Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Hvit, vrang og vanskelig

Kåre Valebrokk (64) snakker ikke om følelser. Var det derfor han ikke fortalte ungene om bryllupet sitt?

- JEG SNAKKER ikke om følelser, buldrer Kåre Valebrokk i telefonen. Han er svært skeptisk til å bli portrettert.- Jeg er ikke noe mykt menneske.- Selv ikke når det nærmer seg jul?- Nei, selv ikke da.Allerede her holder det på å strande. Vi venter på det endelige avslaget mens Valebrokk tar pause for å renske opp i de hardt prøvede bronkiene sine. Han hoster som han lever, hardt og ubarmhjertig.- Hkasjdfaæ, unnskyld. Hva ville du spørre om da?- Lutefiskmiddagene på Theatercaféen.- Nææææææææi, nå må du gi deg. Det er så gammelt. - Vi kan godt snakke om noe annet. - Hm. La meg tenke på det. Ring meg i morgen.Dagen etter har han tenkt. - Greit. Du får komme da! Jeg skal faen meg ikke ha det på meg at jeg ikke stiller opp for Dagbladet. Jeg føler jo sterkt for mange ting, men jeg vil ikke nødvendigvis snakke om hva jeg føler for mine barn. Jeg er ikke god på sånn... huff... personlig sladder.Og vips, svinger Valebrokk fram almanakken og foreslår lunsj på sitt kontor.TV2-SJEFEN HOLDER kortene tett til brystet, og blottlegger seg ikke til offentligheten. Heller ikke til sine tre barn.- Forresten, jeg giftet meg i går, sa Valebrokk til ungene i 1988. De satt i bilen og ventet utenfor en butikk. Motoren var i gang, og Valebrokk tenkte at det i grunnen var et passende tidspunkt å formidle at han og den nye kona, Kirsti-Mette Ulrichsen, hadde vært innom rådhuset.- Nei, jeg ville vel ikke ha noe oppstuss. Så var det også et lite minneverdig bryllup. Har du prøvd å gifte deg i Oslo rådhus noen gang? 2,8 minutter tar det! - Orgelbrus og kirker er ikke din stil?- Åh, kom ikke her. Første gang giftet jeg meg i Kråkerø kirke med orgel og full fart. Det første ekteskapet holdt ikke så lenge. Ni år etter skilsmissen fikk Valebrokk ny ring på fingeren, da han giftet seg med sin tidligere sekretær. Men det er så lenge siden nå. På julaften åpner ungene og Kåre og ekskona presanger sammen. Noen ganger beveger han leppene til julesangene også. Kona Kirsti-Mette er blitt vant til å legge seg alene, men sier at det i det minste aldri er kjedelig å være kona til Kåre Valebrokk. Man vet aldri når han dukker opp. Skjer det noe alvorlig, er familien sikre på at han er der. Men vil de snakke om følelser, innimellom krisene, er han ikke rette instans. KÅRE VALEBROKK ER EN truet art. En redaktør av den gamle skolen, en bladfyk, den siste overlevende fra den tida da redaktøren, og ikke opplaget, farget avisenes sjel. I hver redaksjon mumles en myte om Kåre Valebrokk. Historier om den storrøykende, tweedbekledde, ruvende sørlendingen går videre til nye kull med sommervikarer. Helt usentimentalt kan vi slå fast at Valebrokk er en legende i norsk presse. I praksis var det han som oppfant den moderne næringslivsjournalistikken. Nå er han den øverste lederen i TV2. Antakelig den første TV-sjefen som ble ansatt mens han høylytt proklamerte at han aldri så på TV. Myten om Valebrokk er møysommelig bygd opp over mange år, og er omtrent som dette:Han røyker minst seksti Teddy om dagen. Drikker som en svamp. Ser helst at hans ansatte heller ikke spytter i glasset. Dristig, en cowboy som tør å ta sjanser. Arrangerer faglige seminar som ender med kanopadling i hotellets svømmebasseng. Hater steder uten asfalt og er konstant døden nær. Myten om seg selv har Valebrokk i sterk grad bidratt til selv, mens en samlet journaliststand opprettholder den. Nøyaktig slik han vil ha det. Da slipper han å snakke om alt det andre.