Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Hvem senket Nixon?

Det er like mange teorier om hvem «Deep Throat» er, som Linda Lovelace hadde elskere. Nå hevder noen studenter at de vet hvem som avslørte Watergateskandalen.

TIDLIG PÅ MORGENEN, natt til lørdag 17. juni 1972. Politiet arresterte fem litt klumsete innbruddstyver i hovedkvarteret til demokratene i Watergatebygningen, et hotell, kontor, butikk- og leilighetskompleks like ved Potomacelva i Washington. En av de fem sa dagen etter han hadde jobbet for CIA. De fire andre var eksil-kubanere. ET TREDJERANGS INNBRUDD ble det kalt. Arrestasjonene ble gjort omtrent 40 minutter etter at en sikkerhetsvakt i bygningen oppdaget at en dør til en trappesjakt ned til garasjen var teipet slik at den ikke gikk i lås. Vaktmannen fjernet teipen, men da han passerte 10 minutter senere var en ny teipbit på plass. Han ringte politiet. Tre menn fra taktisk enhet entret trappesjakten. Helt fra kjelleren og opp til sjuende etasje fant de teipede dører. I sjuende etasje, der døra fra trappesjakten ledet rett inn til lokalene som demokratene leide, var døra brutt opp. Da politimennene kom inn på kontoret til partiets viseformann hoppet en av de fem tyvene fram fra sitt skjul bak et skrivebord med hendene i været. Han ropte at de ikke måtte skyte. Mennene snakket spansk og var iført solbriller og dresser. De hadde lommelykter, avlyttingsapparater, gummihansker, walkietalkies og kamerautstyr. Innbruddet ble dagen etter karakterisert som dårlig håndverk. BARE ET INNBRUDD. Washington Post omtalte innbruddet dagen etter. - Hvorfor de fem ville avlytte det demokratiske hovedkvarteret og om de jobber for en annen organisasjon er foreløpig ukjent, het det i den første artikkelen. De fem hevdet i avhør at de var anti-kommunister. Frank Sturgis, Bernard Barker, Eugenio Martinez, Virgilio Gonzalez og James McCord ble tiltalt for innbruddet i september i 1971. På tiltalebenken sto også G. Gordon Liddy, medlem av gjenvalgskomiteen og E. Howard Hunt Jr, medarbeider i Det hvite hus. De var siktet for konspirasjon, tyveri og brudd på avlyttingsreglement. VILLE VÆRE PRESIDENT. Skandalen lot vente på seg. Det tok tid før Watergate ble en stor sak. Innbruddet ble dysset ned. Republikaneren Richard Nixon ble valgt til president i 1968. Den 55-år gamle tidligere visepresidenten ville nå ha fire nye år. Gjenvalgskampanjen var i full gang. Nixon fikk sin nye periode i 1972 med god margin. Men blant journalistene som dekket innbruddet var det noen som kjente at det luktet råttent. Bob Woodward og Carl Bernstein i The Washington Post ble satt på saken. Det forandret deres liv. Og Nixons andre periode ble ikke som han hadde tenkt. TIL TOPPS. Etter nyttår 1973 begynte ting å demre. På grunnlag av journalistenes avsløringer begynte avhørene. Det hvite hus forsøkte alt for å dysse ned. Men det var forgjeves. Det kom fram at justisministeren, John Mitchell, kjente til innbruddsplanene. Han ledet også komiteen for Nixons gjenvalg. Han måtte gå og fikk følge av FBIs fungerende sjef, som innrømmet at han hadde ødelagt bevismateriale. Det kom fram at president Nixon under sin gjenvalgskampanje hadde opprettet en komité som ikke skydde noe middel. Innbruddet i Watergate ble beordret fra høyeste hold. Målet var selvfølgelig å avlytte demokratene, og få kjennskap til deres valgkampstrategi. Det viste seg at det var gjort et vellykket innbrudd i Watergate allerede i slutten av mai. Da installert de avlyttingsapparater. Men ett av dem virket ikke, og tre uker senere måtte et nytt innbrudd gjøres for å fikse å saken. Det ble skjebnesvangert. Praktisk talt hele Nixons administrasjon var innblandet. Navn som Gordon Liddy (økonomisk rådgiver), Howard Hunt (rådgiver i Det hvite hus), Charles Colson (presidentens spesielle medarbeider og stabssjef i Midtvesten), Bob Haldeman (presidentens medhjelper i Det hvite hus) og John Ehrlichman (presidentens rådgiver i innenriksspørsmål) ble dratt fram under den lange rettsprosessen. NIXON MÅTTE GÅ. Hans medarbeider John Dean fortalte at presidenten selv var innblandet i dekkoperasjonen og godkjente utbetaling av «hold kjeft-penger» til innbruddsbanden. En annen medarbeider sa at Nixon i hemmelighet tok opp alt som ble sagt i Det ovale kontor på bånd. Det som til slutt ble Nixons bane var disse lydbåndopptakene. Alle samtalene han hadde hatt med sine medarbeidere var tatt opp. Da granskerne krevde opptakene frigitt, nektet Nixon i det lengste. I juli 1974 påla imidlertid USAs høyesterett ham å overlevere båndene, som levnet liten tvil om at Nixon hadde bedt sine medarbeidere gjøre alt for å stikke kjepper i hjulene for etterforskerne. Da innrømmet Nixon motstrebende at han hadde deltatt i forsøkene på å dekke over innbruddets oppdragsgivere. 