PARET SOM IKKE VIL MÅLBINDES: Både prinsessen og Durek Verrett mener de er i sin fulle rett til å tjene penger på tjenestene de tilbyr: -Jo flere massasjer jeg får, jo mer tid jeg bruker på å ta vare på meg selv med ting som koster penger - jo bedre blir jeg i stand til å gi av meg selv. Prisene er høye, men det er fordi jeg har så lite tid, sier Verrett.
PARET SOM IKKE VIL MÅLBINDES: Både prinsessen og Durek Verrett mener de er i sin fulle rett til å tjene penger på tjenestene de tilbyr: -Jo flere massasjer jeg får, jo mer tid jeg bruker på å ta vare på meg selv med ting som koster penger - jo bedre blir jeg i stand til å gi av meg selv. Prisene er høye, men det er fordi jeg har så lite tid, sier Verrett.Vis mer

Hvem passer egentlig inn i boksen?

For Märtha Louise og Durek Verrett handler kjærligheten også om å elske det mørke, skumle, usikre og skitne ved den andre.

- Det som er så fantastisk med Durek, er at jeg føler meg omfavnet på alle områder. Det er veldig rørende og vidunderlig følelse, å bli sett for hele meg.

Det er torsdag ettermiddag i Riddervoldsgate i Oslo. Prinsesse Märtha Louise har nettopp vinket farvel til sine aller siste elever ved Soulspring, og nå sitter vi her, i en halvtom leilighet, med en prinsesse som de siste dagene har vært ganske ordknapp, og en selvutnevnt sjaman som ikke vil la seg målbinde av kritikk. Det skal vi komme tilbake til. Men prinsessen har fortsatt mer på hjertet når det kommer til kjærlighet:

ÅPENHJERTIG: Prinsesse Märtha Louise og hennes nye kjæreste Derek Verrett blir emosjonelle under intervjuet med Dagbladet. Video: Madeleine Liereng Vis mer

- Jeg har ikke opplevd å bli omfavnet for alle kapitlene i livet mitt før, å bli møtt på alle aspekter ved meg. Når man går inn i et forhold, har man en tendens til å tenke at «dette er ok, dette er ikke ok, men jeg skal takle det». Og så er det det siste, det som ikke er så ok, som har en tendens til å bli problemet etter noen år.

Durek Verrett nikker:

- For at jeg skal føle ubetinget kjærlighet, er det viktig å være trygg nok til å være sårbar og å kunne si at man har rotet det til, at man er redd, usikker eller ikke vet hva man skal gjøre, sier han og stryker henne over armen.

- Jeg opplever det alle menn ønsker, men er redde for ikke å få; å være elsket og omfavnet. Vi er redde for å miste makta og ikke lenger være den mannen vi ble lært opp til å være av fedrene våre. Når jeg forteller mine mannlige venner hvordan jeg er overfor Märtha, blir de sjokkerte og spør hva jeg føler når jeg er slik. Jeg svarer at jeg er livredd for å si til henne at jeg er usikker eller redd, sier han, og ser henne inn i øynene:

-Men jeg sier det til deg likevel.

- For meg er ubetinget og ekte kjærlighet å elske noen ikke bare for alle de fantastiske tingene de kan gjøre for deg, men også å elske det mørke, skumle, usikre og skitne. De sidene av oss som ikke er komplette. Og fortsatt si at jeg er her, og jeg elsker deg likevel.

«Jeg var i et forhold med en mann. Det var en herlig opplevelse, og jeg vil alltid elske ham» Durek Verrett

«Prinsessen og sjamanen» kaller de seg på reklameplakatene for foredragsturneen de nå skal ut på. Tittelen høres ut som et eventyr, og det kunne fortellingen om dem for så vidt ha vært, spekket med ånder og overnaturlige evner og en storyline man ikke helt vet hvor vil ende. Men i historien om prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett er det først etter at de elskende har fått hverandre og annonsert sin kjærlighet for hele verden, at hindringene og kritikken begynner å dukke opp. Sånn sett kunne man kanskje tro at prinsessen var ekstra glad for avisoppslaget som hyllet henne som modig for å stå opp for kjærligheten. I stedet smiler hun litt oppgitt:

-Å være modig er å gjøre noe du ikke er komfortabel med eller som du ikke tør, så på den måten føler jeg meg ikke modig. Dette er noe jeg er veldig komfortabel med.

