Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Hvis islam ikke fantes

Ingen hellig krig, ingen terror, ingen fanatisme?

HVA HVIS ISLAM IKKE FANTES? spør professor og tidligere RAND-forsker og CIA-strateg Graham E. Fuller i et essay i siste nummer av tidsskriftet Foreign Policy.

«Det kan kanskje virke sofistikert å finne passasjer i Koranen for å forklare hvorfor de hater oss.» Men det er motstand mot vestlig imperialisme som er hovedforklaringen på det som kalles en sivilisasjonskrig mellom islam og Vesten i dag, hevder Fuller.

Den etniske mosaikken i dagens muslimske verden er kompleks. Arabere, persere, tyrkere, pashtunere, kurdere, jøder og berbere har historisk kjempet mot hverandre, og mot Vestens kristne. De ville gjort det uansett, mener han.

De persiske imperiene erobret områder helt til Aten lenge før islam. Mongoler ville ødelagt sivilisasjonene i Sentral-Asia, tyrkerne ville erobret Anatolia, Balkan og mesteparten av Midtøsten selv om islam aldri hadde eksistert.

Forskeren og islameksperten besvarer sitt innledende spørsmål med et rungende «det ville ikke gjort store forskjellen».

DA PAVE Johannes Paul II besøkte Romania i 1999, var dette første gang på 1000 år at den katolske kirkens overhode besøkte et land med ortodoks religiøs tradisjon.

En av de mest langvarige og bitre religiøse konfliktene i historien har vært mellom den katolske og den ortodokse kirken. Midtøsten uten islam ville trolig vært østlig ortodoks kristent, med Moskva som ideologisk sentrum. Alle konfliktene mellom Russland og Vesten tyder på at dette langt fra ville gjort motsetningene mellom Vesten og Midøsten mindre.

I Hellas har den ortodokse kristne tradisjonen vært en drivkraft bak nasjonalisme og motstand mot Vesten, og målbåret mange av de samme argumentene man hører fra islamistledere i dag, mener Fuller.

image: Hvis islam ikke fantes

Faktisk har hele den kristne verdens historie vært preget av indre strid, kamp og motstand. Vestens religiøse kriger har alltid vært både etniske, strategiske, politiske, økonomiske og kulturelle kamper om dominans, er hans hovedpoeng.

OG VESTENS voldsomme ambisjoner ville vekket samme type motstand som i dag, uavhengig av religion:

«USA kastet ikke Saddam Hussain, en intens nasjonalist og sekulær leder, fordi han var muslim. Og de andre arabiske folkene ville ha støttet irakernes motstand mot okkupasjonen uansett. Ingen steder ønskes utenlandsk invasjon velkommen av befolkningen», hevder forskeren.

Middelalderens korstog var lite annet enn vestlige ekspansive forsøk på å få geopolitisk og økonomisk kontroll. Kristendommen i disse prosessene var et potent symbol, men ikke hovedårsaken. Vesten ville ha drevet det eldgamle splitt- og hersk-spillet i Midtøstens kompliserte etniske mosaikk uavhengig av om islam dominerte eller ikke.

«Det var ikke islam som fikk statene i Midtøsten til å motsette seg kolonialiseringen og opptegningen av nye landegrenser i tråd med Europas geopolitiske preferanser. Heller ikke et kristent Midtøsten ville ønsket vestlige oljeselskaper, støttet av politikere, diplomater, etterretning og arméer, velkommen», skriver Fuller.

På samme måte som man har sett en langvarig motstand mot USAs imperialisme i Latin-Amerika, og antikolonialisme i India, i Kina, Vietnam og Afrika, ville denne vært tilstede i Midtøsten, mener den tidligere CIA-strategen.

FULLERS ESSAY er en såkalt kontrafaktisk tekst - en tekst om hvordan noe ville artet seg hvis historien skiller seg fra vår på et eller flere punkter.

