Hva gjør du?

Din 19 år gamle datter ringer og forteller at hun har tenkt å dra til Irak for å være «menneskelig skjold».

Vigdis Hjorth, forfatter:{ndash} {ndash}Da ville jeg tenkt at jeg er glad for at hun, i motsetning til mange på hennes alder, ikke bare er opptatt av klær og å bli rik og sånt, men av storpolitikk. Jeg ville berømmet henne for engasjementet, men jeg tror jeg ville luftet alle mulige motforestillinger overfor henne, for å finne ut om det var en gjennomtenkt tanke. Det har jo kommet fram ting som indikerer at det er en reise som innebærer en rekke farer. Men jeg kunne jo ikke hindret henne! Hun er tross alt myndig. Carsten O. Five, økonomisk rådgiver {ndash}Det vil jeg på det sterkeste fraråde henne å gjøre. I verste fall kan hun risikere å bli drept av irakiske myndigheter i en propagandaaksjon mot USA. Det er mulig å bli brukt mot sin hensikt oppi denne komplett unødvendige situasjonen. Det er jo ikke slik at Bush gå til krig. Det er for øvrig litt naivt å tro at å reise ned dit på den måten kan gjøre noen forskjell. Anders Magnus, NRK «Brennpunkt» {ndash}Min første tanke er at jeg blir livredd for at hun kan bli drept. Andre tanke at jeg er stolt over at hun er modig og engasjert, men naiv. Jeg vil spørre henne om hun ikke frykter å bli utnyttet av diktaturets propaganda-apparat {ndash} og i verste fall bli skadet eller drept. Jeg vil også argumentere for at hun kan gjøre en mer troverdig innsats mot krig hjemmefra. Trolig blir det en nokså heftig diskusjon {ndash} fra begge sider. Men hvis hun likevel fortsatt vil dra til Irak, vil jeg insistere på å bli med henne {ndash} så kan jeg kanskje bidra med mine egne erfaringer fra krigssituasjoner. Hva ville du gjort?