_ Hvor viktig er støtten fra familie og venner når dere nå går inn i dette nye kapitelet?

Verrett tar ordet:

- Veldig. Jeg er en familiemann. Jeg er veldig nær familien min, familien er selve grunnmuren, og det er stort for meg. Hennes barn og familie, og min familie, de er en vakker symbiose.

- Du har hatt guttekjæreste tidligere, og jeg har hørt flere i det skeive miljøet gi deg kred for at du viser at du kan elske personer av begge kjønn. Er det viktig for deg?

- Ja, men for meg handler det ikke om merkelapper. Tiltrekkes jeg av menn? Ja. Tiltrekkes jeg av kvinner? Ja, men det er basert på kjærlighet. Det er maskulinitet og femininitet i både kvinner og menn, og jeg står for kjærlighet uavhengig av kjønn. Det er derfor jeg elsker Märtha, fordi hun forstår dette ved meg. Det er både kvinne og mann i meg, det finnes mange ting i meg. Jeg er et interessant menneske, sier han, som nesten bare en amerikaner kan si det.

Märtha ler, og han ler med:

- Jeg kunne ikke vært sammen med Märtha om hun ikke var interessant. Hun har en veldig maskulin og en veldig feminin side - hun har småjentefakter, og så har hun denne mektige kvinnen i seg. Man kan ikke være sammen med noen som forsøker å få plass i en boks. Så ja - jeg var i et forhold med en mann. Det var en herlig opplevelse, og jeg vil alltid elske ham. Men han ville bare være sammen med menn. Det er greit, men for meg er det den ubetingede kjærligheten som er viktig, så det fungerte ikke. Jeg definerer ikke meg selv som homofil eller biseksuell. Jeg relaterer bare til én ting, og det er kjærlighet.

Nå er det Märtha som bryter uoppfordret inn:

- Jeg synes det er inspirerende at den yngre generasjonen ikke bryr seg om disse tingene. Det er min generasjon som er så opptatt av boksene. «Du passer der, og du passer der.» Jeg tror det er derfor så mange av oss føler oss annerledes, fordi vi ikke passer inn. Men hvem passer egentlig inn i boksen? Jeg har aldri møtt en person som har sagt at han er helt normal, og selv er jeg født helt utenfor en slik boks. Jeg har ikke hatt en vanlig oppvekst. Jeg ønsker at alle skal legge fra seg tanken om at man må passe inn i en boks for å bli akseptert, for dét er det mye av i Norge. Om du er litt utenfor boksen, blir du fortalt at du må komme deg tilbake i boksen igjen, akkurat slik vi har sett de siste dagene: Nå vil de plassere meg tilbake i boksen som andre er komfortable med.

«Da jeg ble eldre, begynte jeg å se etter ting som kunne lindre smerten, og alkohol og narkotika hjalp.» Durek Verrett

Tvillingsjeler, kaller de seg. Mye av det handler om nettopp denne følelsen av annerledeshet, som de begge sier å ha kjent på siden de var barn. Verrett vokste opp med afrikansk-haitisk far og en halvt norsk og halvt vest-indisk mor. Da foreldrene skilte seg, giftet faren seg på nytt med en strengt katolsk kvinne. Det ble begynnelsen på det som kunne blitt slutten, hevder han:

- Familien min gikk fra å ha en fri og kjærlig sjamanistisk kultur, til å bli et hus hvor man var en synder, og måtte få juling. «Hvis vi ikke slår deg, kommer du til å ledes inn på feil sti». Jeg var et sensitivt barn. Jeg gikk i kirken og leste Bibelen konstant, og når jeg gjorde noe de mente var syndig, ble jeg slått. Så da jeg ble eldre, begynte jeg å se etter ting som kunne lindre smerten, og alkohol og narkotika hjalp. Det var medisinen jeg trengte på det tidspunktet, uten den ville jeg ikke vært her i dag. Jeg ville ha tatt livet mitt, fordi smerten var så uutholdelig.

