Hvitt gull

Hvordan kunne den vesle bygda Myrkdalen bli en skidestinasjon over natta?

- Snøsikkert, kort vei fra byen og behagelig for en vanlig travel familie som har det hektisk nok fra før, sier Alexander Grieg (37).

Småbarnsfaren fra Bergen står nederst i skibakken sammen med barna Erik Alexander (8), Gabriel (5) og Veslemøy (3). Han har akkurat oppsummert grunnene til at de kjøpte seg hytte i Myrkdalen i fjor.

Det er de samme argumentene som går igjen hos de 260 hytte- og leilighetseierne i hyttebyen som dukket opp fra ingenting for fem år siden.

Og det er de samme argumentene som gikk gjennom gründer Even Hegboms hode da han så muligheten til å bygge en fjellandsby fra grunnen av, i en liten bygd med rundt 250 fastboende. Han kalte feltet Voss Fjellandsby, for å knytte navnet nærmere til den kjente vintersportskommunen.

Myrkdalen ligger tre mil utenfor Voss sentrum. For å komme hit, har vi kjørt i regn som plasker på vinduene, på en svingete vei under fjellsider med snø og is som henger truende over veibanen. Oppe på 450 meter over havet blir dråpene på mirakuløst vis forvandlet til snø. Den splitter nye landsbyen åpenbarer seg i fjellsida. Takene på rekkehus og hytter er nærmest usynlige bak brøytekanter langs veien, som snirkler seg sikksakk fra parkeringsplassen og oppover. Et par steder står visningsskilt fra eiendomsmekleren. Det bygges fortsatt i de nederste områdene. Oppover i åsen står SUV-er med bergensskilt parkert i carportene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tjukke, våte flak fester seg mykt til ansiktet. Det er to og en halv meter ned til bakken under oss. Det er dette de mener med snøsikkert. Og det var dette som fikk den utflyttede vossingen Even Hegbom (43) til å øyne mulighetene i det han selv kaller en forgubbet, sidrumpa bygd in the middle of nowhere.

- Det begynte med en tilfeldighet ved at jeg ble bedt om å se på noen ideer i forhold til å utvikle et sportsanlegg i Myrkdalen. Men et sportsanlegg alene er ikke noen forretning, det ville aldri i livet lønne seg. I stedet må vi tenke på stedet som en destinasjon, tenke boliger, forretninger, aktiviteter - og under det igjen ligger alpinlegget. Myrkdalen er snøsikkert, og du har 300 000 mennesker innenfor en kjøretid på to timer, sier Even Hegbom entusiastisk over telefonen på avslepent vossamål.

Han bor i Oslo og lever av investering og utvikling i distriktene. Voss var først, siden har han startet i andre fraflyttingstruede distrikter i Målselv, på Hallingskarvet og i Isfjorden.

- Jeg har reist Europa rundt og sett hvor flinke de er til å utvikle. Hvis de får det til på flatlandet i Finland, så er jeg rimelig sikker på at man kan få det til på et spektakulært sted, sier han.

Hegbom forteller ivrig om forarbeidet med konsekvensutredning, kartlegging av markedet og samarbeidet med lokalbefolkningen. Om hvordan han gikk rundt med mappa i hånda til hvert eneste finansnavn han hadde lest om i Kapital og Dagens Næringsliv. Han endte opp med tidligere bekjentskaper i Møller-gruppen (som nå heter Sektor) på partnersiden. I tillegg har han fått med investor Petter Grendahl i Grendahl Holding.

I lokalmiljøet har det blitt murret over at utbyggingen presenteres som et friskt tiltak fra lokale bønder, når det egentlig er store kapitalkrefter som står bak. Det vil ikke Hegbom høre på.

- Dette er navn jeg kjente fra før. Jeg har jobbet med forretninger siden åttitallet og har etablert et godt nettverk med pengesterke investorer, som jeg vet er langsiktige og har samme interesse som meg om å bygge opp og utvikle et samfunn, sier han.

- De lokale har fått fortrinnsrett til næringsvirksomhet, og mitt største ønske er at de faktisk skal få inntekter fra dette. Da vi presenterte prosjektet, var det 290 av 300 i lokalbefolkningen som signerte. Jeg sa tidlig at Myrkdalen skulle bli Vestlandets svar på Trysil, så det å tenke stort kommer nok naturlig for meg.

