt og skrevet om HIV og AIDS. De mest kontroversielle forslagene kom på 80-tallet da frykten var stor og kunnskapen liten.

TVANGSTESTING AV ALLE INNBYGGERE eller tvangstesting av alle i risikogrupper ble diskutert flittig. De som var i risikosonen var sprøytenarkomane, prostituerte, homofile og biseksuelle. Alle blødere og innvandrere var også regnet som en risikogruppe. I partiet Høyre var diskusjonen heftig om man skulle innføre tvangstesting av hele eller deler av befolkningen. Å snakke om testing av bare mennesker i risikogruppene er et sidespor i AIDS-debatten, mente sosialmedisiner Per Sundby. Han mente alle burde testes for HIV i Norge. NOEN MENTE TATOVERING måtte forbys. Argumentet var at det kunne føre til spredning av HIV. Dette forslaget var lenge aktuelt og ble støttet åpenlyst av daværende helsedirektør Torbjørn Mork. De som utførte illegal tatovering skulle straffeforfølges, mente Mork. Statsminister Gro Harlem Brundtland, som selv er lege, var i mot et forbud. I et høringsnotat kom det fram at et forbud var riktig fordi det var vanlig med tatovering blant mennesker som var i risikogruppene. I notatet står det svart på hvitt at dette var prostituerte, stoffmisbrukere og mennesker i hardt belastede kriminelle miljøer. Et argument mot forbud var at mange tatoverer seg i beruset tilstand, og de eneste stedene man kunne tatovere seg i Norge legalt på midten av 80-tallet, var bare åpent på dagtid. NOEN KJEMPET FOR AT LEGERS TAUSHETSPLIKT overfor pasienter måtte oppheves om et tilfelle av HIV ble oppdaget. Din personlige lege skulle kunne fortelle din seksualpartner og din nære familie at du er smittet, uten å informere deg. Allmenne hensyn bør her være viktigere enn personvern, når det gjelder bekjempelse av HIV-spredningen, mente enkelte. HIV KAN SPRES VIA FLUER, mat og toalettseter. Dette trodde mange lenge. Det viste seg senere at dette bare er tull. Forskere er enige om at HIV-viruset ble spredd fra Afrika og videre ut i verden. Det første kjente tilfellet av en HIV-pasient er fra 1959, men dengang ble ikke pasienten diagnostisert med sykdommen. Det er påvist senere ved hjelp av en blodprøve. Sykdommen ble beskrevet første gang i 1981. I januar 1983 ble det første tilfellet oppdaget på Rikshospitalet i Oslo, men en norsk sjømann er bekreftet smittet i Afrika en gang på 60-tallet. I DAG REGNER FORSKERE med at det er rundt 42 millioner mennesker verden over som lever med HIV-smitte. Sykdommentilfellene øker mest i afrikanske land, land i øst-Asia og tidligere sovjetstater og øker med rundt seks millioner i året. oliver.orskaug@dagbladet.no

<B>Kjennemerke:</B> Den røde sløyfa er blitt symbolet på kampen mot HIV og AIDS over hele verden.