- Ja, det bildet er topp. Akkurat sånn passe rufsete. Jeg gidder faen meg ikke å være et forbilde for alle. Det er verre for Bondevik. Når du framstår som Norges skikkeligste person, så venter pinadø folk at du skal oppføre deg sånn. Og det akter jeg ikke å gjøre, verken i dette eller neste liv.Nå kvier han seg for følelsesspørsmålene, mens han setter fram rundstykker og farris og røyker langt mindre enn ryktene sier. Kontoret på Karl Johan er tapetsert med samtidskunst, håndplukket av ham selv. Det han ikke får plass til her inne, danderer han i korridorene i TV2.- Skal du først komme med karakteristikker kan du skrive at jeg er sta og utålmodig.- Høres ut som en ufyselig fyr.- Ja, jeg er det, sier Valebrokk fornøyd og smiler før foldene i ansiktet faller tilbake på plass.- En grunnleggende, ufyselig fyr. DET FINNES EN ANEKDOTE Kåre Valebrokk liker å fortelle om seg selv. Blank løgn fra ende til annen, men han er blitt glad i den historien som kommer fra hans gode venn Jan Vincents Johannessen. Den handler om da Kåres mor gikk gravid. Fosteret var så stille. Moren ble bekymret og oppsøkte en lege for å se om det sto til liv.- Jajamensann, sa legen.- Han er ved god helse. Jeg hører han hoster.- Ha-ha, hører han hoster, sier Valebrokk og ler og rasper på sitt sedvanlige vis. Det er vanskelig å forestille seg at Valebrokk har vært barn en gang. Kanskje var han født med slips. I alle fall med en Teddy i klypa.En sjarmerende faen. Kanskje det er derfor man tilgir ham så mye, mener en tidligere kollega. Han er raus, morsom, på gode dager en anelse varm. Han blar opp tusenlapper for medarbeidere med pengetrøbbel. Skremmer vettet av sommervikarer, skjeller ut, forteller hvor skapet skal stå. Verst er det når han ikke sier noe, sier bekjente. Pausene. Stillheten. Som når man er kalt inn på kontoret, og Valebrokk drøyer et minutt med å si noe. - Er det slik, sier Valebrokk langsomt. Så oppsummerer han alt du sa kvelden før, etter de åtte halvliterne han spanderte, utlegningene dine om alt som var galt med redaksjonen. Han glemmer jo aldri, uansett tid på døgnet.- Forsto jeg det riktig, spør Valebrokk og holder deg fast med blikket. Han forsto riktig. Han gjør som regel det. Det skulle vært ei luke i gulvet på Valebrokks kontor der man kunne forsvinne.DET MEKTIGE FOLK her til lands ønsker seg aller mest til jul, er en invitasjon fra Kåre Valebrokk. Fra midten av oktober, sparker han i gang en serie lutefiskmiddager på Theatercaféen, femten i tallet. Regningen på 150 000 kroner tar TV2 med et smil. Konserndirektør Rune Indrøy hevder lutefisken er noe av det mest fornuftige kanalen bruker penger på hele året. Sittende finansminister er fast gjest og de statsministrene Valebrokk liker. Maktas julebord, kan du si. Med Valebrokk i midten. Det ryktes at statsråder har endret sine offisielle utenlandsprogram, for å rekke hjem til lutefisken.- Såpass kan jeg si, at det er veldig få som sier nei takk. De er jækla hyggelige de middagene. Men så inviterer jeg bare hyggelige mennesker. Trøkkepølsene får ikke komme. Han vil ikke nevne navn, men bekrefter at Eli Hagen ikke står på gjestelisten.