Hva er galt i å sammenligne Holocaust og Gaza-stripen?

Se alle fotomontasjene som ble sendt i eposten her. NB: Sterke bilder!. Les også: - Jeg har hatt bedre dager som ambassadør. EN ANSATT I NORSK UD har sendt en epost der 40 bilder fra Gaza-stripen er montert sammen med bilder fra Holocaust. . Hensikten er å sammenligne palestinernes lidelser med det jødene ble utsatt for under Den andre verdenskrig. . Den UD-ansatte følger i fotsporene til mange andre. Da Jonas Gahr Støre ga ut bok før jul, fikk han kritikk fordi han skrev om et besøk på Hebron som ga ham det som så ut til å være nazi-assosiasjoner. Rødts Torstein Dahle sammenlignet på Tabloid i forrige uke situasjonen på Gaza-stripen med jødiske Warsawa-gettoen som tyskerne opprettet i 1940. Legen Mads Gilbert, som gjorde en stor frivillig innsats under krigen på Gaza-stripen, var også inne på de samme tankene. . I den beryktede gettoen bodde det tidvis opptil en halv million jøder. Det bor 400 000 i Gaza by i dag. Svært mange er syke, de lever under fattigdomsgrensa, de er innesperret på området. . - Kanskje ikke så dum sammenligning?. - Den altomfattende systematikken til nasjonalsosialistene som blant annet kom til uttrykk på Wannsee-konferansen i januar 1942, gjorde prosjektet unikt. Bare det gjør det usammenlignbart. Holocaust var et forsøk på å utrydde alle jøder uansett hvor de befant seg. Gettoen var en stasjon på veien mot den fysiske tilintetgjørelsen av jødene, og om man tenker prinsipielt på hva det innebar, er det usammenlignbart, sier professor for moderne historie ved Universitetet i Oslo, Einhart Lorenz, til Dagbladet.no. Han er en av forfatterne av Jødehat - Antisemittismens historie fra antikken til i dag. På Wannsee-konferansen i Berlin i 1942 la nasjonalsosialistene planer som gikk ut på å utrydde alle jøder, også på de områdene som ennå ikke var tyskokkupert. Det ble lagt planer om at når de tyske soldatene hadde kommet seg rundt Middelhavet, skulle de drepe alle jødene i Palestina. Tyskerne jobbet også aktivt for å spre antisemittisme i Midt-Østen. Jødene ble betraktet som den globale fiende som styrte politikken, økonomien, alt i verden.. - Hvordan var tilstanden i Warszawa-gettoen?. - Gettoen var absolutt lukket, det fantes ingen internasjonal solidaritet med dem som var innestengt, dette foregikk uten en offentlighet, uten FN, Røde Kors eller at noen i det hele tatt interesserte seg for dem som var der inne. Israel har ikke noe systematisk utsultningsprogram, det foregår ingen tilintetgjørelse gjennom sult, sykdom, permanente seleksjoner og deportasjoner til industrielle tilintetgjørelsesleire. Det ble heller ikke skutt raketter ut fra Warsawa-hettoen, men på den annen side fantes det selvsagt former for lidelse man kan sammenligne. For eksempel mangel på mat og medisinsk hjelp. Man kan plukke frem enkelte elementer fra Gaza-stripen og si at de fantes også i Warszawa-gettoen, sier Lorenz. . I Warszawa-gettoen ble alle de 400 000 som ikke sultet i hjel, fraktet til gasskammer og drept. Ifølge Wikipedia var dagsrasjonen på 184 kcal per jøde, sammenlignet med resten av Polen, som fikk 669 kcal daglig, og tyskerne som levde på 2614 kcal. Bare 900 kom fra det med livet. - Hvorfor gjøres denne sammenligningen mellom Holocaust og palestinernes lidelser?. - Årsaken til at man sammenligner dette tror jeg kan bero på at mange vet alt for lite om Holocaust. I all propagandistisk krig forsvinner ganske mye av sannheten, og man tyr gjerne til sammenligninger for å gi uttrykk for en frustrasjon. Jeg tror mange egentlig ikke vet hva de snakker om. Den grunnleggende forskjellen er at den nasjonalsosialistiske politikken mot jøder var et tilintetgjørelsesprosjekt. Jødene skulle forsvinne fra vår klode, sier Lorenz. . - Fines det en enkel definisjon av antisemittisme?. - For å si det helt enkelt: Når man snakker om antisemittisme dreier det seg om at jødene blir betraktet som kollektiv og at det tillegges dem uforanderlige egenskaper som et basert på fordommer, stereotyper og hat mot jødene, sier Lorenz.. - Når oppsto begrepet? . - Begrepet kommer egentlig fra språkvitenskapen, man snakket om semittiske språk, et språkområdene som svært forenklet strakk seg fra India og helt til Europa. I slutten av 1870-årene ble begrepet «semittisme» tillagt jødene, selv om den arabiske befolkningen også er semitter. Det ble brukt til å «forklare» nye samfunnsfenomener, sier Lorenz.. Det var den tyske journalisten Wilhelm Marr som bidro til å popularisere begrepet. Jødene ble brukt som en forklaring på alt som kunne knyttes til «det moderne»: Liberalisme, demokratiet, børsen, kapitalisme, nye uttrykksformer innen kunst og kultur. Psykoanalyse ble erklært som et jødisk påfunn, dessuten kvinnebevegelsen, som var moderne og farlig. Jødene ble kritisert både fordi de var fattige og fordi de var rike. Videre fikk de skylda både for kommunismen og kapitalismen, og fordi de ikke ville tilpasse seg og dessuten fordi de ville tilpasse seg. Jødiske kvinner var enten forførende eller tykke matroner. Filosofen Theodor Adorno snakket om den «mobile fordommen», antisemittismen var så uendelig anvendelig og bilder av jøder ble konstruert ut fra denne fleksibiliteten. Det gjør det vanskelig å gå imot fordommen, fordi den unndrar seg enhver argumentasjon. . - Har du flere eksempler på utbredte antisemittiske forestillinger?. - Sions vises protokoller - som ingen kan benekte at er en forfalskning - forsvares fortsatt med at historien har bevist at det som står der er riktig. Man trekker frem den franske revolusjon for eksempel, som man mener jødene hadde skyld i. Påstanden er jo absurd, men boka selges over hele verden fremdeles, også i land der det ikke finnes jøder. En annen påstand var at det var jødene som bygget T-baner i storbyene, fordi de ville sprenge byene i lufta. Det finnes ikke grenser, sier Lorenz.- Ser du antisemittisme i Norge i dag? . - Det som er det oppsiktsvekkende og som uttrykker et klimaskifte, er angrepene mot jødene generelt. Her i Norge og hvor som helst, gjøres de ansvarlig for den politikken som føres i Midtøsten. Jeg synes ut fra egne politiske holdninger at det er fullstendig legitimt å kritisere israelsk politikk. Men man må skille mellom kritikken av krigføringen og politikken i Midt-Østen og generelle utsagn om jøder og latterliggjøring av Holocaust, sier Lorenz.. - Er det riktig som noen sier at Norge fylles av antisemittiske forestillinger?. - Ytringer om at Norge skal være det mest antisemittiske landet i Europa er etter min vurdering en stor overdrivelse. Men jeg tror det i dag er mulig å komme med ytringer som var helt utenkelige for 10 - 20 år siden, sier Lorenz. - For eksempel?. - Jostein Gaarder-saken og harseleringen av jødiske, religiøse forestillinger er eksempler. Det ville man ikke ha tålt om det var forestillinger eller latterliggjøring av islamsk tro. Jeg tror dessuten dette var umulig for 20 år siden. Otto Jespersens vitser ville heller ikke fungert for 20 år siden. Man har dessuten hendelser i forbindelse med synagogen i Trondheim, skjemming av jødiske gravlunder med mer. Mona Levin har i dag et nytt eksempel i en kronikk i Aftenposten, hvor hun viser til en lærer som ikke vil besøke det jødiske museet fordi krigen pågår. Jeg synes også det Willoch sa om Obamas rådgiver er et uttrykk for kollektive forestillinger om hvordan jøder er - at de tenker mer på Israel enn sin egen stat. Det kan man betrakte som uttrykk for antisemittiske fordommer, en stereotyp tenkning, sier Lorenz.. - Hva med Mads Gilbert og andre som sammenligner palestinernes lidelser med Holocaust? . - Jeg vet ikke hva Mads Gilbert tenker, men jeg vil tro at han som et intelligent menneske skiller mellom jøder og den politikken som blir ført av en stat. Jeg vil også tro at han ikke gjør jødene i Norge, Frankrike, verden over, ansvarlig for den politikken, sier Lorenz.. - Synes du beskyldninger om antisemittisme faller for lett i offentligheten, slik at begrepet nærmest tømmes for mening?. - Det er skjebnen til svært mange begreper. De utvannes fordi begrepene som man har brukt i forskning blir politiske kampbegreper. Det finnes fremragende jødiske forskere i dag som sier at politikken som staten Israel fører fremmer antisemittisme. Men så kommer det helt an på hvem som sier hva i hvilken kontekst. Det er forskjell på om en jøde forteller en jødevist og at en nynazist gjør det, avslutter Lorenz. . Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post..