Han sier han var 23 år gammel da han bestemte seg for å vie seg helt til sjamanismen, som han begynte å studere allerede som 12-åring. Det innebar at han måtte elske Gud mer, og for å gjøre det, måtte han også elske seg selv og slutte å drikke. Han forteller at han sto for avrusningen aleine, og at den tok halvannen uke:

- Da alle følelsene som vanligvis fikk meg til å drikke kom, så jeg på alkoholen og sa: «Nei, jeg skal overvinne deg». Og så begynte jeg istedet å skrike, gråte, kaste opp og slå i puta og madrassen. På dette punktet var det slik at jo mer smerte jeg følte, jo dypere gravde jeg meg inn i Gud. Jo mer smerte jeg følte, jo mer skulle jeg føle kjærlighet. Mer smerte, mer kjærlighet, sier han og slår knyttneven taktfast mot brystkassa.

- Andre gjør ofte det motsatte; mer smerte, påføre smerte. Jeg ville ikke være slik. Hver gang jeg følte smerte gikk jeg dypere inn i kjærlighet, helt til den fylte hele meg. Nå føler jeg kjærlighet for alle.

Hvem passer egentlig inn i boksen?

Torsdagsmorgenen startet med at Fædrelandsvennen på lederplass oppfordret prinsessen til å si fra seg tittelen, og allerede til frokostnyhetene satt Märtha Louise i tv-studioet og svarte på kritikken med å retorisk konstatere at hun faktisk er prinsesse og har vært det hele livet. Det mener hun fortsatt holder:

- I den forrige boka di skrev du om hvordan du helt siden du var liten følte at folk rundt deg ikke så deg for hvem du var, men bare prinsessen. Bygger du ikke opp om dette nå selv, ved bare å bruke tittelen i promoteringen av foredragene?

- Du vet … Jeg har hatt vanskeligheter med å finne ut av hva som er meg, og hva som er prinsessen. Det har vært en lang reise for å bli i stand til å fylle rollen med den jeg er, og akseptere meg selv i den rollen, sier hun mens øynene blir blanke.

Hun smiler forlegent mens hun forsøker å tørke bort tårene. Så trekker hun pusten dypt:

- Nå er jeg mer komfortabel med meg selv, uansett situasjon. Jeg ble født inn i denne familien. Og for å være ærlig, så var tittelen «Prinsessen og Sjamanen» mer en morsom greie, enn den kanskje har utviklet seg til å bli. Men det har tatt lang å finne meg selv og komme dit jeg er nå.

- Like før vi kom, gikk det ut pressemelding fra Slottet om at de vil følge med på hvordan du promoterer ditt private selskap. Hva tenker du om det?

- Jeg har alltid kommunisert med staben på Slottet. Og selvfølgelig med foreldrene mine og familien min, det er naturlig. Om jeg skal si fra meg tittelen, har vært et tema helt siden jeg la ut på min spirituelle reise. Det har kommet opp tre-fire ganger allerede, selv da jeg ikke brukte tittelen min til noe. Så for å være ærlig, avhenger ikke spørsmålet av om jeg bruker tittelen min.