8. august 1974 gikk presidenten av. Han unngikk selv å bli tiltalt fordi påtalemyndigheten hadde erklært overfor en storjury at den ikke kunne sikte en sittende president, og fordi president Ford benådet ham en måned etter at han hadde gått av. VERDENSBERØMT KILDE. Journalistene i Washington Post fikk mye av sin informasjon fra en kilde i Nixon-administrasjonen. Navnet har aldri blitt avslørt, og Bob Woodward holder fortsatt fast på at det skal forbli hemmelig inntil kildens død. Kilden fikk navnet «Deep Throat» i de to journalistenes framstilling av saken i boka «Alle presidenters menn». Navnet er hentet fra en beryktet pornofilm med avdøde Linda Lovelace i hovedrollen, som i 1974 gikk på snuskete filmbuler i USA. Kilden, som visstnok skal være kjederøyker, stolte kun på Woodward, som han alltid møtte etter mørkets frambrudd på avsides steder. Deep Throat satte Washington Post på rett spor, og i 25 år har det vært spekulert på hvem han var. Enkelte mener å vite at det dreide seg om en sentralt plassert CIA eller FBI-kilde, mens andre tror det kan ha vært utenriksminister Henry Kissinger eller sikkerhetsrådgiver Alexander Haig. Han var Reagans første utenriksminister, og var lenge det heteste tipset. Til og med Donald Rumsfeld, nåværende forsvarsminister, har måttet avvise at det var han som var kilden. Da Ron Ziegler, Nixons pressesekretær, døde i februar i år, var det mange som ventet på beskjed om at dette var kilden. Den beskjeden kom ikke. En forbigått politimann som ønsket hevn ble lansert som Deep Throat i fjor. Martin Felt var kilden, skrev The Guardian. Han var i 1972 nummer tre i FBI, der han ble forbigått da sjefsposten skulle besettes etter den legendariske Edgar J. Hoovers død. Den konservative politiske kommentatoren Pat Buchanan var høyst sannsynlig «Deep Throat», konkluderte studenter ved universitet i Illinois i 2002. Pat Buchanan skrev taler for Det hvite hus på den tida og var en lojal republikaner. Like fullt ble han rasende på president Richard Nixon fordi han anerkjente Kommunist-Kina. - Så lenge han er i live, kommer jeg aldri til å avsløre hans identitet, med mindre han gir meg tillatelse til å gjøre det, sier Bob Woodward. NIXON KOM TILBAKE. Sammen med kona Pat trakk han seg etter skandalen tilbake fra all offentlighet og slikket sine sår. Han innrømmet aldri sin skyld og delaktighet i den omfattende konspirasjonen, der innbruddet bare var en del som hadde som mål å holde Demokratene unna politisk makt. Etter hvert dukket det imidlertid opp artikler og bøker fra Nixons hånd. Han ble også bedt om å holde foredrag. Da han døde i 1995 var han igjen en aktet mann. SKJØNTE HAN HVEM KILDEN VAR? Kun de to journalistene i Washington Post og deres sjefredaktør Ben Bradlee vet med sikkerhet hvem Deep Throat er. Det er én person, har journalistene avslørt. Det har ført til at spekulasjonene, avhandlingene, semesteroppgavene, filmene og bøkene har blitt mange. En rekke personer har blitt lansert som Deep Throat. Denne gangen er det Fred Fielding som er det hete navnet. Det er en gruppe journaliststudenter som har lansert teorien. De har sendt sitt materiale til Fielding, men han har ikke kommentert dem så langt. Fielding var en forholdsvis anonym medarbeider i Det hvite hus. Han startet i januar 1969 og var der til presidentens avgang som juridisk rådgiver på mellomnivå. Det var aldri snakk om å tiltale ham etter Watergate. Han satt ikke særlig sentralt i Nixons administrasjon, men han var en nær medarbeider av Nixons juridiske rådgiver, John Dean. Dean var den som kom med de alvorligste avsløringene under sine forklaringer for den spesielle kongresskomiteen om Watergate. Og han visste og husket