Du leser nå Dagbladet Pluss

Hvis barn kan slippe å få lese- og skrivevansker, er det da galt å kartlegge dem?

Skal vi kartlegge små barns språkutvikling?

KAN KARTLEGGES: I dag har vi muligheten til å finne ut ut hva slags vansker barn strir med gjennom kartlegging. Vi har forskning som har gitt oss verktøyene til å rette opp i vanskene. For meg er det derfor uforståelig at man frivillig sier nei til å bruke dem, sier Håvard Tjora. Illustrasjon: Lisa Aisato
KAN KARTLEGGES: I dag har vi muligheten til å finne ut ut hva slags vansker barn strir med gjennom kartlegging. Vi har forskning som har gitt oss verktøyene til å rette opp i vanskene. For meg er det derfor uforståelig at man frivillig sier nei til å bruke dem, sier Håvard Tjora. Illustrasjon: Lisa AisatoVis mer

MAGASINET (Dagbladet): Debatten om dette har rast i Norge og det har ikke handlet om økonomi, men om tidsbruk og fare for stigmatisering.

Jeg har akkurat vært på Færøyene og holdt foredrag sammen med de nordiske dysleksiforeningene, og det var interessant å høre hva de forskjellige landene strir med. I Danmark var det blant annet dyp fortvilelse over at de av økonomiske grunner ikke lenger fikk kartlegge treåringenes språkutvikling.

I Norge er forskere og pedagoger som har trodd på kartlegging, tidvis blitt framstilt som kyniske målere, og tatt til inntekt for at de vil stemple normale barn som unormale.

Jeg er selv en av forkjemperne for å la barn være forskjellige. At vi i skolen må klare å se et større bilde av barna enn det de skriftlige vurderingene av ungene våre dekker, at vi tar tilbake tida til levende skoledager, praktisk undervisning og lek i skolen.