Hva gjør du?

Din beste venn har i årevis skrevet talentløse dikt for skrivebordsskuffen. Nå er han invitert til å lese høyt for en stor forsamling, og du frykter alvorlig for at han kommer til å dumme seg ut.

Tine Kjær, forlagsredaktør:{ndash}Hvis dette var en litterær forsamling, ville jeg nok prøvd å forklare min venn at dette ikke var riktig arena for hans dikt. Sannsynligvis ville han spørre om jeg mente diktene ikke var gode nok, og hvorfor jeg ikke hadde sagt det før. Det hele ville bli en ordentlig floke, som kunne løses ved at jeg oppfordret ham til å skrive prosa i stedet. Så ville jeg spandert en god middag på ham den kvelden opplesningen skulle vært. Og gruet meg til kvelden han ble invitert til å lese prosatekstene sine. Vidar Kvalshaug, forfatter:{ndash}Jeg ville grepet inn og prøvd å avverge noe slikt lenge før det kom så langt som til opplesning. Ikke fysisk, altså, jeg ville ikke hindret ham med makt, men jeg ville iallfall ikke kommet med oppmuntringer. Dette ville jeg regne som en god vennetjeneste. Det er slik forlagene gjør når de stopper overivrige forfattere, og venner er vel de som først må lide når den glade talentløshet presser på. Anne Grosvold, bokbadevakt:{ndash}Jeg går og hører på. Det kan jo hende at det er jeg som har tatt feil når det gjelder diktenes kvalitet. Og skulle det gå så ille at han virkelig dummer seg ut, er det viktig at jeg er der for å trøste ham. Hva ville du gjort?