Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

- Hvis Gud finnes er mirakler mulige

Hva er sant og hva er mytisk i historien om Jesu liv?

Siden før jul har debatten gått på Dagbladet.no om hva som er de beste kildene til den historiske Jesus, om de kanoniserte skriftene i Bibelen i motsetning til de apokryfe skriftene, for eksempel Judasevangeliet, som ikke er med i Bibelen. I dag skriver bibelforsker Torleif Elgvin sitt siste innlegg.

FØRST VIL JEG TAKKE professor Einar Thomassen for dialogen, som har tatt Dagblad-lesere inn i religionsforskernes og teologenes verksted.

Det kan være spennende å møtes fra ulike fagtradisjoner og utfordre hverandre. Slik jeg oppfatter Thomassen har han tre hovedpoeng, som jeg vil forsøke å behandle hver for seg.

DET FØRSTE går på de gnostisk-pregede evangeliene og deres historiske verdi. Her har jeg hevdet at disse evangeliene har blitt til langt senere, og derfor har mindre historisk verdi som kilder til Jesu person og den tidlige jødiske Jesusbevegelsen.

Thomassen bringer ikke noe nytt inn i debatten i sitt siste innlegg. Og jeg kan bare gjenta det jeg har sagt - ut fra alle kriterier for å bedømme historiske tekster er de kanoniske evangeliene nærmere Jesu person.

De senere evangeliene presenterer en radikalt ny forståelse av Jesus som representerer et brudd med tradisjonene fra det første århundre. De er interessante religionshistoriske dokumenter. Idémessig kan de passe godt omkring i Middelhavsområdet i det annet og tredje århundre. Men tankeføringen hører neppe hjemme i Galilea eller Jerusalem i det første århundre. Går nasaréeren her kledd i jødiske klær?

FOR DET ANDRE tar Thomassens siste to innlegg opp et annet saksforhold som ikke gjelder forholdet mellom de kanoniske evangeliene og de andre. Han spør etter hva slags historisk kildeverdi ulike typer tekster i de kanoniske evangeliene har.

Alt som har karakter av undere skreller historikeren Thomassen bort som irrelevant for å forstå den historiske Jesus. \'Historikeren tror ikke på mirakler,\' slår Thomassen fast. \'Underfortellingene viser [oss bare] at Jesus tidlig ble tilskrevet mirakler.\'

JUL I FØDSELSKIRKEN: Ortodokse pilgrimer feirer jul i kirken i Bethlehem over det stedet man mener Jesus ble født. Foto: AP/Muhammed Muheisen
JUL I FØDSELSKIRKEN: Ortodokse pilgrimer feirer jul i kirken i Bethlehem over det stedet man mener Jesus ble født. Foto: AP/Muhammed Muheisen Vis mer

I denne debatten har jeg argumentert for at de gnostiske evangeliene ikke er en kilde til innsikt om den historiske Jesus. Jeg har ikke hevdet at alt som står i de kanoniske evangeliene er historisk riktig. Det er et annet spørsmål, som bør behandles adskilt.

Alle de nytestamentlige bøkene er teologiske tolkninger av personen Jesus. De er farget av forfatternes syn på Jesus og Jesus-tro, og av det teologiske miljø de ble til i.

Derfor er det også innbyrdes forskjeller mellom dem - og dermed kan de ikke i alle detaljer være \'historisk korrekte.\' Jesus-ord og Jesus-fortellinger ble \'polert\' og redigert av fire ulike evangelister. Men det er noe enkelt å anta uten videre at Jesus-ordene er mer autentiske enn underfortellingene, slik Thomassen hevder.

Det er sentrale Jesus-ord som viser nettopp til undrene: \'Gå og fortell [døperen] Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser og lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke vender seg bort fra meg\' (Matteus 11,4-6, gjengitt også av Lukas).

Noen avsnitt i de kanoniske evangeliene bærer mer preg av teologisk tydning og tolkning enn andre, det er riktig. Men hva som er historisk korrekt i de kanoniske evangeliene er ikke et spørsmål som enkelt kan avgjøres med naturvitenskapelige eller sekulærhistoriske metoder.

To spørsmål er viktige for hvordan vi nærmer oss tekstene. Det første er om man er åpen for at det kan finnes en guddommelig makt. Hvis man i utgangspunktet avviser dét, vil man selvfølgelig ikke kunne tolke bibelfortellingene som sanne. Hvis man er åpen for at det kan finnes en guddommelig makt, gjenstår likevel spørsmålet om den kristne åpenbaring er sann.

Kan et menneske, også om han er forsker, akseptere at det kan finnes en guddommelig makt? Det er et vanskelig filosofisk spørsmål, og jeg er hverken systematisk teolog eller filosof.

Jeg kan bare konstatere at det finnes mange (religions)filosofer som mener at vi i hvert fall ikke kan utelukke en guddommelig makt. Og hvis det steget er tatt kan ikke jeg se sterke grunner til at mirakler skulle være umulige.

image: - Hvis Gud finnes er mirakler mulige

Hvis Gud finnes, har vi allerede akseptert et ikke-fysisk innslag i verden. Da er ikke steget til guddommelige inngrep i verden så alt for stort. Og tekstforskerne kommer ikke utenom følgende observasjon: Med alle sine ulikheter er de tidlige Jesus-tradisjonene samstemte i at Jesus forbindes med helbredelser og guddommelig inngripen.

FOR DET TREDJE forsøker Thomassen å diskvalifisere meg som forsker på grunn av min kristne tro.

Han hevder at jeg har religiøse (\'teologiske\') grunner til å mene at de kanoniske evangeliene sier mer om Jesus enn de gnostiske evangeliene, og at jeg bare \'påstår\' at jeg bruker historisk-kritisk metode i denne saken. Det har Thomassen ikke rett i.

Som troende, kristen teolog tror jeg ganske riktig at den sentrale fortellingen i de kanoniske evangeliene er sann: Nemlig at Jesus var en unik profet sendt av Gud, og at han døde og sto opp igjen. Dette er min \'forforståelse\' -  utgangspunktet jeg nærmer meg tekstene med.

Alle vitenskapsfolk har slike forforståelser, enten den er av religiøs, filosofisk, politisk eller moralsk art. Det kan for eksempel hevdes at forskere som søker å \'avmytifisere\' Jesus, ønsker å gjøre det fordi de vil gjøre Jesus til \'sin\' i sin egen samtids tidsriktige klær. Man vil bevare Jesu autoritet, men unngå det man mener er utdatert religiøs innpakning.

Det som gjør vitenskap til vitenskap er at vi som forskere forsøker å se forbi våre forforståelser, og legger frem argumenter som også mennesker med andre utgangspunkt kan ta stilling til.

Som bibelforsker må jeg bruke historiske, arkeologiske og litterære metoder, og basere mine argumenter på det. Disse argumentene er da tilgjengelige også for forskere med et helt annet utgangspunkt -  det være seg ateister eller troende av en annen avskygning enn meg.

Med doktorgrad fra et jødisk universitet i Jerusalem er jeg vant til å samtale med forskere med andre forforståelser enn min egen.

Thomassen må gjerne ta stilling til de argumentene jeg legger frem, og forsøke å tilbakevise det jeg har sagt med historisk-kritiske argumenter. Men det er ikke \'fair play\' å avvise det jeg skriver fordi jeg er kristen. Akkurat slik jeg ikke kan avvise Thomassens argumenter fordi han ikke ser ut til å dele min tro.

Dermed vil også jeg takke for meg, og takke Dagbladet.no\'s lesere for følget.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media