Hva er galt i å sammenligne Holocaust og Gaza-stripen?

- Usammenlignbart, sier professor.

PRØV PLUSS FOR 1 KRONE!

Pluss gir deg tilgang til daglige premiumartikler, eAvisa, Magasinet og mye mer.

dagbladet er en del av Aller Media

Hvorfor ser du denne annonsen

Les mer om innstillinger

Om Aller Media og annonsering

Les mer om Aller Media og annonser

Vi bryr oss om ditt personvern

Røper plan:- All-in

- Skulle ende oppsom prostituert

Trine: - Slik erunderlivet mitt

Bevis for atMcCann er død

Genialtsteikebrett-triks

Corona-positivetter «Senkveld»

Jackie Stalloneer død

Se hva som kommerut av foten

Måtte «onanere»på audition

Fire kamerater baksvensk dødspakt

Opplevde skuddramaet:- Flisene haglet

Fikk utroligbeskjed

Mistet nettettil samme tidhver eneste dag

FPL-sjokk:-Gjør dette nå

Dette skal ikkekjæresten se

«Jesus» pågrepeti hemmelig operasjon

PRØV PLUSS FOR 1 KRONE! Pluss gir deg tilgang til daglige premiumartikler, eAvisa, Magasinet og mye mer.

Vi bryr oss om ditt personvern

PRØV PLUSS FOR 1 KRONE!

Pluss gir deg tilgang til daglige premiumartikler, eAvisa, Magasinet og mye mer.