«Så hvis man blir født med en fantastisk stemme, skal man ikke ta penger for det?» Prinsesse Martha Louise

Kritikken som er kommet mot paret handler ikke bare om innholdet i foredraget og evnene Durek Verrett påstår å ha (se egen sidesak). Den handler også om profitten. Inntekter i millionklassen, ifølge de som har regnet på hva foredragsturneen vil innbringe, uten at verken prinsessen eller sjamanen ser noen grunn til å skamme seg over det. De har sagt det samme til alle som har spurt; at de tilbyr en tjeneste, og at også de har regninger som må betales. Det står de ved fortsatt.

- Durek, du beskriver jobben din som et kall til å spre kjærlighet og visdom. Noen mener denne kjærligheten din er uforholdsmessig dyr og slett ikke for alle. Er det rettferdig, når du hevder å ha egenskaper og evner som er så spesielle og viktige for verden?

Denne gangen rekker ikke Verrett en gang å åpne munnen, før Märtha Louise bryter inn.

- Så hvis man blir født med en fantastisk stemme, skal man ikke ta penger for det? Eller om man er født som mattegeni, skal man ikke tjene penger på det? Om man ble født til å løpe raskt, så har man ikke lov til å tjene penger på det? Det er et talent man har. Å synge er et kall noen folk har, alt man gjør i livet …

Hvem passer egentlig inn i boksen?

Nå er det han som avbryter henne, for å understreke at han i mange år ikke tok betalt for tjenestene sine. Helt til noen gjorde ham oppmerksom på at folk ikke ville sette pris på det han gjorde om han ikke tok imot penger.

- På et tidspunkt måtte jeg begynne å verdsette tida mi, energien min og meg selv. For om jeg ikke kan elske meg selv for den jeg er, hvordan kan jeg vise folk hvordan de skal elske, vise omsorg og fylle opp energitankene sine? Jo flere massasjer jeg får, jo mer tid jeg bruker på å ta vare på meg selv med ting som koster penger - jo bedre blir jeg i stand til å gi av meg selv til folket. Prisene er høye, men det er fordi jeg har så lite tid, så om du vil møte meg personlig må du betale. De som gjør det, sier at de vil ha meg, Sjaman Durek. De vil vite at de får en tilmålt tid der jeg gir dem all min energi. Men er du syk og har pengeproblemer, kan du få det gratis. Jeg gir ut en gratis podkast, besøker fanger i fengsler og har møter med kvinner, og halvparten av workshopsene mine er gratis. Så det er en balanse.

«De andre ungene var redde for meg på skolen, jeg ble ikke invitert i bursdager.» Durek Verrett

Han hevder at den sjamanistiske reisen startet da han var fem år gammel og at det var da han begynte å se og føle ting. Slik som jenta han gikk i barnehagen med, som han «så» at kastet opp og mistet håret og som det viste seg hadde leukemi. Eller kompisen hans, som han advarte mot å dra på tur fordi han «så» at han kom til å bli drept, og bomben han hevder han forutså at kom til å gå av på en restaurant han og vennene besøkte i Israel.

- De andre ungene var redde for meg på skolen, jeg ble ikke invitert i bursdager. Når Märtha forteller meg hvordan hun hadde det, har vi en forbindelse, for når du vokser opp med slike evner og innser at andre ikke har dem, eller har undertrykt dem, da føler du deg alene. Jeg forsto ikke evnene da jeg var liten, men da jeg ble ti år ble det mer intenst, og jeg visste at jeg var annerledes.

Han forteller at det etter hvert ble slitsomt å være ute blant folk, fordi han så og hørte så mye, og snakker om faren som ikke forsto, og insisterte på at unge Durek skulle gå og legge seg, selv om han sa at det var et monster i klesskapet.

- Til slutt hadde jeg mot nok til å sette meg foran klesskapet og spørre «Hvorfor er du her? Hvorfor skremmer du meg?» «Jeg må,» svarte monsteret, «det er det jeg er ment å gjøre». Og etter det begynte jeg å snakke til åndene og utforske det.

