Hva gjør du?

En dyktig og karismatisk kollega har spesialisert seg på baksnakking, og det irriterer deg kraftig. Ingen gjør noe med det og dersom du sier fra, blir kanskje du den neste vedkommende stempler som ubrukelig.

Anders Tangen, komiker:{ndash}I stedet for å ta det opp som en kjempetung og vanskelig greie, ville jeg hatt det litt moro med ham: Først ville jeg spredt rykter grundig i bedriften om at vedkommende bruker dametruser. Så ville jeg {ndash} i samarbeid med andre som er lei av sladderen {ndash} annonsert garasjesalg hjemme hos ham tre uker på rad og utsatt ham for noen practical jokes på jobben. Til slutt ville jeg invitert alle til fest og laget litt stand up om ryktene som går på jobben. Han ville fått muligheten til å ta hintet ved å bli gjort litt moro med, forhåpentligvis uten å havne i angrepsposisjon. Einar Gelius, prest:{ndash}Den beste måten å møte baksnakkelse på er vel egentlig å heve seg over den og ikke delta i den. Jeg ville rådet mine andre kolleger til ikke å gi næring til sladderen. I det lange løp tror jeg det lønner seg å avvæpne baksnakkelsen og de ondsinnede ryktene ved å være åpen og raus tilbake, for å prøve å snu stemningen. Men hvis det forsurer et helt arbeidsmiljø, er det naturlig å ta det opp med min nærmeste leder, i enkelte slike situasjoner kan en konfrontasjon være riktig. Åse Linda Tynning Bergestuen, journalist og morgenvert i TV2:{ndash}Jeg er ikke sikker på om jeg ville oppdaget det på min arbeidsplass, for jeg har ikke lunsj med noen og går tidlig hjem. Så jeg går glipp av mye her! Men kom jeg opp i en situasjon der det føltes som et problem, ville jeg stilt kritiske spørsmål tilbake til det han sier: «Hvordan vet du det?» og «Hvor har du det fra?», eller «Er du sikker på at det er sånn?». Jeg hadde ikke orket å gå inn på enerom for å ordne opp i det. Slikt finnes overalt {ndash} fordi alle synes det er spennende å høre sladder.

<B>Anders Tangen</B>
<B>Åse Linda Tynning Bergestuen</B>
<B>Einar Gelius</B>