mye. Deep Throat bodde slik til at det var mulig å gi beskjed om neste møte med Woodward ved å tegne en urskive på sitt eksemplar av Washington Post. Han kunne også se at Woodeard ville ha et møte, da plasserte han en blomsterpotte i et av sine vinduer. Studentene har brukt fire år på å granske arkiver og snakke med andre veteraner fra den affæren. - Det er veldig lite av materialet som ikke peker mot ham, sier studentenes lærer, professor Bill Gaines. - Som Deans assistent satt Fielding i en nøkkelposisjon der han fikk vite alt om den ulovlige dekkoperasjonen etter Watergate-innbruddet. Han kunne observere begivenhetene på nært hold, men på en slik måte at han ikke selv kunne beskyldes for å delta i dekkoperasjonen, sier professoren. Fielding var med på viktige møter, fikk referater fra samtaler mellom andre sentrale medarbeidere i kretsen rundt Nixon, og hadde tilgang til rapporter fra det føderale politiet FBI. - Det må ha vært Fielding, jeg kan ikke forstå hvem det ellers kunne være, sier Gaines. Frank Fielding selv har ifølge professoren fått oversendt en pakke med alle relevante dokumenter i saken og med en oppsummering av journaliststudentenes argumenter, og blitt bedt om å kommentere innholdet. Ifølge Bill Gaines har han ikke svart på henvendelsen. Se hvordan Washington Post dekket Watergate. Kilder: NTB, Aftenposten, tidligere artikler i Dagbladet, Salon Watergate Info Watergate.com Time om Watergate The Atlantic astrid.meland@dagbladet.no

<B>WATERGATE:</B> Her leide det demokratiske partiet lokaler. Motstandere i det republikanske partiet avlyttet lokalene. De fem innbruddstyvene som ble tatt på fersken i juni 1972 skulle fikse avlyttingsutstyret som hadde blitt installert tre uker tidligere. <br>Foto: AP
INNRØMMET INGENTING:</B> President Nixon og hans medhjelpere dysset ned innbruddet i Watergatekomplekset. Det tok flere år før trådene kunne trekkes helt opp til toppen av systemet. Det viste seg at Nixon visste alt.<br>Foto: AP
<B>TOK NAVN ETTER PORNOFILM:</B> «Deep Throat» gikk på amerikanske kinoer i 1974. Men hvorfor de to journalistene ga den hemmelige kilden navnet «Deep Throat» er ikke brakt på det rene. På bildet ser du den omdiskuterte filmens omslag, prydet av hovedrolleinnehaver Linda Lovelaces ansikt. <br>Foto: AP
BLE VERDENSBERØMTE:</B> Bob Woodward og Carl Bernstein, til høyre, snakker om dekningen av Watergate 30 år etter. <br>Foto:AP/ABC/Alex Wong
<B>FENGSLET:</B> John D. Ehrlichman, Nixons nære rådgiver, måtte vitne for Senates Watergatekomite i 1973. Han fikk 18 måneders fengsel for sin deltakelse i Watergate. Omkring 40 stykker i Nixonadministrasjonen ble dømt. <br>Foto: AP
MÅTTE GÅ:</B> Nixon viser V-tegnet før han går ombord i helikopteret ved Det hvite hus for siste gang Marine One helicopter 9. august 1974. Nixon vinker og smiler til folket. I virkeligheten var han en slagen mann som nektet å innrømme at det i virkeligheten var han som sto bak avlyttingsskandalen. <br>Foto: BETTMANN-UPI REUTERS
MANGE MISTENKTE:</B> Det dukker stadig opp nye teorier på hvem Deep Throat kan være. Her er Nixon samme med pressetalsmann Ron Ziegler, en populær mann for Deep Throat-forskere. Men da han døde i februar i år ble de skuffet. Den ventede avsløringen kom ikke. Det var Zigler som sto bak karakteristikken «A third-rate burglary» om innbruddet i Watergate-komplekset. <br>Foto: AP
EN LYDIG SEKERTÆR:</B> Rose Mary Woods var Nixons sekretær. Her er hun avbildet på kontorplassen i Det hvite hus. Hun demonstrerer hvordan hun kom i skade for å slette litt av et opptak av samtaler i Det hvite hus. Det var disse opptakene som felte Nixon. Samtalene avslørte at Nixon var delaktig, men over 18 minutter med opptak manglet, de ble slettet tre dager etter innbruddet. Sekretæren tok på seg skylda, men det var neppe hun som sto bak. <ql>Foto: AP
LUKTET LUNTA:</B> De to journalistene i Washington Post, Bob Woodward og Carl Bernstein, begynte å jobbe med saken rett etter innbruddet. Deres avsløringer førte til at skandalen ble opprullet. De fikk sin informasjon fra en kilde de kalte Deep Throat. Hvem det virkelig var er ennå ikke avslørt. Men spekulasjonene er mange. <br>Foto: AP
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media