Det finnes ingen mulighet for å underlegge en slik tekst vitenskapelig testing. Likevel har essayet verdi, mener norske forskere:

- Essayet er et innlegg i debatten om hvorvidt det høye konfliktnivået i den muslimske verden skyldes religion eller politikk. Han plasserer seg klart på «den politiske siden» ved å hevde at det er så mange strukturelle kilder til konflikt i regionen og i det internasjonale systemet at Midtøsten ville vært en meget urolig region også uten islam. For Fuller er islamismen primært en uttrykksform for dyptliggende konflikter som for noen tiår siden ville funnet et uttrykk i nasjonalistiske eller marxistiske ideologier», sier Thomas Hegghammer, terrorekspert og forsker ved FFI, nå post.doc. ved Princeton University, til Dagbladet.no.

Hegghammer mener Fullers hovedbudskap er at religion ikke er en like viktig forklaringsfaktor som man har hatt en tendens til å tro i årene etter 11. september.

- Fullers ideer er slett ikke nye - de har blitt fremmet av islamforskere og andre intellektuelle i mange år - men de får utvilsomt større gjennomslagskraft ved å bli presentert av en RAND-forsker med bakgrunn fra CIA, sier forskeren.

HAN FÅR STØTTE av  religionshistoriker og prosjektleder i høyresidens tenketank Civita, Torkel Brekke:

- Jeg er enig i hovedideen som trekkes opp i Fullers essay. Hadde ikke islam vært der, ville det vært en hel rekke andre konflikter. Jeg ville aldri finne på å si at en bestemt religion gjør at det er mer vold eller krig i verden. En religion kan brukes på 100 måter, sier Brekke til Dagbladet.no.

Han mener religion først og fremst blir viktig som element i konflikter der religiøse grenser mellom grupper overlapper med andre sosiale grenser, som nasjonale, språklige, etniske eller lignende.

- Jeg mener likevel ikke at man skal se bort fra den betydningen religiøse ideer kan spille i en konfliktsituasjon, som identitetsmarkør, men også som et verdensbilde å tolke en konfliktsituasjon ut fra, og av og til som motiverende kraft i seg selv, sier han til Dagbladet.no

- Fullers artikkel er viktig fordi den utfordrer et perspektiv som har blitt dominerende i vesten siden 11. september, nemlig at voldsnivået i Midtøsten og den islamistiske terrorismen er ideologisk drevet. I dette perspektivet knyttes de fleste av dagens problemer til islams angivelig reaksjonære eller voldelige natur. Dette perspektivet er tiltalende i sin enkelhet. Men hvis islam er kilden til volden, hvorfor oppsto den antivestlige islamistiske terrorismen på 1990-tallet og ikke før? Og hvorfor varierer voldsnivået så mye fra land til land i den muslimske verden? Og er egentlig voldsnivået så høyt i Midtøsten hvis vi sammenligner med dagens Afrika eller Europa før 1945, spør Thomas Hegghammer.

FORSKERNE HAR SINE meningsmotstandere. Hans Rustad, som driver nettstedet document.no, mener Fuller tar feil:

- Kontrafaktisk historieskrivning er tvilsom. Når man fjerner hele sivilisasjoner blir det meningsløst. Fullers misjon er åpenbart å vise at et imperialistisk Vesten - les idag: USA - ville vært like dominerende og aggressivt uansett, og ville utløst de samme motkreftene. La meg sitere fra Lee Harris: The Suicide of Reason: «Overalt hvor islam har spredd seg, har det forekommet en total og revolusjonær endring så grunnleggende at det er vanskelig å i det hele tatt forestille seg tider da land som Egypt og Iran ikke var muslimske», kommenterer Rustad til Dagbladet.no.

Han fortsetter:

- Fuller demoniserer Vesten for å kunne uskyldiggjøre islam. Når han skriver at det ikke finnes noe som antydningsvis kan minne om de folkemord som blant annet Vesten har opplevd, så beveger han seg i eventyrland. Hva med armenerne? Ephraim Karsh skriver det stikk motsatte av Fuller i boken «Islamic Imperialism»: «I motsetning til den allmenne oppfatning er det i Midtøsten imperiene ikke bare oppsto, men også har overlevd sine vestlige motstykker». Fullers essay bærer preg av den nye militante holdningen, som viser at islamismen er venstreradikalismens arvtaker. Venstreradikale som Fuller fryder seg over jihad-apokalypsen fra trygge professorater i USA. Forstemmende, mener Rustad.