- Carl kommer heller ikke. Fordi Eli ikke får komme. Hun når rett og slett ikke opp på prioriteringslisten min. Og siden Carl har så lite fritid, vil han ha med sin kone på slike ting. Det har jeg all respekt for, men skal han ha med følge, får han holde seg hjemme. Hvis alle skulle hatt med kona, måtte jeg hatt dobbelt så mange lutefiskbord. Det har jeg ikke lever til.Dagfinn Høybråten er heller ikke invitert. På grunn av den dumme røykeloven. Når Valebrokk ikke lenger får røyke på Theatercaféen, kan det søren meg være det samme. Han har forbitret seg på at ingen skal se ham fryse på trappa.- Jeg har et minne fra min barndom. Som liten ble jeg sendt av mor til butikken for å hente melk. På den tida helte de melka opp i medbrakte spann. Den eneste regelen fra Helsetilsynet, var at bikkjer ikke fikk bli med inn. Så utenfor min barndoms melkebutikk, sto det alltid fem, seks hunder bundet i ei takrenne. Akkurat den følelsen får jeg når jeg står utenfor Theatercaféen, sammen med en forhutlet flokk som røyker, bundet i takrenna. Bare å tenke seg hvordan Høybråten ville glise hvis han så meg stå på trappa. Ikke pokker om jeg skal jeg gi ham det. Men du kan skrive det, sier Valebrokk mens hans ivrig hamrer en pekefinger i lufta.- Skriv at jeg røyker som faen når jeg kommer ut!HVEM HADDE TRODD at denne mannen skulle lede hele TV2-skuta? Ikke hans mor, det er sikkert. I dag hadde han ikke kommet inn på Journalisthøgskolen.- Ikke med den artiumen. Den var louzy.Men Valebrokk har ei nese for business. På gymnaset solgte han juletrær med god fortjeneste. I 1967 startet agenturet Larsen & Valebrokk opp. Det importerte aggregater og hjelpemotorer til norske verft. Om natta var Valebrokk altmuligmann i Morgenbladets nattredaksjon. Etter hvert utvidet Larsen & Valebrokk virksomheten til å omfatte alt med stor motor. Bulldosere. Gravemaskiner. Ikke alltid med hell. Det er ingen hemmelighet at flere av Valebrokks transaksjoner og investeringer gjennom åra har endt i fiasko. Valebrokk kaller det «varierende suksess». Da han etter, varierende suksess, solgte sin del av bedriften i 1979, tok journalistikken ham tilbake. I imponerende fart gjorde sørlendingen seg bemerket, og endte opp som redaktør i Dagens Næringsliv seks år seinere. Da han sluttet, var opplaget firedoblet. Nyhetsjournalistene i TV2 møtte ham med stående applaus da han gjorde sin inntreden i 1999. Hans programerklæring var nyheter, nyheter, nyheter. Fremdeles markedsfører kanalen seg som Norges seriemester.- Jeg kunne ikke noe om TV da jeg begynte. Men jeg vet da faen, alt media er jo i grunnen samme sak. Jeg var nok ikke klar over hvor vanvittig billedavhengig nyheter på TV faktisk er. Hvor grunt man er nødt til å gå, for at det ikke skal ta så lang tid. Aller helst ville Valebrokk ha en hel time nyheter på TV2. Det fikk han ikke lov til da han startet. Nå, fem år seinere, har TV2 nylig sluppet nyheten om at «Tabloid» skal flyttes fram, like etter nyhetene. Så fikk ham nyhetstimen sin likevel.- Ja, etter mye bråk og spetakkel. Sta som jeg er, så fikk jeg den. Det er annerledes i TV. I Dagens Næringsliv tok vi dramatiske grep en gang i uka. Slik er det ikke her. Vi flytter litt på sendeskjema, styrer og steller litt. Dramatisk nok for en TV-stasjon, det.Bare det ikke blir kjedelig. Det har ikke Valebrokk tålmodighet til. Kjedelige ting gir ham makk. Derfor går han aldri i Operaen lenger.- Nei, fy faen. Historiene er så uutholdelig dårlige. Ikke glem at jeg er et avismenneske som er opptatt av godt fortalte historier. I Operaen dør de i kvarter etter kvarter. Fantastisk vakkert å høre på, bare jeg slipper å se dem. Det er det samme som å se «Peer Gynt» utendørs i regnvær. Prestens tale er storartet, men den tåler ikke vann.HAN FIKK TIDLIG motorsykkel. Likevel trakk ikke Kåre så mange damer i ungdomstida. Det bedret seg da han fylte seksti. Nå blir han overfalt av kvinner på gata i hytt og vær. Fjortisene vil ha autograf, førtisene tar bilder.