Hva gjør du?

Sønnen til en venninne begynner å bli veldig overvektig. Hjemme får ungen spise alt han ber om.

Kari Jaquesson, treningsspesialist: - Jeg var faktisk i en slik situasjon for litt siden. En venninne var bekymret over sønnen som begynte å bli litt stor. Jeg spurte hva de spiste, og det viste seg at det vanket mye fett pålegg, pølser, kjøttdeig og annen feit mat «fordi han ikke likte noe annet». Da sa jeg: Ingen barn dør frivillig av sult. Det er sjelden å se overvektige barn i ellers slanke familier, så som oftest er det familiekostholdet som feiter. Jeg synes ikke man skal slanke barn, men gradvis endre vanene i familien over tid uten å gjøre noe nummer ut av det. Men jeg ville nok ikke uttalt meg uten å bli spurt - det er jo veldig sensitivt. Jeanette Roede, slankesjef:- Jeg ville nok ikke kommentert det, både på grunn av min stilling og på grunn av at jeg ikke synes at barn skal slanke seg. Men hvis hun tok det opp med meg, ville jeg rådet henne til selv å lære litt om kosthold. Jeg ville sagt at det er hennes ansvar hva slags matvaner sønnen har. Jeg ville oppfordret henne til å prate med sønnen og spørre om han opplever vekta som et problem. Kanskje hele familien kunne blitt flinkere til spise sunt på ukedagene og være aktive sammen. Inga Marte Thorkildsen, stortingsrepresentant: - Det jeg ikke gjør, er å hinte eller si noe direkte til ungen. Det er ekstremt farlig - og hjelper sannsynligvis ikke. Jeg er usikker på om jeg ville sett det som min oppgave å blande meg inn i det hele tatt. Det kommer an på hvor nær venninne moren er. Jeg ville kanskje spurt henne forsiktig hvordan ungen har det, men jeg ville ikke moralisert eller anklaget henne for å være en dårlig mor. Selv ville jeg muligens servert sunne ting til ungen - men aldri på en overtydelig måte. Hva ville du gjort?