De store tankene har ikke forandret seg, i dag mener han fortsatt at Voss Fjellandsby kan bli et av de mest attraktive alpinanleggene i landet.

- Vi har noen gigantiske planer, dette har potensial til å bli virkelig svært, sier han.

De store planene innebærer blant annet utbygging av flere heiser oppe på fjellet, noe både det lokale naturvernlaget og andre har hatt innsigelser mot. Pål Erdal, tidligere leder i Voss Naturvernlag, understreker at Naturvernlaget ikke gikk mot fjellandsbyen som sådan, men at den siste innmarsjen i fjellet burde vært unngått.

- Prosjektet har eksplodert, det ruller nå av sin egen tyngde. Det er pussig at Fylkesmannens miljøvernsavdeling, som først sa nei, nå etter mye press går med på heis høyt oppe i fjellet. Samtidig setter de vilkår at det ikke skal settes opp løypepinner for vanlige skiløpere, sier Erdal.

- Det er også en villreinstamme som kalver i området. Hvordan heisen vil påvirke dem, vil vi ikke kunne se på mange år, sier han.

Naturvernlaget klaget på utbyggingen av den siste heisen og manglende overordnet plan overfor Fylkesmannen, men fikk ikke medhold.

- Villreinen har det aldeles utmerket, sier Even Hegbom.

- Vi ligger langt innenfor utmarksgrensa som er tegnet inn. Typisk for lille byråkratiske Norge å lage politisk surrball ut av ingenting, mener han.

I helgene blir innbyggertallet i den lille bygda godt over tidoblet. En helg i januar med 90 centimeter puddersnø og strålende sol, var besøkstallet oppe i 3500. Det er kaos på parkeringsplassen og lange køer i heisen. Familiene kommer for de barnevennlige forholdene, ungdommene elsker mulighetene for off piste.

- Gode forhold og garantert snø, sier Gøran Myrvold (27) med snowboard under armen.

Sist uke var han i bakkene i Østerrike, neste uke står Hemsedal på programmet. Men han tar likevel turen fra Bergen til lille Myrkdalen så ofte han kan, til tross for at det føles litt som å stå i barnetrekket igjen.

- Her snør det snøballer hele tida, det gir gode off piste-muligheter, gliser han.

Den populære løssnøkjøringen kom som en overraskende bonus på Fjellandsby-ledelsen. De har hele tida markedsført seg med en klar familieprofil, og har bevisst styrt unna «Hemsedal-segmentet», der pubtilbud og after ski har høyt prioritet.

I prospekttegningene for de nye leilighetene som bygges, er det tegnet inn små barn som bygger snømann utenfor inngangsdøra. Frode Flesland fra Bergen har tatt turen innom helgas visning i et av de nye rekkehusene. Han har reservert en enhet lenger nede på samme rad.

- Vi har mange venner rundt her, så vi vurderer seriøst å kjøpe. Nå har vi hatt båt i ti år, og barna er litt mettet på det. Vi liker å stå på ski alle sammen, og snøsikkerheten her er veldig god. Ikke må vi kjøre over en fjellovergang for å komme hit heller, sier han.

Tone Ravnanger fra Eiendomsmekler Vest nikker bekreftende. Hun har vært med på salg av hytter i Fjellandsbyen siden oppstarten og har observert hvordan prisene har steget underveis.

- Vi begynte å undersøke interessen i september 2001, og det viste seg at de solgte bra, så da var det bare å starte byggingen på nyåret 2002, sier hun.

- Det er noe nytt på Vestlandet, dette med å bygge opp hyttebyer helt fra grunnen av. Området var nærmest forlatt, og de første hyttene måtte tegnes og forklares. Nå er det ingen flere tomter igjen, og alle hyttene er solgt. Vi selger før vi klarer å lage nye prospekter, sier Ravnanger.

Prisene på leilighetene ligger mellom to og tre millioner kroner, og folk som vil selge hytta si videre kan regne med en pris fra fire millioner og oppover.

- Alt som bygges nå, er allerede solgt. Det som vises nå er klart til neste påske, sier hun.