Han sier at han begynte å studere sjamanismen og ulike religioner allerede da han var 12, og at han i mange år reiste rundt i verden for å tilegne seg visdom og teknikker fra gamle kulturer. Den virkelige oppvåkningen kom likevel først da han var 27 år gammel. Da hadde han slitt med nyresykdom i mange år, og hevder at han på dette tidspunktet fikk hjertestans og ble erklært død.

- Da jeg døde og gikk over til den andre siden, var det ingen lidelse eller smerte, det var bare kjærlighet og glede og frihet. Å se på jorda derfra, se hvor mye lidelse vi har fordi vi snakker oss selv ned, bare ser etter det onde i folk og ødelegger kroppene våre … De fortalte meg at jeg enten kunne bli på den andre siden eller dra tilbake til jorda og lide. Jeg vaklet. Før jeg dro tilbake, spurte de meg om én ting: Vil du ha hukommelsen din slettet, slik at du kan ta inn alt på jorda, uten å huske hva som finnes her?

Hvem passer egentlig inn i boksen?

Han begynner å gråte:

-Så når jeg er her, og jeg ser noen nedvurdere seg selv, snakke negativt til seg selv, dømmer andre eller såre hverandre og dreper andre …

«Og hvis de tror at jeg er koko, er det også ok. Jeg dømmer ikke det, slik de dømmer meg.» Prinsesse Märtha Louise

Han hulker høyt nå:

- Det gjør så vondt. Det gjør så vondt, hver dag. Men hvert menneske jeg kan gi kjærlighet, en klem, noe – tar smerten min bort. Jeg føler meg bedre når jeg ser at noen er lykkelige og lever i sannheten. Det er viktig at folk har det bra, det er det Gud vil, Gud vil at du skal elske det han har skapt, som er deg. Det er det jeg bryr meg om, og det gjør vondt. Unnskyld at jeg gråter som en unge, sier han og lener seg mot Märtha Louise.

Hun ler.

- Så du føler at du ofrer deg for oss andre?

- Ja. Det er ikke sånn «wow, se på meg, jeg er denne lysende, hellige sjamanen», jeg blåser i alt det der, jeg bryr meg ikke om lysene på Instagram, det handler om budskapet mitt om kjærlighet. Hvis det betyr at folk kjefter på meg, gjør narr av meg – værsågod – det står i Bibelen at du skal vende det andre kinnet til, og det gjør jeg, jeg tilgir dem, fordi de vet ikke hva de gjør. Dette handler ikke om meg, men om oss. Jeg er ikke her på jorda for meg, men for å kunne elske og si til den ene personen som føler seg fortapt, at jeg elsker deg fortsatt. Du elsker deg kanskje ikke selv, men jeg elsker deg fortsatt, og jeg skal fortsette å elske deg til du står oppreist igjen. Det er derfor jeg elsker denne kvinnen, det er det hun står for, sier han og snur seg mot prinsessen igjen.

Hvem passer egentlig inn i boksen?

- Hvem, om noen, er det viktig for deg å oppnå anerkjennelse fra for arbeidet ditt, Märtha Louise?

- For meg er det viktig å være tro mot meg selv, jeg bryr meg ikke om hvordan andre oppfatter meg. Jeg dømmer ikke og kan ikke gjøre noe med hva andre tenker og gjør. Jeg kan dele teknikker og erfaringer som har hjulpet meg, og det er det jeg gjør, og hvis det hjelper noen, er det fantastisk. Og hvis de tror at jeg er koko, er det også ok. Jeg dømmer ikke det, slik de dømmer meg.

- Etter kritikken dere er blitt møtt med de siste dagene, har dere fortsatt tro på at dere kan forandre verden og nå gjennom til folk?

Prinsessen sukker:

- Det er ikke vi som skal nå gjennom til folk, det er folk som må nå gjennom hos seg selv. Vi belyser den sterke kjærligheten og alt den rommer, slik at de føler ubehag når de opplever noe som ikke går overens med kjærlighet. Og det er gjennom dette ubehaget at oppvåkningen kommer.