Hva kan stoppe Hillary?

Hun leder stort, men amerikansk media «hater» overlegne kandidater.

ETTER EN NÆRMEST prikkfri valgkamp er Hillary Clinton storfavoritt til å bli demokratenes presidentkandidat.

Men det er tre måneder igjen til de første nominasjonsvalgene finner sted i Iowa og New Hampshire, og fortsatt kan det skje ting som i verste fall ødelegger hennes muligheter.

Å FREMSTÅ som en erfaren og kompetent leder utgjør bærebjelken i Hillarys kandidatur. Etter Bush-administrasjons feilvurderinger i flere viktige saker er det mye som tilsier at de amerikanske velgerne er på leting etter nettopp en slik person som USAs neste president.

Hillarys strategi er derfor i utgangspunktet riktig, likevel innebærer den en viss risiko.

For det første representerer ikke åtte år som førstedame og seks år i Senatet nødvendigvis noe solid erfaringsgrunnlag for å bekle presidentembetet. Faktisk har bare to sittende senatorer blitt amerikansk president, mens fire av de siste fem presidentene har vært delstatsguvernører.

Hillarys feilslåtte håndtering av president Clintons forslag til reform av helsesystemet på 1990-tallet og hennes støtte til Senatets resolusjon om å autorisere krigen mot Saddam i 2002 gjør at velgerne kan stille avgjørende spørsmål ved hennes lederegenskaper og hennes politiske dømmekraft.

Å bygge mye av sitt kandidatur på dette erfaringsgrunnlaget kan derfor vise seg å være et svakt punkt.

EN ANNEN SIDE ved Hillarys strategi utgjør likevel en større fare. For å fylle rollen som erfaren og kompetent, og å fremstå som den selvskrevne demokratiske presidentkandidaten, gjør hun seg svært avhengig av verken å begå tabber eller å miste besinnelsen.

Hva kan stoppe Hillary?

Gjennom en forsiktig og disiplinert valgkamp kan man langt på vei hindre slike eventualiteter.

Men prisen er ofte at man fremstår som programmert, kalkulerende og kjølig, og ikke minst som en politiker som velgerne ikke vet hva står for. En slik form for valgkamp kan lett hindre den personlige kontakt med velgerne som vanligvis er en forutsetning for å vinne amerikanske valg.

For Hillary kan dette bli ekstra problematisk fordi det nettopp er disse egenskapene mange forbinder med henne, og som gjør at hun starter valgkampen med betydelige negative oppfatninger om sin person.. Det er også et åpent spørsmål om Hillary klarer å bevare den stoiske ro når angrepene vil tilta i styrke i tiden fremover.

Likevel må det sies å være et paradoks at den politikeren som hevdes å være mest kjølig er den eneste som folk og media gjennomgående er på fornavn med. Kanskje vil det vise seg at hennes personlighet ikke er det problemet mange vil ha det til.

HITTIL HAR HILLARY på en fortreffelig måte utnyttet media til å bygge opp sitt kandidatur. Men amerikanske medier ønsker jevne og spennende valg, og de «hater» overlegne kandidater som ødelegger valgkampens nyhetsverdi. Derfor er det grunn til å tro at media i økende grad vil fokusere på forhold som reiser nettopp den type spørsmål ved Hillarys kandidatur som er antydet over.

Det ville heller ikke overraske om de negative sidene ved Bill Clintons presidentperiode på nytt blir viet betydelig medieoppmerksomhet. Men skal viderverdigheter rundt ektemannen påføre Hillary avgjørende skade rekker det ikke å repetere gamle saker, for blant demokratene oppfattes Clinton-perioden som svært positiv.

Men hva media måtte finne på representerer altså et betydelig usikkerhetsmoment ved Hillarys kandidatur.

I VALGKAMPENS viktige sak - Irak - har Hillary anlagt en forsiktig kurs. Hun kritiserer riktignok Bush i sterke ordelag, men unnlater å angi noen tidsplan for tilbaketrekningen av de amerikanske styrkene.

Trolig er dette en fornuftig strategi når det gjelder selve presidentvalgkampen neste år.

Men i striden om nominasjonen innebærer det en risiko, spesielt i Iowa hvor de demokratiske velgerne er ekstra kritiske til krigen i Irak. Både Edwards og Obama vil garantert søke å utnytte dette, og begge ligger i dag omtrent jevnt med Hillary på meningsmålingene i denne delstaten. Mye tyder også på at Iowa-valget kan bli helt avgjørende.

Vinner Hillary her har hun nominasjonen i lomma. Men taper hun kan hennes image som den selvskrevne vinner gå tapt og dynamikken i valgkampen kan raskt bli endret i hennes disfavør.

DE SKYHØYE forventningene om at Hillary lett vinner nominasjonen er også i seg selv et faresignal. Man bør huske at meningsmålingene som nesten entydig peker i en slik retning primært bare beskriver den nåværende situasjonen. På dette tidspunktet i valgkampen for fire år siden ledet Howard Dean stort blant demokratene, bare for å se sitt kandidatur kollapse et par måneder senere.

Velgerne i Iowa har som kjent tradisjon for først å bestemme seg rett oppunder valget, og da ofte ut fra en forestilling om hvem av de demokratiske kandidatene som har best utsikter til å vinne selve presidentvalget. Fremstår Hillary som den med størst vinnersjanser er saken avgjort, men det er ikke noen selvfølge at partiets kjernevelgere i Iowa kommer til å trekke den konklusjon.

MEN TIL TROSS for alle risikoelementene er det neppe lurt å vedde sparepengene sine på at Hillary mislykkes. Til det er trolig Clinton-parets valgmaskin for velsmurt.

Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

SANKER STEMMER: Den demokratiske kandidaten John Edwards hos fagbevegelsens Laborers\' International Union of North America (LiUna) i Chicago i september.
KAN DE FELLE HENNE?</B> Hillary på besøk hos Fox News. Amerikansk media «hater» overlegne kandidater som ødelegger valgkampens nyhetsverdi, mener Dagbladet.nos USA-ekspert.
LEDER: På de siste meningsmålingene har Hillary Clinton dobbelt så stor oppslutning som rivalen Barack Obama.
KRITISKE TIL KRIGEN: Sannsynligvis vil både Barack Obama (bildet) og John Edwards utnytte at demokratiske velgere er ekstra kritiske til krigen i Irak.
TREKKES DE FRAM IGJEN? De negative sidene ved Bill Clintons presidentperiode kan på nytt bli viet betydelig medieoppmerksomhet, mener Svein Melby.