Hva gjør du?

Du liker jobben din og kollegene godt, men hater sjefen. I bedugget tilstand på julebordet krangler dere, og du sier opp på dagen. Så kommer mandagen.

Jan Petter Saltvedt, vaktsjef i NRK-sporten: - Tror vel jeg i et slikt tilfelle ville ha stilt meg i køen for den årlige avlat utenfor sjefskontoret, samlet samtlige 46 kromosomer til et stort og ordentlig uekte smil, takket for sist og understreket at jeg mente hvert ord jeg sa. Hvis sjefen hadde antydet oppsigelsessvadaen, ville jeg overbærende understreket at dette selvfølgelig bare var en spøk. Problemstillingen er uansett hypotetisk {ndash} her i krinken har sjefene avtalefestet at alle skal være hyggelige mot dem på julebordene. Elin Ruhlin Gjuvsland, programleder for «FBI» på NRK: - Jeg hadde gått inn på sjefens kontor mandag morgen og sagt at jeg står for alt jeg sa, men at oppsigelsen kom på feil tidspunkt. Her har du en skriftlig oppsigelse. Forutsetningen er jo at jeg aldri ville ha gjort noe så alvorlig i fylla som jeg ikke kunne ha stått for etterpå. Hvis jeg likevel angret på oppsigelsen, hadde jeg beklaget den biten av det. Men sagt: «Jeg mener fortsatt du er en møkka dårlig sjef ...» Synnøve Skarbø, snart programleder i TVNorge: - Jeg hadde ringt sjefen lørdag morgen, beklaget opptrinnet, og sagt at det ikke var alvorlig ment. Sagt at jeg hadde oppført meg ytterst tåpelig og at jeg angret. Forhåpentligvis sa sjefen en ting eller to hun angrer på også, så på dette tidspunkt er en beklagelse fra ledelsen på sin plass. Og jeg er raus, og tilgir. Hun setter pris på at jeg er så ydmyk, og trøster med at gårsdagens fadese ikke kommer til å påvirke hennes oppfatning av meg eller jobben jeg gjør. Hva ville du gjort?