- He he. Jeg vil heller at fjortisene skal få en autograf og synes jeg er hyggelig, enn at de blir sure og sier det er en jævla drittsekk som leder TV2.- Du sier de må se mer på TV?- Ja, det gjør jeg vel! Løp hjem til «Idol», sier jeg. Men som regel sitter de allerede foran skjermen uten min oppfordring.Valebrokk begynner å bli gammel, mener hans kone. Denne sommeren holdt han seg pent i ro på hytta på Sørlandet i tre uker.Tre uker er ny rekord. Vi har sjekket. Valebrokk nyter ikke stillheten. Noe må skje. Derfor hogger han ved på hytta. Han tenker bedre når han hogger. Han stabler vedkubbene opp under huset, langs veggene og i skjul. Selv om han ikke skulle kløyve en eneste kubbe til, ville han likevel ha nok ved til resten av livet. Ikke bare til seg selv, men også til alle naboer i en kilometers omkrets.- Jeg hogger ved som en gal. Men hva skal jeg gjøre da? Jeg synes det er noe forbanna dritt at et tre bare blir liggende hvis det er falt. Kanskje det er fordi mine forfedre var bønder. Ikke ser det pent ut heller. Faen heller, jeg liker å hogge ved. Da gjør jeg det. Når han først er på fjellet, og ikke hogger, skyter han. Valebrokk liker aller best å sitte dørgende stille på en stubbe og vente på reinen. Mannen som blir urolig hvis det blir for langt mellom Narvesen-kioskene, er faktisk en dyktig jeger.- Men så er vi et meget urbant jaktlag. - Hvordan da?- Vi reiser hjem tidlig hvis vi slipper opp for damaskduker.Sammen med lederen for jaktlaget, har Valebrokk i mange år drømt om den perfekte puben. Det skal være en ordentlig, engelsk pub. - Ved siden av risler en liten elv, mens et piletre bøyer seg utover overflaten. Puben er gammel, men velholdt, og innendørs brenner åpne peiser med eikeved, fabulerer han. Puben skal Valebrokk kjøpe når han ikke gidder å jobbe mer. Det er bare ett problem.- Den puben er jævla vanskelig å finne. Vi fant en som liknet, men det var ikke plass til å ha høner, helst hvite italienere, i bakgården, og da kunne det være det samme. Det samme skjer hver gang. Når han nesten finner drømmen, oppjusterer han kravene og fortsetter å lete.- Jeg er ikke god på å være ankommet. Jeg trives best underveis. Når jeg har fått noe til, må jeg videre. Den drømmen om puben i England, det er noe jeg pusler med. Jeg holder drømmen ved like, kan man si. Men jeg sørger alltid for at kravet er så høyt at jeg ikke finner den.HVIS IKKE ØYNENE, lungene, leveren eller andre sentrale funksjoner svikter, planlegger Valebrokk å holde koken til lyset slokkes. - Jeg holder koken så lenge jeg er i TV2. Føler jeg at jeg ikke har kok igjen, er jeg ute. I mellomtida brenner han sitt lys i begge ender og framholder en livsstil som ikke inkluderer filttøfler og urtete.- Legge om og legge om. Jeg røyker, men ellers lever jeg ganske normalt. Sover lite. Drikker kanskje litt for mye. Jeg er ikke i noe verre form enn andre.En nær venn sa hun aldri klarte å bestemme seg om det var dødsangsten eller dødsforakten som driver Valebrokk.- Jeg er redd det ikke er noen av delene. Jeg er drevet av livsglede og en grunnleggende optimisme. Paret med en god porsjon dumhet. For det er jo litt dumt. Synes du ikke? ingvild.wedaa.tennfjord@dagbladet.no

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media