I naboleiligheten sitter familien Andersen i sin splitter nye stue. De overtok i midten av desember, etter å ha kjøpt, nærmest på impuls, året før. Verdien har økt med omtrent 200 000 kroner siden den gang. Siden leiligheten sto klar har de vært her nesten hver helg, inkludert nyttårsfeiring med gjester og ti til bords. Flatskjermen var noe av det første som kom på plass, og de har fått tilpasset leiligheten etter eget ønske.

- Nå skal man jo ha det som hjemme på hytta, og kanskje vel så det, sier Trond Arild.

Barna på ni, 11 og 14 år klarer seg selv i bakken, som ligger rett nedenfor.

- Det er genialt, vi kan seile rett bort til skitrekket og seile rett tilbake igjen, sier Trond Arild.

- Det blir ikke for tett å leve så nært naboen da?

- Nei da, vi er sosiale av oss, og det er greit å kunne kjøre helt til døra. Så får vi også skikkelig vann, kloakk og kabel-tv. Varmekablene i gulvet lar vi stå på hele tida, så det er klart til vi kommer opp, sier han.

Ved siden av hyttefeltet går livet i Myrkdalen sin vante gang. Gårdbruker Arne Bystøl sin eiendom ligger rett ved siden av fjellandsbyen, han er én av få som har tatt til orde mot utbyggingen.

- Vi merker ikke så mye til alle de nye folka her i dalen, de holder seg mest i landsbyområdet rundt heisen, sier Bystøl.

Han er ikke prinsipielt mot hyttebygging i Myrkdalen, men reagerer på størrelsen til prosjektet.

- Jeg, og flere med meg, har hatt innvendinger mot hva og hvordan dette har skjedd, men vi har stort sett snakket for døve ører. Voss kommune sier at dette feltet er så tett at de ikke trenger bakgrunnsareal, andre steder krever 50 dekar for ei hytte. Det er nesten komisk at de ikke stiller krav til det, når så mye folk samles på ett sted, sier Bystøl.

Han bekymrer seg også for villreinstammen, som Norge som nasjon har forpliktet seg til å ta vare på.

- Det er pengene som styrer. Stadig nye prosjekter dukker opp, og i samarbeid med kommunen får de tak i arealene de trenger. Det er greit til samfunnsformål, men når det handler om å fremme rent private, kommersielle interesser, blir det feil, sier han.

Sett fra dalen, mener han det er skuffende hvor lite vekst fjellandsbyen har tilført lokalsamfunnet. Den tilflyttingen og oppblomstringen som ble forespeilet, har han ikke merket noe til.

- Folketallet synker, og nå skal skolen også legges ned, sukker han.

Da Even Hegbom skulle sikre seg tomter for å begynne drømmeprosjektet sitt, fant han opp en modell som han er svært stolt av. Det hele går ut på å få alle de aktuelle grunneierne til å slå seg sammen.

- Tomtene ligger ofte tett inntil hverandre med små avstander. Derfor fikk vi de seks grunneierne til å slå seg sammen til én pool, vi kunne ikke forholde oss til mange enkeltaktører. For å unngå misunnelse og krangling, stilte vi krav om at disse seks skulle dele likt, uansett hva som havnet på eiendommen deres. Det var nøkkelen til hele suksessen, sier Hegbom, som nå benytter seg av liknende framgangsmåte hver gang han starter et prosjekt i Bygde-Norge.

- Noen ble tilbudt å være med, men takket nei. Jeg vil tro at mange av dem angrer i dag, sier han.

Voss kommune har hele tida vært positive til utviklingen i Myrkdalen, og ordfører Gunn Berit Lunde Aarvik (Ap) synes det er flott hva de har fått til i den lille bygda.

- Jeg har gått mye på ski der oppe, og nå kjenner man seg nesten ikke igjen. Det er en fjellandsby i ordets rette forstand. Jeg må også få skryte av folk i dalen som har klart dette, et slikt prosjekt maner til samhold. Ringvirkningene med arbeidsplasser på hotell, skiskole og håndverkere er helt klart til stede, og det har også blitt fortgang i arbeidet med tunnelen opp dit, for å ta imot massene, sier Linde Aarvik.

- Jeg tror fjellandsbyen har hjulpet Myrkdalen til å overleve, sier hun.

Midt i hyttefeltet står Terje Lie og måker snø av bilen foran ei hytte som skiller seg markant ut fra mengden. Den er rund, gråmalt med knallfargede karmer. Taket er skrått, men heller ned mot midten i stedet for omvendt. Et friskt pust midt blant nybygget, smårutet bonderomantikk.

