Hva gjør du?

Tenåringsdatteren din har fått nye venner hun SMS-er med hele tida. Du mistenker dem for å drive med dop. En dag glemmer datteren din mobiltelefonen hjemme. Hva gjør du?

Knut Faldbakken, forfatter: - Det kunne aldri falle meg inn å sjekke hennes tekstmeldinger, lese hennes brev eller dagbøker. Jeg tror tillitsbruddet ville gjøre minst like stor skade, som det det eventuelt hadde forhindret. Hvis jeg syntes omgangskretsen var betenkelig, hadde jeg tatt det opp helt åpent. Det er veldig viktig å holde åpne linjer om sånne ting. Så kan man selvfølgelig lure på om jeg er en av de mange foreldrene som tror jeg har god kommunikasjon og full kontroll. Det får heller være. Men å bryte inn i andres privatliv ville jeg uansett aldri gjøre. Vilde Bjerke, forfatter: - Vanskelig å svare kort på, men prinsippet er klart: Å lese andres private brev, meldinger og notater er et overgrep. Så jeg ville nok forsøkt å bruke mer intelligente metoder. Først ville jeg tatt henne for meg og spurt direkte om hun drev med dop. Og så ville jeg eventuelt snakket med andre, hennes venner og lærere. Alle har krav på respekt og på et privatliv, naturligvis også ungdommer. Anita Apelthun Sæle, politiker: - For det første er jeg ikke særlig teknisk av meg og ville neppe kunnet koden hennes. Jeg har ikke for vane å lese andre folks brev, heller ikke mine barns. Så jeg ville aldri gått inn og sjekket tekstmeldingene hennes bare basert på en lettere mistanke. Men - hvis mistanken var berettiget, og det kunne komme til å handle om liv og død, ville jeg nok brutt et prinsipp. Heller det enn seinere å bebreide meg selv for at jeg ikke gjorde noe da jeg hadde sjansen. Men, problemstillingen blir hypotetisk, jeg hadde neppe klart å åpne telefonen hennes. Hva ville du gjort?