498 TERRORANGREP ble ifølge Europol utført innenfor EUs grenser i 2006. Av disse var 424 utført av ulike separatistbevegelser, 55 av venstreekstreme grupper, 18 av diverse andre terrorister og bare ett utført av islamister.

Europeisk politi har avverget flere forsøk på terrorangrep, tallene viser likevel at det finnes mange andre terrorist-tradisjoner enn den islamske.

Fuller mener at terrorhandlinger har en lang og brokete historisk tradisjon forut for islamsk terrorisme, og ikke minst at marxismen og nasjonalisme er de ideologiene som kanskje mer enn noe annet har voldelig potensiale.

«Folk som motsetter seg undertrykkelse fra andre land trenger overbygning for å rettferdiggjøre sin kamp. Den internasjonale klassekampen er et godt utgangspunkt. Nasjonalismen enda bedre. Men best av alt er religion - der man appellerer til de høyeste makter for å legitimere sin sak», skriver Fuller.

- Verken Fuller eller andre av hans meningsfeller mener at den ideologiske dimensjonen er totalt irrelevant for forståelsen av for eksempel militant islamisme. Den «religiøse faktoren» gjør det sannsynligvis noe lettere å motivere selvmordbombere (selv om den slett ikke er noen forutsetning - mange sekulære grupper har brukt selvmordsaksjonister). Religion og teologi har også en viss betydning for gruppenes form og operasjonsmønster, sier Hegghammer.

Men de aller fleste jihadistgrupper kjemper for saker som har en klar politisk kjerne: frigjøring av territorium, regimeskifte, hevn for sitt folks ydmykelse og lignende, sier forskeren.

- Problemet er at jihadistgruppenes politiske agendaer er pakket inn i en språklig og visuell drakt som for oss i Vesten virker svært fremmed og ensbetydende med blind religiøs fanatisme.

«HUSK AT NÆR SAGT ALLE de grusomste hendelsene i det 20. århundret kom fra sekulære regimer: Kong Leopold av Belgias Kongo, Hitler, Mussolini, Lenin og Stalin, Mao og Pol Pot. De to verdenskrigene som oppsto i Europa har ingen parallell i den muslimske verden. [...]

Noen ønsker kanskje en verden uten islam hvor dagens konflikter ikke hadde oppstått. Men sannheten er at konfliktene, krisene og rivaliseringen i en slik verden trolig ikke ville vært stort annerledes enn i dag, avslutter Fuller.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

IMPERIALISME: Den kinesiske mur ble bygget mellom det 14. og det 17. århundre for å beskytte landet mot mongoler og tyrkere. Mongoler ville ødelagt sivilisasjonene i Sentral-Asia, tyrkerne ville erobret Anatolia, Balkan og mesteparten av Midtøsten også uten religionen, mener Fuller.
STØTTER FULLER: - Jeg er enig i hovedideen som trekkes opp i Fullers essay. Hadde ikke islam vært der ville det vært en hel rekke andre konflikter, sier Torkel Brekke.
VERDEN UTEN ISLAM?: Hvordan ville historien sett ut, spør Graham E. Fuller, og forsøker å tegne opp Midøstens historie uten den store verdensreligionen.
ORTODOKST MIDTØSTEN? En av de mest langvarige og bitre religiøse konfliktene i historien har vært mellom den katolske og den ortodokse kirken. Midtøsten uten islam ville trolig vært østlig ortodoks kristent, med Moskva som ideologisk sentrum, mener Fuller. Bildet viser Pave Shenuda III, leder for den koptiske kirken i Egypt.
MENER FULLERS ESSAY ER VIKTIG:</B> - Hvis islam er kilden til volden, hvorfor oppsto den antivestlige islamistiske terrorismen på 1990-tallet og ikke før, spør Thomas Hegghammer.
- FORSTEMMENDE: - Venstreradikale som Fuller fryder seg over jihad-apokalypsen fra trygge professorater i USA, sier Hans Rustad.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media