- Vi trenger vel ikke late som om vi bor på en husmannsplass fra det forrige århundret heller, sier Terje Lie.

- Men snakk med samboeren, det er hennes hytte!

Gerd Ledel Sivertsen slipper oss inn og forteller at det har vært en del reaksjoner fra folk i fjellandsbyen.

- Noen ville at vi skulle male over karmene. Men vi ville vise at vi lever i den tida i lever i. Det finnes ikke noen tradisjoner for tømmerhytter på Vestlandet, sier hun.

Hun var tidlig ute og kjøpte tomt, og fikk hytta tegnet av arkitekt og kunstner Arne Ingvaldsen. Da fritidsboligen sto ferdig for to år siden, var det fremdeles nokså tomt rundt. Nå står hyttene tett, men familien har fortsatt utsikt over dalen.

- Her er det plass til både barn og barnebarn. Vi er her minst hver 14. dag, og hele feriene. Det blir et lite pust i hverdagen. Og vi bruker bare to timer opp fra Bergen, sier Ledel Sivertsen.

Nede i den moderne varmestua, der de i tradisjonell stil selger mat og kakao og Shania Twain synger over anlegget, sitter markedsansvarlig i Voss Fjellandsby, Per Berge, og ser framover.

- Det er samfunnsplanlegging, dette her. Det har blitt mye større enn vi trodde. I dag har vi 200 senger til utleie, det er altfor lite. Vi kunne sikkert leid ut tre ganger så mye, sier han.

Utenfor strekker skibakken seg 650 høydemeter opp til toppen. Planene dreier seg om flere heiser, flere overnattingsplasser, butikker, restauranter og generelt alt man trenger for å klare seg i en fjellandsby.

For Even Hegboms del, var det ekstra spesielt å få til dette akkurat på Voss. Og vossingene hyller ham for jobben - for et par år siden ble han kåret til årets navn i lokalavisa Hordaland.

- Klart det har noe å si at dette er hjembygda. Samfunnet var i resesjon, det var liten utvikling å spore. Det er mange som ikke tror på meg når jeg sier at det er noe annet enn penger som motiverer meg. Men for meg er det fryktelig, fryktelig, fryktelig deilig å føle at man har vært til nytte i livet. Det føler jeg i forhold til Voss og Myrkdalen, sier Hegbom.

- Tidligere har det blitt sagt i flere sammenhenger at på Voss får man ikke til noe. Det gir meg et kick å motbevise det.

Denne saken står på trykk i dagens Dagbladets Søndag. Du kan lese flere saker fra Søndags-magasinet på denne samlesiden.

gda@dagbladet.no

Paddehatter: Voss Fjellandsby har ambisjoner om å bli Vestlandets svar på Trysil.
Nykjøpt: Vibeke og Trond Arild Andersen i sin nye leilighet med barna Mats (14), Henriette (9) og Charlotte (11).
Fornøyd: Markedsansvarlig i Voss Fjellandsby, Per Berge, smiler over suksessen. Anlegget fortsetter videre opp på fjellet bak ham.
Barnevennlig: Lea Celine Kråkemo (16 mnd.) representerer kjernemarkedet til fjellandsbyen: bergensk og barn.
Kø: Brødrene Erik Alexander (8) og Gabriel (5) følger etter lillesøster til barnetrekket. Familien stortrives i den nye landsbyen - sommer som vinter.
Snøsikkert: Hyttebyen gir grunnlag for ekstrainntekt for Myrkdalens fastboende. Blant annet er det 250 tak som må måkes jevnlig.
Pudderpatrioter: Alpinanlegget tiltrekker seg ikke bare småbarn. Gøran Myrvold (27) og Robby Whittaker (29) kommer for store mengder pudder og gode forhold for off piste.
Skole: Instruktør Malin Andreassen (18) viser Julia Skår (6) hvor skiene skal peke. Skiskolen startet med én instruktør, nå er de 27. Jill Garen, sjef for skiskolen, lo først da hun hørte det skulle åpnes heis i Myrkdalen. - Dette var jo bare bondelandet, sier hun.
Rutinert: Alexander Grieg og dattera Veslemøy (3) flyttet inn i påsken i fjor. Etter en time med instruktør, står Veslemøy nå alene i bakken.