Hvilken kroppsdel ville du endret på?

-  JEG VILLE HA endret på puppene mine. De ser ut som to skinnfiller når jeg står på scenen, ler Nann-Rosita Sigurdsen (31), og lar blikket gli nedover den rosa toppen. Hun trener seks ganger i uka for å holde seg i form til Body Fitness-konkurranser. Det har gått ut over puppestørrelsen.

-  Men jeg hadde nok aldri giddet å gå gjennom en operasjon, det funker bra å bruke BH-innlegg også.

«TENK DEG AT plastisk kirurgi var gratis og du kunne velge: Hvilken kroppsdel hos deg selv ville du helst ha endret eller rettet på?» Magasinet stilte spørsmålet til et representativt utvalg av Norges voksne befolkning. Undersøkelsen, utført av MMI Synovate, viser at over halvparten av landets kvinner ville ha endret på noe. En av tre menn ville ha gjort det samme. Magen er den delen de fleste er minst tilfredse med. Kvinnene er også særlig misfornøyde med brystene, rumpa og lårene.

-  KROPPEN er på en måte blitt Vestens store oppussingsobjekt. Media har gjort den til et objekt for endring. Bare ved å delta i undersøkelser som dette blir folk minnet på at de bør være kritiske til sin egen kropp, sier Gunn Engelsrud, professor i helsefag ved Universitetet i Oslo. Hun har skrevet boka «Hva er kropp?», som tar for seg ulike måter å tenke kropp på.

-  Når vi bruker penger på kropp, snakker vi om å «investere i oss selv», som om kroppen er en eiendom det kan investeres i for å øke dens verdi. Kroppen er blitt en sosial markør for lykke, status og makt.

Tidligere i år viste en undersøkelse Visendi utførte for Dagbladet at rundt ti prosent av norske kvinner har tatt én eller flere kosmetiske operasjoner, og at nesten halvparten av den kvinnelige befolkningen kunne tenke seg å gjøre et kosmetisk inngrep i framtida.

-  Et av de mest dominerende mediebudskapene er at ingen lenger trenger å leve med en kropp de ikke liker.

SVISJ. SVISJ. SVISJ. På et treningssenter i Oslo går beina til Charlotte Bay (23) og Lindsy Skarstad (22) raskt fram og tilbake på noen store, grå «joggemaskiner». Pulsen er høy, panna våt av svette. De to trener for å holde seg i bra form, men også for å se bra ut.

-  Hvordan kroppen din ser ut, sier noe om hvem du er. Det handler ikke bare om å være slank, du kan godt være tynn og samtidig se dvask ut, sier Charlotte. Både hun og venninnen innrømmer at de er opptatt av kropp og utseende. Brystene, ørene eller nesa er det de helst ville ha endret på, men foreløpig er ikke dette noe de vurderer seriøst.

-  Hvis folk alltid er misfornøyde når de ser seg selv i speilet, synes jeg det er helt ok at de betaler tretti tusen for å gjøre noe med det. Blir jeg tidlig rynkete, kan det godt tenkes jeg tar et løft selv, sier Charlotte.

-  Jeg kjenner flere som har fått magen hengende helt ned på låra etter at de fødte barn. I slike tilfeller er det greit å ta en operasjon, sier Lindsy.

I garderoben på samme treningsstudio kikker Nann-Rosita Sigurdsen seg i speilet og konkluderer med at hun liker det hun ser. Trass i at puppene altså ikke er helt perfekte.

-  Å ha en fin kropp er viktig for meg med tanke på den idretten jeg holder på med. Men jeg har såpass mye personlighet at jeg ikke tror det ville ha gjort noe om jeg veide ti kilo for mye.

ØNSKET OM Å bli en bedre utgave av oss selv er ikke noe nytt fenomen. Den første kjente neseplastikken ble foretatt i 1597, og med datidas metoder tok det 20 dager å fullføre operasjonen. Men det var først på 1900-tallet at plastisk kirurgi fikk sitt virkelige gjennombrudd. Særlig to forhold kan forklare dette, mener professor Gunn Engelsrud:

 Det ene er nærbildene av skuespillernes ansikter i tjueåras Hollywood. Marlene Dietrich fikset på nesa si, Greta Garbo fikk finere tenner og Rita Hayworth fikk nytt hårfeste.

 Det andre er krigen. Annen verdenskrig satte ikke bare i gang rasehygieneforskning, men resulterte også i så mange sårede personer at det tvang kirurgene til å utbedre sine metoder.

Det nye i vår tid er imidlertid at en endring av kroppen er blitt mulig for langt flere mennesker. Plastisk kirurgi blir stadig mer tilgjengelig og sosialt akseptert.

MEN HVA HAR vi egentlig oppnådd? Blir vi lykkeligere av å legge oss under kniven? Får vi flere venner? Bedre ekteskap?

Tilmann von Soest, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), mener kosmetiske inngrep har relativ begrenset effekt på folks livskvalitet.

-  På kort sikt får nok mange det bedre fordi de blir mer fornøyde med sitt eget utseende, men lite tyder på at de får bedre livskvalitet på lang sikt. Du får ikke plutselig flere venner eller blir mindre sjenert om du får litt større pupper. Det gjenstår mer forskning, men ingen har så langt kunnet bekrefte at kosmetisk kirurgi gir økt selvtillit og et bedre liv, sier han.

-  Forskning på følgene av kosmetisk kirurgi spriker. Noen forteller at de har kommet i et spor der de aldri blir fornøyde med seg selv. Andre mener de har fått økt selvtillit i etterkant av operasjonen, samtidig ville det ha vært tabu å si noe annet, sier professor Gunn Engelsrud.

HVA MED SEX, da? Blir sengekosen mer vellykket jo nærmere vi kommer idealkroppen?

Neppe.

I en spørreundersøkelse blant 40 av verdens mest framtredende kirurger, var det gjennomgående svaret at kvaliteten på seksuallivet ikke har noe med kroppens utseende å gjøre. Å endre kroppen gjennom plastisk kirurgi kan faktisk ha en negativ effekt på seksuallivet, konkluderte de hvite frakkene.

PÅ HJEMMESIDEN TIL en av landets kirurgiske klinikker ligger prislista for hva det koster å «pusse opp» de ulike kroppsdelene. For brystforstørring må du ut med over 20 000 kroner, fettsuging av magen koster et par tusenlapper mindre. Helsetilsynet har tidligere klaget over markedsføringen av plastikkirurgi, men denne klinikken passer på å ikke love for mye. «Kosmetisk plastikkirurgi er på ingen måte en garanti for et lykkelig liv eller samliv,» kan vi lese.

MEN HVIS vi verken garanteres lykke, bra sex eller

økt selvtillit, hvorfor oppsøker stadig flere av oss kirurgene da?

For å bruke forfatter Linn Ullmanns ord: «Den kosmetiske kirurgen er en lege. Men hva heter sykdommen? Stygghet, aldring, sviktende selvtillit? Er det livet selv som feiler oss?»

-  Kanskje skyldes det at kritisk selvgranskning er blitt et ideal, noe vi tror vi bør holde på med. Vi skal liksom reflektere mer rundt hvordan vi ser ut enn hvordan vi er. Det er et unødvendig slitsomt prosjekt som folk blir presset inn i. Alle kropper er gode nok som de er, sier professor Gunn Engelsrud.